Frps Åshild Bruun-Gundersen har foreløpig ikke et flertall bak seg når hun ønsker å lovfeste større muligheter for lokale opptaksregler på høgskoler og universiteter. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Frps Åshild Bruun-Gundersen har foreløpig ikke et flertall bak seg når hun ønsker å lovfeste større muligheter for lokale opptaksregler på høgskoler og universiteter. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Regjeringen har ikke flertall for lokalt styrte opptakskrav

Opptak. Frp mener lov som tillater lokale opptaksregler kan få fart på studentene. På UiO sier de at de ser en sammenheng mellom svake inntakskarakterer og frafall, mens Arbeiderpartiet sier de ikke tror på forslaget som en universalnøkkel for dagens utfordringer.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Nye lovforslag

Tirsdag 22. mai overleverte utdannings- og forskningkomiteen sin innstilling på en rekke nye lovforslag til universitets- og høgskoleloven.

Sentrale punkter er:

  • Det skal utarbeides sensorveiledning til alle eksamener for å ivareta studentenes rettssikkerhet med hensyn til sensurering av eksamener.
  • Dersom det er gitt en samlet karakter for skriftlig og muntlig prøve, og hvor den skriftlige delen er påklaget, må det avholdes ny korrigerende muntlig prøve ved endret karakter på den skriftlige delen.
  • Dersom karakteren ved ny sensur etter klage over eksamenskarakteren, er endret to karakterer eller mer, pålegges utdanningsinstitusjonen å foreta en ytterligere vurdering av hvorvidt sensurene er gjort i samsvar med fastsatte retningslinjer og prinsipper, før endelig karakter fastsettes.
  • Studenter vil få individuell klagerett ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter ved klage på gruppeeksamen vil kun få virkning for den eller de som har klaget.

Kilde: Uf-komiteen, Marianne Synnes​

Nye tall fra Tilstandsrapporten for høyere utdanning tilsier at bare 3 av 10 studenter på Universitetet i Oslo fullfører på normert tid. Universitetet i Bergen har nesten like svak tall på dette området. Landsgjennomsnittet for statlige høgskoler og universiteter er 47 prosent, eller nesten 5 av 10 som fullfører i henhold til oppsatt studieplan.

Regjerings-partiene må også nå gå i sin egen politikk og ikke legge ansvaret på studentene.
Nina Sandberg
Stortingsrep. Ap

Fremskrittspartiets ps Åshild Bruun-Gundersen sa nylig i Khrono at et forslag om at de høyere utdanningsinstitusjonene kan innføre strengere opptakskrav eller innføre motiviasjonssamtaler med potensielle studenter kanskje kunne løse noen av utfordingene med lav fart på studiene og frafall ved høgskoler og universitet.

Les også: Mener ny lov kan hjelpe UiO med trege studenter

Ikke flertall på Stortinget

Forslaget kommer fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, men de har foreløpig ikke flertall i Stortinget for forslaget.

Institusjonene selv er mest positive. Bare tre sa tydelig nei i høringsrunden for de nye lovforslagene som ble overlevert fra Utdannings- og forskningskomiteen til Stortinget tirsdag.

De tre institusjonene som sa nei var UiT Norges arktiske universitet, Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet.

Les også: Flere nye forslag til uh-loven

— Ikke legg ansvaret på studentene

Nina Sandberg er Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning og forskning.

— Frp skylder på studentenes faglige grunnlag og motivasjon, men den nye adgangen i Universitets- og høyskoleloven til å stille utfyllende spesielle opptakskrav blir neppe noen universalnøkkel for breddeuniversitetenes studentprogresjon, mener Sandberg.

Hun trekker fram at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett satte av midler til bedre oppfølging av studentene og av utdanningskvaliteten, og i behandlingen av Kvalitetsmeldingen trekker hun fram at Ap foreslo levekårsundersøkelse blant studenter, utredning av mentorordning i høyere utdanning, studentombud, ba regjeringen lage en strategi for digitalisering i sektoren, og felles nasjonale rammer for et meritteringssystem for utvikling av god undervisning.

Vi vurderer både opptaks-prøver, intervjuer og strengere seleksjon ved inntak.
Gro Bjørnerud Mo
Prorektor, UiO

— Regjeringspartiene har stort sett stemt imot eller kommet motvillig etter. Det er fint at statsråden vil lytte til studentene på UiO for forklaringer, men regjeringspartiene må også nå gå i sin egen politikk og ikke legge ansvaret på studentene, sier Sandberg.

— Regjeringen må ta ansvar

Sandberg trekker fram at når institusjonene blir større, blir det desto viktigere at regjeringen tar sitt ansvar for innholdet i utdanningen.

— Den har mye å hente på en gjennomtenkt politikk for bedre undervisningskvalitet, oppfølging av studentene, studentvelferd, infrastruktur, med mer, sier Sandberg.

Hun sier at Arbeiderpartiet har vært bekymret over at regjeringen i en årrekke har foretatt flate kutt ved lærestedene.

Nina Sandberg, Arbeiderpartiet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Nina Sandberg, Arbeiderpartiet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Dette svekker studiekvaliteten. I tillegg har de samme partiene stemt ned forslag som ville bidratt positivt til studiegjennomføring, sier hun.

Har dokumentert lavt karaktersnitt=mer frafall

Prorektor for utdanning på Universitetet i Oslo (UiO), Gro Bjørnerud Mo, forteller at UiO har gjennomført flere undersøkelser som dokumenterer forholdet mellom frafall og dårlige karakterer fra videregående.

— Sammenhengen er sterkest for studenter med de svakeste forkunnskapene. I tillegg ser vi at eldre studenter fullfører i mindre grad enn de yngre, sier Mo og legger til:

— UiO har mange studenter og en svært bred studieportefølje. Flere fag er vi er alene om å tilby i Norge.

Mo er også opptatt av å presisere at UiO har mange av landets aller sterkeste studenter, og noen av landets mest attraktive studietilbud, men også noen grupper med et svakere utgangspunkt for å lykkes.

— Vi tilbyr profesjonsstudier med svært høy gjennomføringsgrad, men har også studieprogram med lav gjennomføring. Denne heterogeniteten preger våre resultater, og gir UiO en helt annen profil enn for eksempel NHH, sier Mo.

Gro Bjørnerud Mo. Foto: UiO
Gro Bjørnerud Mo. Foto: UiO

Khrono sammenlignet resultatene for nettopp NHH og UiO, og Mo sier til dette:

— Det må understrekes at dette er svært ulike institusjoner. Denne våren har vi på UiO, både i styret og med dekanene, startet diskusjoner om ulike tiltak for bedring av gjennomføringen. Vi vurderer både opptaksprøver, intervjuer og strengere seleksjon ved inntak. Sagt med andre ord: vi er allerede i gang med arbeidet som har blitt diskutert i Khrono den siste tiden.

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre:

Her er forslaget som regjeringspartiene ønsker seg flertall for, men som de ikke har støtte for så langt:

Universitets- og høyskoleloven § 3-6 femte ledd skal lyde:

(5) Departementet kan i forskrift fastsette spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig. Styret ved universiteter og høyskoler kan i tillegg i forskrift fastsette egne, strengere, spesielle opptakskrav til enkeltstudier når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig. ​ Forslag til nye opptakskrav må sendes på ordinær høring og må kunngjøres senest tre år før søknadsfristen for det aktuelle studiet går ut. Departementet kan pålegge institusjonene å samordne sin praksis.