Mener ny lov kan hjelpe UiO med trege studenter

I dag leverer utdannings- og forskningskomiteen sin innstilling til Stortinget på en rekke nye lovforslag til universitets- og høgskoleloven.

Les også: Flere nye forslag til uh-loven

Et av forslagene åpner for at institusjonene kan innføre strengere opptakskrav på utvalgte studier enn det er generelt. Samtidig kan de kan innføre motivasjonskrav eller avholde intervjurunder med studentene.

Fram til nå har institusjonene bare kunnet prøve ut slike løsninger som forsøksprosjekter etter godkjenning fra departementet.

— Kan hjelpe de med trege studenter

Åshild Bruun-Gundersen sitter i Utdannings- og forskningskomiteen for Fremskrittspartiet. Hun har fått med seg tallene som viser at særlig de to store breddeuniversitetene Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen sliter med svak gjennomstrømming på studier og generelt stort frafall.

Tilstandsrapporten for høyere utdanning viser at bare 3 av 10 studenter på UiO fullfører på såkalt normert tid.

Snittet i sektoren er drøye 47 prosent, nesten 5 av 10.

Les også: UiO-studenter fullfører mye sjeldnere etter oppsatt plan

— Jeg tenker at UiO både kan ha en del å hente på å vurdere om de skal stille strengere krav på enkelte studier, men det måtte også være bra å se på om man kunne stille motivasjonskrav eller faktisk gjennomføre intervjuer med søkere, sier Bruun-Gundersen.

Hun legger vekt på at den nye loven gir mulighet til å gi studentene et tydelig signal om hva slags faglig utgangspunkt de må ha for å klare studiet.

— Ved å rekruttere studenter som er sterkere faglig, vil trolig også flere fullføre studiene på normert tid, sier hun.

Knapt flertall for muligheter på opptakskrav

De nye forslagene i universitets- og høgskoleloven ble sendt på høring i september 2017, med svarfrist i desember.

Også på dette punktet om mulighet for strengere opptakskrav var det sprik i synspunktene mellom institusjonene:

• 7 sa ja: Universitets- og høgskolerådet, Dronning Mauds Minne Høgskole, Høyskolen Kristiania, Lovisenberg Diakonale Høgskole, Nord universitet, Norges handelshøyskole og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU.
• 4 sa tja: VID vitenskapelige høgskole, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, NTNU
• 3 sa klart nei: UiT Norges arktiske universitet, Høgskolen i Innlandet, Høgskulen på Vestlandet

Les også: Sier ja til sensorveiledninger, men sprik på andre punkter

Vil se sammenheng mellom opptakskvalitet og frafall

Einar Lie er professor på Universitetet i Oslo.

På sin facebookprofil i dag er han opptatt av noen av de samme problemstillinger som Bruun-Gundersen. Han skriver blant annet:

«Noe som ville vært interessant, er et plott mellom opptakskvalitet og frafall. Dette er ikke noe sentralt poeng i saken. Men Norges handelshøyskole (NHH) har et opptakskrav på omkring 5,4 fra videregående skole. UiO har mange store studier med svært lave krav til opptak. Og det er ikke medisin som trekker frafallsprosenten opp, for å si det slik.»

Og han legger til:

«Ingen i sektoren snakker noe særlig om dette - mest fordi man ikke vil gi inntrykk av at man skylder på eksterne forhold og studentene selv ved stort frafall. Men det er liten tvil om at det er en sammenheng mellom opptakskvalitet og frafall. Korrigerer man for hvilken kategori studiet er finansiert i (de aller billigste humsam-studiene vs. de vi velger å bruke penger og lærekrefter på), vil jeg tro at svært mye er forklart.»

— Ikke helt sammenlignbare

Johan Giertsen er professor på det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen (UiB). Han spør i en kort kommentar om NHH og UiO egentlig kan sammenlignes, slik Khrono gjør i sin artikkel om trege UiO-studenter.

Les også: UiO-studenter fullfører mye sjeldnere etter oppsatt plan

På UiO fullfører 3 av 10 på normert tid, på NHH er det drøyt 6 av 10 som gjør det samme.

— NHH er på størrelse med et (lite?) fakultet ved UiO, og NHH har en homogen studentmasse. De store breddeuniversitetene har en annen profil som gjør at denne sammenligningen blir mindre treffende, mener Giertsen.