Oppsagt forsker tapte rettssak mot UiO 

Forskningslederen ble oppsagt etter at fire stipendiater som hun var veileder for og nærmeste leder til, varslet mot henne. 

Hun saksøkte staten og krevde oppsigelsen kjent ugyldig, men tapte i Oslo tingrett. Dommen falt 7. oktober. 

Det var i oktober i fjor at universitetet sa opp den utenlandske forskeren fra hennes stilling som leder for en forskningsgruppe på et forskningssenter ved Det medisinske fakultet. Hun har jobbet ved UiO siden 2016.

I en rapport, en såkalt «faktaundersøkelse», konkluderte Kluge Advokatfirma med at hun gjentatte ganger har hatt en «uakseptabel adferd» overfor flere stipendiater hun har hatt veilednings- og personalansvar for. 

Ifølge UiO kan oppførselen hennes overfor stipendiatene karakteriseres som trakassering. UiO mente også hun har utsatt en av sine stipendiater for ulovlig gjengjeldelse, etter at han varslet mot henne. 

Mandag falt dommen fra Oslo tingrett. 

Den konkluderer med at oppsigelsen var gyldig. Forskeren må også betale 355.255 kroner i saksomkostninger.

Khrono har vært i kontakt med hennes advokat Ingvild Opøien. Hun har foreløpig ingen kommentar, og kan ikke si om hennes klient vil anke. 

rettssak

— Det virker som man har lett etter ting som kan brukes mot henne

— Brutt plikten til forståelse og respekt 

Forskningslederen ble oppsagt for å ha krenket sine tjenesteplikter. 

Oslo tingrett har konkretisert disse pliktene til blant annet å handle om å behandle sine stipendiater med forståelse og respekt, og ikke snakke nedlatende til dem.

«Retten finner det bevist at hun har brutt denne plikten gjentatte ganger, blant annet ved å snakke til (og om) stipendiatene på en måte som er nedlatende, latterliggjørende og/eller sårende», står det i dommen. 

Retten mener kvinnen forstod, eller burde ha forstått, hvordan hun ble oppfattet av stipendiatene. Hun har også fått mange tilbakemeldinger på sin kommunikasjonsform og lederstil, og har også blitt tilbudt veiledning, skriver Oslo tingrett.

I dommen står det også at hun «ved flere anledninger har misbrukt det asymmetriske maktforholdet som eksisterte mellom henne og stipendiatene». 

Vanligvis har en oppsagt krav på å få stå i stillingen sin til en rettskraftig dom foreligger. Det betyr at hun fortsatt er ansatt ved UiO.

Men staten ba om at hun likevel ikke skulle få fortsette. Dette fikk den medhold i. Retten kommer til at oppsigelsesvedtaket skal gjelde fra 15. oktober. 

forfatterskap

Strøk stipendidat fra forfatterlista og ble felt for vitenskapelig uredelighet

Går gjennom flere hendelser

Varslingsrapporten gjør rede for en rekke hendelser som senere dannet grunnlaget for oppsigelsen. I dommen gjennomgås noen av dem.

For eksempel et gruppemøte i september 2020 der en ph.d. holdt en presentasjon for forskningsgruppa.

Forskningslederen reagerte på at ph.d.-en var dårlig forberedt, og kom med utsagn som ph.d.-en fant støtende.

For eksempel spurte hun, underveis i presentasjonen, de andre stipendiatene: «Forstår noen hvordan dette er relatert til presentasjonen?».

«Hva er poenget med å avtale gruppemøter tre uker eller en måned i forveien? Du gjør alt siste minutt. Jeg spør dere alle. Seriøst, hva er poenget?», sa hun før hun forlot møtet.

I retten forklarte forskningslederen at uttalelsene må sees i sammenheng med at presentasjonen holdt lavt nivå og at hun gjentatte ganger hadde oppfordret stipendiatene — og denne stipendiaten spesielt — til å forberede seg skikkelig.

Retten mener imidlertid at hennes tilbakemelding var «unødvendig nedlatende og sårende». 

For eksempel framstår det som en unødvendig uthenging av stipendiaten å spørre resten av gruppen om det er noen som forstår relevansen av det hun snakker om, skriver Oslo tingrett.

«Katastrofe»

En annen gang snakket hun nedlatende om doktorgradsarbeidet til to stipendiater som ikke var til stede. Hun skal blant annet ha sagt at en innlevering var en «katastrofe».

«Etter rettens syn er det ikke akseptabelt at en veileder omtaler egne stipendiaters arbeid på denne måten. Retten finner det spesielt kritikkverdig at uttalelsene ble framsatt i et gruppemøte uten at de aktuelle stipendiatene var til stede og kunne forsvare seg», står det i dommen.

Selv var forskningslederen opptatt av at uttalelsene hennes må settes i kontekst, og at hennes kritikk av stipendiatene var berettiget. For eksempel viste hun til e-poster og opptak der stipendiatene innrømmet at deres prestasjoner var for dårlige. 

rettssak

— UiO presser meg til å innrømme ting jeg aldri har gjort

— Misbrukte sin stilling

Men Oslo tingrett skriver at hennes argumentasjon om kontekst ofte handler om å forklare retten hvorfor en krass uttalelse ut fra konteksten var på sin plass. 

Den kan ikke se at «denne formen for kontekstualisering gjøre det berettiget for en veileder å snakke til stipendiatene på en måte som oppleves nedlatende, latterliggjørende og/eller sårende.»

Retten mener videre at det er flere eksempler på at forskningslederen misbrukte sin stilling ved å straffe stipendiater som gjorde ting hun ikke likte.

For eksempel at hun avviste en stipendiat, som banket på døren hennes, etter at hun hadde vært med på å skrive en e-post til lederen om kommunikasjonsformen hennes. 

Varslet mot sin nærmeste leder

Forskningslederen varslet også mot sin nærmeste leder. Med henvisning til UiOs retningslinjer for varslingssaker, nektet hun å forholde seg til lederen. Dette mener UiO er ordrenekt, og alene oppsigelsesgrunn.

Retten fastslår at hun uansett ikke hadde grunnlag for å nekte å forholde seg til lederen etter at varslene fra stipendiatene var undersøkt, og at dette utgjør et brudd på hennes tjenesteplikter.

Den oppsagte forskningslederen brukte mye tid i retten på å kritisere at UiO brukte advokatfirmaet Kluge til å undersøke varslene.

Retten mener kritikken framstår som «noe merkelig». Dette skjedde nemlig fordi forskningslederen selv hadde varslet på universitetets personalavdeling, og hun ba om at personalavdelingen ikke skulle være involvert i oppfølgingen av stipendiatenes varsler.

Retten skriver at den er enig i noe av hennes generelle kritikk av denne type undersøkelser, men understreker at den skal gjøre en selvstendig vurdering.

rettssak

Regjeringsadvokaten: — Hun mangler evne til å håndtere menneskelig samhandling