rettssak

— Det virker som man har lett etter ting som kan brukes mot henne

Den oppsagte forskningslederen ved Universitetet i Oslo møtte mandag universitetet i retten. Før stipendiatene hennes varslet mot henne, hadde hun vært involvert i flere andre konflikter.

Det virker som arbeidsgiver hadde bestemt seg for at de ville bli kvitt forskningslederen, mener hennes advokat Ingvild Opøien.
Publisert Sist oppdatert

En leder for en forskningsgruppe ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) har blitt oppsagt. Det skjedde etter at fire doktorgradsstipendiater hun var veileder for og nærmeste leder til, varslet mot henne høsten 2022.

Forskningslederen har gått til sak for å få kjent oppsigelsesvedtaket ugyldig, og krever økonomisk oppreisning.

Mandag møttes partene i Oslo tingrett. Det var trangt i den lille salen, fem tilhørere måtte sitt på gulvet da rettssaken startet. 

Bakgrunn fra Harvard 

Varslene handlet blant annet om at hun skal ha hatt en latterliggjørende, nedlatende og uvennlig kommunikasjonsform overfor stipendiatene.

I sitt innledningsforedrag minnet hennes advokat Ingvild Opøien om akademias særegenheter som arbeidsplass, at det kan være tøft å være stipendiat, og om den akademiske ytringsfriheten. 

— Hun har brukt veldig mye mer tid på veiledning og kontakt med stipendiatene enn det som har vært vanlig. Hennes mål har vært å få studentene gjennom et løp, sa hun.

Opøien nevnte at forskeren har bakgrunn fra blant annet Harvard og har en internasjonalt tenkemåte. 

Forskningslederen, som har jobbet ved UiO siden 2016, vet hvor krevende det er å være ph.d.-student, sa Opøien.

— Det er et stort press, høy arbeidsbelastning og stress. Det er nesten som en unntakstilstand. Det påvirker også studentenes opplevelser av de belastningene de har, og kanskje de er litt vare for kritikken de får. De skal lære å få kritikk og imøtegå den, og det kan kanskje også føles belastende.

Granskingsrapport: Trakassering av ph.d.-er

En ekstern gransking, en såkalt «faktaundersøkelse», konkluderte blant annet med at forskningslederen hadde trakassert stipendiatene og gjengjeldt en varsler. 

Det var 20 enkelthendelser som utgjør trakassering eller annen grenseoverskridende atferd, ifølge rapporten fra CMS Kluge Advokatfirma, som UiO har rammeavtale med. 

Stipendiatene og andre i forskergruppa ble intervjuet av Kluge, og forskningslederen forklarte seg skriftlig. 

Granskingsrapporten danner grunnlaget for oppsigelsen.

— Ville kvitte seg med ansatt 

Advokat Ingvild Opøien mener rapporten framstår som et bestillingsverk.

Hun sa at en første, innledende undersøkelse av et varsel konkluderte med at forskningslederen ikke hadde gjort noe kritikkverdig.

En tidligere evaluering hadde også konkludert med at arbeidsmiljøet i gruppa var utmerket. 

— Det framstår som det er andre føringer som ligger til grunn, at arbeidsgiver vil kvitte seg med en veldig tydelig ansatt som står på sine rettigheter, men som det ikke er noe å ta på. Og så inviterer man de øvrige i gruppa til å varsle, personer som egentlig ikke ville ha varslet, sa hun.

— Det virker som man har lett etter ting som kan brukes mot henne.

Advokaten mener for eksempel det ikke er troverdig at de intervjuede stipendiatene kunne gjengi ordrette sitater fra forskningslederen flere måneder etter at ordene falt. Hun sa også at rapporten gjengir episoder og uttalelser uten å gi kontekst.

— Ble du innlagt på sykehus?

Opøien brukte noe tid på å gjennomgå hendelsene omtalt i rapporten.

For eksempel da gruppa feiret en stipendiat som nettopp hadde disputert, og denne ph.d.-en rådet de andre til å tenke på helsa og ikke stresse så mye. Forskningslederen skal blant annet ha sagt at dette var et dårlig råd: 

«Jeg visste ikke at du var så stresset. Ble du innlagt på sykehus? Kom ambulansen? I så fall fortalte du ikke det til meg», skal hun ha sagt.

Advokaten sa at bemerkningen var ment humoristisk.

— Å problematisere en dialog fra en slik setting, virker veldig underlig. Det er ikke noe å ta opp i en varsling eller en granskingsrapport. Da ligger alle veiledere i Norge veldig tynt an, sa hun. 

Konkret ble forskningslederen sagt opp på grunn av kommunikasjonen hennes overfor stipendiatene, for at hun skal ha gjengjeldt en varsler og for ordrenekt, ved at hun nektet å forholde seg til sin nærmeste leder.

Universitetsstyret vedtok i oktober i fjor å si henne opp etter statsansattelovens § 20, som sier at statsansatte kan sies opp hvis de «gjentatte ganger har krenket sine tjenesteplikter».

Flere tidligere konflikter 

— Varslene i 2022 kom ikke ut av helt ut av det blå, sa regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø i sitt innledningsforedrag.

Han sa at det «ulmet» rundt forskningslederen i flere år og ga noen eksempler på konflikter på universitetet hun har vært involvert i.

Blant annet en konflikt med IT-avdelingen i forbindelse med innkjøp og installering av utstyr, der det ble holdt et møte der kommunikasjonsformen hennes var tema.

I en annen e-post skal hun ha beskyldt lederen sin for «mafia style intimidation», «backstabbing» og «systematic abuse».

— Varslene i 2022 kom ikke ut av helt ut av det blå, sa regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø i sitt innledningsforedrag.

Stipendiater sluttet

Sommeren 2018 tok to av hennes stipendiater og en vitenskapelig assistent kontakt med kontorsjefen på forskningssenteret for å klage på hennes adferd og kommunikasjonsstil.

— De beskrev manglende veiledning, etterfulgt av utskjelling, for å ha gjort småfeil. Og de opplevde det som et «lotteri» om hun hadde en god dag eller ikke, skrev kontorsjefen i en e-post til fakultetsdirektøren etter møtet.

To stipendiater sa opp stillingene sine. I oppsigelsen knyttet den ene dette til «måten du leder gruppa di på».

Stipendiatene mente også at forskningslederen gjengjeldte oppsigelsen ved å endre forfatterrekkefølge på artikler de samarbeidet med henne om. 

Disse tidligere konfliktsakene er ikke en del av oppsigelsesgrunnlaget til forskningslederen. 

Men som Khrono har skrevet, ble hun også tidligere i år felt for vitenskapelig uredelighet, etter å ha fjernet en av sine stipendiater som medforfatter på en artikkel.

Nektet å forholde seg til lederen 

Forskningslederen varslet selv mot sin nærmeste leder for håndteringen av varslene mot henne. Og hun har nektet å forholde seg til denne lederen mens undersøkelsene av varslene pågikk. 

Dette er ordrenekt og alene oppsigelsesgrunn, framholdt regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø i retten.

Forskningslederen hadde bedt om å få en ny leder. 

Hun har vist til UiOs retningslinjer, som sier at hvis en ansatt«varsler på sin nærmeste leder om forhold som omhandler mobbing, diskriminering, trusler, vold, overgrep eller andre former for trakassering, skal leder på nivået over overta personalansvaret for den ansatte mens varslingssaken behandles.»

Både personaldirektør Irene Sandlie og universitetsdirektør Arne Benjaminsen ga tydelig beskjed til henne forholde seg til lederen hun hadde, inntil hun fikk beskjed om noe annet.

I to e-poster understreket til henne Benjaminsen dette. Irene Sandlie skrev til henne:

«Det er uakseptabelt at du ikke respekterer disse klare instruksjonene fra universitetsdirektøren. UiO vil ta stilling til hvordan vi skal reagere på dette, og hvilke konsekvenser det vil få for ditt arbeidsforhold».

Ingen av de fire stipendiatene, som varslet mot sin leder og veileder, skal forklare seg i Oslo tingrett.

At de ikke var innkalt som vitner, begrunnet regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø med at de har forklart seg grundig til Kluge, og at saksøker ikke har kommet med vesentlige innvendinger mot det stipendiatene har sagt. 

Powered by Labrador CMS