Rektor Petter Aasen ved Høgskolen i Sørøst-Norge har måttet legge ned opprykksprogrammet for kvinner etter at det ble funnet å være i strid med likestillingsloven. Nå oppretter han et nytt program, som også er åpent for menn. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Rektor Petter Aasen ved Høgskolen i Sørøst-Norge har måttet legge ned opprykksprogrammet for kvinner etter at det ble funnet å være i strid med likestillingsloven. Nå oppretter han et nytt program, som også er åpent for menn. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Legger ned kvinnesatsing

Forskningsrådet har trukket tilbake bevilgningen til kvinnesatsing i Høgskolen i Sørøst-Norge, etter at likestillingnemnda fant programmet diskriminerende. Nå oppretter høgskolen et nytt program, åpent for både kvinner og menn.

Publisert   Sist oppdatert

Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) legger ned opprykksprosjektet for kvinner, KLOK-prosjektet, etter at Likestillings- og diskrimineringsnemnda i januar vedtok at det var i strid med likestillingsloven.

Prosjektet skulle hjelpe kvinner til å få opprykk til professor eller dosent og var finansiert gjennom Forskningsrådets Balanse-program.

Les også: Kvinnesatsing i Sørøst får stempelet diskriminering

Nå oppretter i stedet høgskolen et nytt opprykksprogram, som er åpent både for kvinner og menn som har førstekompetanse og ønsker å jobbe for å bli professor eller dosent. Dette programmet blir finansiert av høgskolens egne midler, går det fram av sakspapirer til styremøtet ved HSH 16. juni.

Klager fikk medhold

Denne saken viser at man må være svært nøye når man benytter seg av positiv særbehandling, det skal være godt utredet og man skal ha prøvd ut andre ting først.

Jesper W. Simonsen
Divisjonsdirektør, Forskningsrådet

Nedlegging av KLOK-prosjektet skjer etter at førsteamanuensis Per Olof Lundmark ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign i ved HSNs campus i Kongsberg (bildet under) klaget det inn for likestillingsombudet i mars 2015.

Grunnen var at han ikke fikk delta i prosjektet, og mente seg derfor diskriminert som mann fordi han er ansatt på et fakultet der det var en overvekt av kvinner på førsteamanuensis- og førstelektornivå, mens det var tilnærmet lik andel kvinner og menn på professor- og dosentnivå.

Lundmark fikk medhold hos Likestillingsombudet, men høgskolen anket avgjørelsen til Likestillings- og diskrimineringsnemnda som fattet vedtak om å opprettholde ombudets avgjørelse.

Fortsatt bekymret

Lundmark sier til Khrono at han er svært glad for å ha fått gjennomslag, men han blir overrasket når Khrono forteller ham at det er etablert et nytt opprykksprogram ved høgskolens hans.

— Det er det ikke blitt informert om internt, sier han.

Kommer du å søke deg til det nye programmet?

— Ja, selvfølgelig vil jeg det, og jeg vil oppfordre andre menn til å gjøre det samme. Jeg opplever at mange menn er for tilbakeholdne når det gjelder å søke hjelp til opprykk, og det vil være fint for dem også kunne få litt hjelp, sier han.

Etter å ha lest sakspapirene blir han litt bekymret. Årsaken er at det står i sakspapirene at instituttlederne skal identifisere potensielle kandidater, i parentes særlig kvinner.

—Dette tyder på at rektor ikke har lært av erfaringene fra KLOK-prosjektet. Dette er en unyansert anmodning som stemmer dårlig med programbeskrivelsen, og risikoen er at dette sender signaler om at også dette programmet gjelder kvinner spesielt, sier han.

HSNs løsning avvist

Likestillingsnemndas kjennelse gikk ut på at det var ulovlig å særbehandle kvinner, i og med at kvinner ikke var underrepresentert i faglige toppstillinger ved fakultetet som klagen gjaldt.

Dermed prøvde HSN å gjøre om prosjektet slik at menn også kunne delta, forutsatt at det var underrepresentasjon av menn i toppstillinger ved deres fakultet.

HSN hadde en dialog med Forskningsrådet om dette, men Forskningsrådet ville ikke fortsette å finansiere et slikt prosjekt.

HSN ville ta kostnadene knyttet til denne utvidelsen av prosjektet. Løsningen ble ikke akseptert av Forskningsrådet med henvisning til Balanse-prosjektets formål, sier rektor Petter Aasen i en epost til Khrono.

Han sier at deltakerne i KLOK-prosjektet, det vil si 60-70 kvinner ned førstekompetanse, vil bli invitert inn i det nye opprykksprogrammet.

— Intensjonene bak KLOK-prosjektet, som var å få flere kvinner inn i toppstillinger vil bli ivaretatt gjennom andre programmer: et toppstillingsprogram, et lederutviklingsprogram og handlingsplan for likestilling og inkludering, sier han.

Sa nei til videre finansiering

Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen sier at Forskningsrådet ikke kunne gå med på å finansiere KLOK-prosjektet videre gjennom Balanse-programmet fordi det ikke lenger var et kvinneprosjekt. Det var ikke aktuelt å finansiere det videre med menn som deltakere i programmet, slik HSN ønsket, opplyser han.

HSNs forslag var at høgskolen kunne betale for mennene, mens Forskningsrådet kunne betale for kvinnene.

Bevilgningen til KLOK-prosjektet var på 6 millioner, og Forskningsrådet stoppet bevilgningene etter at HSN hadde fått 3,74 millioner til prosjektet.

Vil kjennelsen i likestillingsnemnda få konsekvenser for andre prosjekter som er finansiert gjennom Balanse-programmet?

— Nei, denne avgjørelsen er veldig konkret knyttet til dette prosjektet og allmengjøres ikke, sier han.

Forskningsrådet har siden 2013 bevilget over 40 millioner kroner til lignende prosjekter i universitets- og høgskolesektoren gjennom BALANSE-programmet. Flere institusjoner har fått støtte til kvinnetiltak, blant andre NTNU, Sintef og universitetene i Bergen, Stavanger og Agder.

Likestillingshjelp

Simonsen sier at Forskningsrådet har invitert Likestillingsombudet med i det videre arbeidet med Balanse-programmet, der det skal være en ny utlysning i oktober. Hensikten er å gjøre det tydelig når det er greit å benytte seg av positiv særbehandling, i dette tilfellet kvinner.

— Denne saken viser at man må være svært nøye når man benytter seg av positiv særbehandling, det skal være godt utredet og man skal ha prøvd ut andre ting først, sier han.

Han sier også at denne saken har fått betydning for hva Forskningsrådet vil bidra med av informasjon til miljøene.

— Vi ønsker å gi miljøene økt kompetanse om hva loven tillater av positiv særbehandling, sier han.

Sliter med kjønnsbalansen

KLOK-prosjektet ble opprettet fordi Høgskolen i Sørøst-Norge sliter med kjønnsbalansen i faglige toppstillinger. Da Høgskolen i Buskerud/Vestfold og Høgskolen i Telemark fusjonerte 1. januar 2016 gikk andelen kvinnelige professorer og dosenter ned fra 33 prosent til 28 prosent. I mai i fjor ble sju menn og to kvinner ansatt i toppledelsen, som i tillegg besto av ytterligere to menn, rektor Petter Aasen og dekan Hans Anton Stubberud ved Handelshøyskolen. Resultatet ble dermed 9-2 i mannlig favør i høgskolens ledergruppe.

Les også: Mannstung ledelse i Sørøst

Må være på vei

Det nye opprykksprogrammet ved HSN skal være åpent for alle som har førstekompetanse og som bør være på god vei mot å søke opprykk, ifølge sakspapirene til HSN-styret. De bør ha motivasjon og gjennomføringskraft til å fullføre i løpet av en 2-3-årsperiode, står det.

Kandidater som blir opptatt i programmet vil få inn til 50 prosent FoU-tid per studieår og i maks 2-3 år, hvor inntil halvparten finansieres av fakultet/institutt og inntil halvparten finansieres av sentrale midler, heter det.