Kvinnesatsing i Sørøst får stempelet diskriminering

Likestillingsombudet og Likestillingsnemnda har talt, og konklusjonen er at opprykksprosjektet for kvinnelige forskere ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) er i strid med likestillingsloven.

Høgskolen handlet i strid med forbudet om diskriminering på grunn av kjønn da en mannlig ansatt ved høgskolen, førsteamanuensis Per Olof Lundmark, ikke fikk lov til å delta i opprykksprosjektet, som kalles KLOK (Kvinnelige forskere, læring, organisasjon og kjønnsbalanse), går det fram av vedtaket.

Forskningsrådet har siden 2013 bevilget over 40 millioner kroner til lignende prosjekter i universitets- og høgskolesektoren gjennom BALANSE-prosjektet. Flere institusjoner har fått støtte til kvinnetiltak, blant andre NTNU, Sintef og universitetene i Bergen, Stavanger og Agder.

Les også: Minimal økning av kvinnelige professorer i akademia

Overvekt av kvinner

Både ombudet og nemnda for likestilling viser til at KLOK-prosjektet ved Høgskolen i Sørøst-Norge særbehandler kvinner, noe de mener er ulovlig i dette tilfellet siden kvinner ikke er underrepresentert i faglige toppstillinger ved Helsefakultetet der Lundmark er ansatt.

Per Olof Lundmark sier til Khrono at han slett ikke er overrasket over ombudets og nemndas vedtak.

— Jeg synes det er en fornuftig beslutning, og synes det er rart at jeg har stått så alene i denne saken. Det er merkelig at ikke styret eller Forskningsrådet har sett at det blir feil å gi bare kvinner hjelp til å skaffe seg opprykk på et fakultet der det er overvekt av kvinner, sier han.

Sliter med kjønnsbalansen

KLOK-prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og ble opprettet fordi Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) sliter med kjønnsbalansen i faglige toppstillinger. Da Høgskolen i Buskerud/Vestfold og Høgskolen i Telemark fusjonerte 1. januar 2016 gikk andelen kvinnelige professorer og dosenter ned fra 33 prosent til 28 prosent. I mai i fjor ble sju menn og to kvinner ansatt i toppledelsen, som i tillegg besto av ytterligere to menn, rektor Petter Aasen og dekan Hans Anton Stubberud ved Handelshøyskolen. Resultatet ble dermed 9-2 i mannlig favør i høgskolens ledergruppe. 

Les også: Mannstung ledelse i Sørøst

Styret ved HSN får saken om kvinneprosjektet på bordet som en orienteringssak på styremøtet 10. mars.

Les også: Isaksen ber Sørøst skjerpe seg på likestilling

Selv om Høgskolen i Sørøst-Norge totalt sett er rammet av nedgang når det gjelder kvinner i vitenskapelige toppstillinger, er ikke særbehandlingen på grunn av kjønn i KLOK-prosjektet greit i forhold til likestillingsloven. 

Per Olof Lundmark er ansatt ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign, som er en del av Helsefakultetet og holder til ved HSNs campus i Kongsberg. Han klaget Klok-prosjektet inn til likestillings- og diskrimineringsombudet i mars for to år siden.

Grunnen var at han ikke fikk delta i prosjektet, og mente seg derfor diskriminert som mann fordi han er ansatt på et fakultet der det var en overvekt av kvinner på førsteamanuensis- og førstelektornivå, mens det var tilnærmet lik andel kvinner og menn på professor- og dosentnivå.

Lundmark fikk medhold hos Likestillingsombudet, men høgskolen anket avgjørelsen til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Der ble det fattet vedtak 6. januar i år om å opprettholde ombudets avgjørelse.

Sementerer stereotypier

Begrunnelsen til nemnda er at det ikke er holdbart å ta utgangspunkt i den generelle kjønns-ubalansen i professor- og dosentstillinger ved høgskolen og på nasjonalt nivå, slik KLOK-prosjektet gjør, i og med at denne ubalansen ikke finnes på Helsefakultetet der Per Olof Lundmark jobber. 

Når det rekrutteres kvinner fra fakulteter der det er en overrepresentasjon av kvinner eller tilnærmet lik kjønnsfordeling på professor- og dosentnivå (som på tidligere Fakultet for helsefag og Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap), så vil ikke dette fremme likestilling. Tvert imot, sier nemnda i sitt vedtak, så vil dette bidra til en sementering av kjønnssterotypier ved disse fakultetene.

Les også: Sakspapirene til styremøtet HSN (side 270)

Ønsket avklaring

Rektor Petter Aasen sier til Khrono at han tar til etterretning hva nemnda har konkludert med.

— Hos oss, og også generelt, er kvinner underrepresentert i faglige toppstillinger, og det var vårt utgangspunkt. Derfor har vi gitt dette tilbudet til alle kvinner ved høgskolen som er i posisjon til å kunne kvalifisere seg til professor eller dosent. En sånn institusjonell eller nasjonal tilnærming kan vi ikke ha, ifølge nemnda, men vi må bryte det ned på fakultetsnivå. Det må både vi og Forskningsrådet ta til etterretning, sier Aasen.

Han sier at høgskolen nå er i dialog med Forskningsrådet for å restrukturere Klok-prosjektet slik at det kommer innenfor Likestillingsloven.

— Betyr det at dere vil utelukke kvinner som kommer fra fakulteter der kvinner ikke er underrepresentert, som for eksempel Helsefakultetet?

— Vi ser på løsninger nå, sammen med Forskningsrådet, men mitt mål er at de 60-70 kvinnene som allerede er med i prosjektet skal få stå løpet ut, sier Aasen.

Ønsket like muligheter

Per Olof Lundmark sier at han kun har ønsket å få de samme mulighetene som sine kvinnelige kolleger til å få drahjelp på veien mot opprykk til professor.

— Å gå videre for å få opprykk er noe de fleste i min situasjon ønsker og det er rart at noen skal stilles svakere for at andre skal få opprykk, sier han, men legger til at han jobber videre mot professorstilling uansett.

(HSNs campus i Kongsberg, der Institutt for optometri, radiografi og lysdesign holder til.)

Han forteller at det er åpnet for en selektiv deltakelse for menn i deler av Klok-prosjektet, blant annet er noen menn invitert til å delta på andre dag av en to-dagers samling som prosjektet skal ha i mars.

Lundmark setter et stort spørsmåltegn ved om Forskningsrådet har sett hva dette prosjektet egentlig innebærer.

— Jeg kan ikke tro at Forskningsrådet vil finansiere et prosjekt som er lovstridig, sier han.

Og når det gjelder høgskoleledelsen sier han følgende:

— Når man er i periferien av sin egen kompetanse bør man søke gode rådgivere.

«Spesiell tolkning»

Klok-prosjektet ved Høgskolen i Sørøst-Norge er finansiert gjennom Forskningsrådets Balanse-program, som totalt har fått en bevilgning på 128 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet. Programmet vil vare i 10 år, fram til 2022.

Les også: 6 mill til kvinnesatsing i Sørøst

Balanse hadde sin første utlysning i 2013 og tildelte penger på nyåret 2015. 

Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen i Forskningsrådet sier at han synes at tolkningen som likestillingsombudet og nemnda gjør av loven virker ganske spesiell og litt vilkårlig.

— Vi skal gå nøye gjennom avgjørelsen til nemnda og vurdere om vi ikke må ta en prat med likestillingsombudet, sier Simonsen.

Må justere prosektet

Han sier at vedtaket i nemnda handler om hvilken populasjon man skal ta utgangspunkt i når man vurderer underrepresentasjon, i dette tilfelle mener altså Likestillingsnemnda at det er fakultetet.

— Kommer vedtaket til å få noen betydning for de andre prosjektene i Balanse-programmet?

— Det har vi ikke kommet til bunns i, sier Simonsen.

Forskningsrådet har vært i møte med Høgkolen i Sørøst-Norge og bedt høgskolen om å justere Klok-prosjektet.

— Vi har bedt dem om å justere prosjektplanen slik at den er innenfor loven og innenfor bevilgningen. Det har høgskolen fått en to ukers frist for å sende inn en plan på, sier han.

Han understreker at Balanse-programmet skal fremme kvinner i akademiske toppstillinger. Det er derfor ikke innafor å ta menn inn på programmet.

Kan få konsekvenser

Leder for programstyret for Balanse, professor Knut Liestøl ved Universitetet i Oslo, sier at han foreløpig ikke kan uttale seg om hva Likestillingsnemndas vedtak om Klok-prosjektet vil bety for de andre Balanse-prosjektene.

— Vi skal selvfølgelig uttale oss om dette, men jeg/vi må ha noe mer tid til å vurdere konsekvenser før vi uttaler oss. Saken har selvfølgelig høy prioritet fordi den potensielt har betydelige og uoversiktlige konsekvenser, sier Liestøl i en tekstmelding til Khrono.

Kan ikke ankes

I sakspapirene til høgskolestyremøtet 10. mars står det at hensikten med å anke saken til Likestillings- og diskrimineringsnemnda var å få et svar på om det er forholdene nasjonalt, ved virksomheten (det vil si høgskolen) eller ved hvert fakultet eller hvert institutt som skal legges til grunn når man skal vurdere om det ene kjønn er underrepresentert.

«Rent faktisk legger altså både ombudet og nemnda til grunn at underrepresentasjonen skal vurderes på bakgrunn av kvinneandelen ved de ulike fakultetene. Men det understrekes at denne løsningen er basert på de konkrete forholdene i denne saken», skriver Aasen i styrepapirene..

Vedtaket i nemnda kan ikke påklages, men det kan eventuelt bringes inn for domstolene til full prøving, står det i sakspapirene. Ifølge Petter Aasen er ikke dette aktuelt, fordi høgskolen er ikke noe eget rettssubjekt og ikke kan reise søksmål.