Forskerrekruttering

Oppretter forskerlinje for lærerstudenter

Høgskulen på Vestlandet oppretter, som landets første, en ny linje for lærerstudenter som har talent for forskning.

Dekan Asle Holte ved Høgskulen på Vestlandet oppretter ny linje for lærerstudenter med forskertalent.
Dekan Asle Holte ved Høgskulen på Vestlandet oppretter ny linje for lærerstudenter med forskertalent.
Publisert

Høgskulen på Vestlandet (HVL) oppretter landets første forskerlinje for lærerstudenter. Det vedtok styret ved høgskolen enstemmig på styremøtet 30. april. Forskerlinjen skal i første omgang være et pilotprosjekt med et kull på fem lærerstudenter.

Høgskolen på Vestlandet har landets største lærerutdanning med et opptak på cirka 550 studenter til de femårige, integrerte masterløpene.

Skal fange oppå talenter

Fakta

Forskerlinjer

I 2002 ble det etablert forskerlinjer ved de fire medisinske fakultetene, dvs ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen,, NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

Siden starten har det årlig vært 53 studieplasser på forskerlinjen i medisin, fordelt på UiO (20 plasser), UiB (15 plasser), NTNU (12 plasser) og UiT (seks plasser).

Forskningsrådet har hatt et prosjekt med forskerlinjepiloter ved 5 utdanninger ved 5 universiteter.: NMBU i veterinærmedisin, UiT i psykologi, NTNU i ingeniørvitenskap , UiB i rettsvitenskap og UiO i informatikk.

UiT har dessuten en forskerlinje i odontologi, og UiB har også forskerlinjestudenter i odontologi.

Kilde: Rapport fra Nasjonalt utvalg for forskerlinjepiloter

Hensikten med å opprette forskerlinje er å fange opp forskertalenter tidlig og forberede dem på en forskerkarriere, går det fram av sakspapirene til styremøtet.

Dekan Asle Holte ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett, trekker fram flere grunner.

— Vi ønsker at det skal sikre god rekruttering inn i ph.d-programmet vårt, og samtidig så anbefalte utvalget som evaluerte humanistisk forskning i Norge også å opprette forskerlinjer innen humaniora, sier Holte.

— Vi håper også at det skal ha betydning for rekrutteringen til lærerutdanningene at det nå blir mulighet til å velge en forskerlinje, sier han.

I sakspapirene til styremøtet står det at Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett har behov for å bedre rekrutteringen av ansatte med førstekompetanse, spesielt fordi de femårige integrerte masterutdanningene i større grad skal koble forskning og utdanning.

Er grunnen til at dere etablerer denne forskerlinjen også at dere trenger flere med førstekompetanse på lærerutdanningene?

— Vi trenger flere med førstekompetanse, men det er ikke vårt hovedanliggende når vi oppretter denne forskerlinjepiloten, sier Holte.

Et år ekstra

Studentene som velger forskerlinje på Høgskulen på Vestlandet vil bruke et år mer enn vanlige lærerstudenter. Spesielt motiverte og talentfulle studenter vil få tilbud om å starte på forskerlinjen i det tredje året av grunnskolelærerutdanningen. De vil få ekstra opplæring i metode og vitenskapsteori, og på toppen av den vanlige grunnskolelærerutdanningen blir det to semestre der studentene utarbeider skisse til ph.d-prosjekt, tar ph.d-kurs og jobber med forskningsoppgaver.

Forskerlinjestudentene skal gjøres i stand til å konkurrere om stipendiatstillinger, men har ingen garanti for at de blir tatt opp på ph.d-programmet, heter det. Holte påpeker at fakultetet må sikres nok stipendiatstillinger som forskerlinjekullene kan søke på.

Grovt estimert vil forskerlinjepiloten koste fakultetet tre millioner kroner for et kull med inntil fem studenter, heter det. Studentene vil få stipend, alternativt stipend kombinert med lønnet arbeid som vitenskapelig assistent, går det fram av sakspapirene.

Første i humaniora

Det er forskerlinjer på flere utdanninger rundt i landet, men ikke i humaniora. De fire medisinske fakultetene var først ute med forskerlinjer fra 2002. Senere har det blant annet blitt etablert forskerlinjepiloter ved fem utdanninger ved disse universitetetene: NMBU i veterinærmedisin, UiT Norges arktiske universitet i psykologi, NTNU i ingeniørvitenskap , Universitetet i Bergen i rettsvitenskap og Universitetet i Oslo i informatikk.

Les også: Ny linje for forskertalenter i psykologi

Nasjonalt utvalg for forskerlinjepiloter evaluerte disse fem forskerpilotene i 2017, men konkluderte med at det er for tidlig å si sikkert hvilken effekt linjene har på forskerrekrutteringen. Utvalget påpekte at linjene bør ha to til tre uteksaminerte kull før man kan si om de har hatt noen klar effekt på rekrutteringen.

I evalueringen av humanistisk forskning i Norge, som Forskningsrådet står bak, anbefales det å opprette forskerlinjer innen humaniora. Dette for å skape gode karriereveier for motiverte studenter, øke rekrutteringen til forskning og redusere gjennomføringstiden for ph.d-kandidater

Les også: Stort behov for forskerlinjer i helsefag

Powered by Labrador CMS