Stort behov for forskerlinjer i helsefag

Høsten 2019 inviterer OsloMet seks studenter til å delta på forskerlinje på Fakultet for helsevitenskap. Det er den første forskerlinjen med basis i profesjonsutdanningene våre. Studentene rekrutteres fra fakultetets masterprogram og opplegget går parallelt med, og i forlengelse av masterstudiet studentene er tatt opp på. Dette er et pilotprosjekt som finansieres av strategimidler på universitetet.

Forskningsrådet finansierer i dag, foruten forskerlinjen i medisin, fem forskerlinjepiloter i henholdsvis ingeniørvitenskap, rettsvitenskap, informatikk, veterinærmedisin og psykologi. Innen flere fagområder finnes det nå gode bachelor-master løp som egner seg som piloter for forskerlinjer. Forskningsrådet bør vurdere å finansiere også noen slike piloter.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning viser blant annet til Kvalitetsmeldingen og understreker viktigheten av å satse på unge forskertalenter for å bygge verdensledende fagmiljøer. Det tar tid å bygge forskerkarrierer og det er behov for å få ned gjennomsnittsalderen på doktorgradskandidater. Forskningsrådet og UH sektoren utvikler og drifter derfor ulike satsninger og programmer rettet mot unge forskertalenter.

Forskerlinje skal fange opp studenter med interesse og talent for forskning tidlig i studieløpet. Gjennom forskerlinje får studentene erfaring med forskning og vitenskapelig metode, og hensikten er å motivere studentene til å satse på en ph.d. og en videre forskerkarriere.

Medisin var først ute, og allerede i 2002 ble det etablert forskerlinje ved de fire medisinske fakultetene. Ordningen ble evaluert i 2011 og erfaringene er gode. Resultatene viser blant annet at flere medisinere med forskerlinje tar doktorgrad, de er yngre når de disputerer og gjennomfører ph.d.-løpet på kortere tid enn medisinere uten forskerlinje.

I 2016 anbefalte et Nasjonalt utvalg for forskerlinjer, bestående av Forskningsrådet og fem universiteter et pilotprosjekt med utprøving av forskerlinjer i andre fag enn medisin. Hensikten var å prøve ut ordninger som kan ha de samme positive effektene som forskerlinje i medisin, uten at de nødvendigvis har samme oppbygging eller omfang. Forskningsrådet besluttet derfor å finansiere fem nye pilotprosjekter. Studentene som deltar, søker seg inn på forskerlinjen og får i de fleste tilfelle en forlengelse på ett eller to semestre før fullført grad. Studentene som får opptak på forskerlinjepilotene, mottar et stipend tilsvarende Lånekassens satser fra Forskningsrådet.

Det nasjonale utvalget påpeker at forskerlinjer er relevant for fagområder med svak eller sviktende rekruttering til forskning, og at målet er å styrke studentenes motivasjon og muligheter for å gå videre med et ph.d.-studium. I helsetjenesten, og spesielt innen helsefagene er det et stort behov for å styrke forskningskompetansen og rekrutteringen til forskning. NIFU-rapporten «Rekruttering til forskning i sykepleie» som ble publisert i oktober 2018, beskriver for eksempel et betydelig behov for nye kandidater med førstestillingskompetanse i sykepleie og et alvorlig rekrutteringsproblem i sektoren.

Forskerlinjen som vi starter opp neste høst, omfatter et studietilbud til 6 masterstudenter som tilbys et opplegg parallelt med, og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjestudentene skal gjennomføre et ordinært masterstudium, men følger i tillegg deler av en organisert forskerutdanning og utfører et eget forskningsarbeid under veiledning tilsvarende 60 studiepoeng i tillegg til mastergraden.

Arbeidet på forskerlinjen skal bidra til utvikling av forskerkompetanse utover det ordinære masterstudiet og resultere i en forskningsoppgave i tillegg til masteroppgaven som kan inngå som del av et senere doktorgradsarbeid, og en forskerkarriere.

Studentene blir tatt opp på forskerlinjen første semester etter opptak på ordinært masterprogram, gjennomfører forskerlinjen parallelt med masterutdanningen og fullfører forskerlinjen ett sommer- og høstsemester etter fullført masterutdanning. Forskerlinjeprogrammet medfører derved studietid utover ordinært masterstudium med et sommer- og høstsemester, og forskerlinjestudentene vil motta stipend som delvis kompensasjon for denne forlengelse av studiet.

Forskerlinjen er den første i sitt slag der man rekrutterer studenter som har sin basis i en bachelorgrad i helsefag og som går direkte videre i et masterløp. Vi har et omfattende mastertilbud på fakultetet og forskerlinjestudentene vil følge ulike program, men vil samles jevnlig i obligatoriske forskerlinjeseminar. Forskningsprosjektet skal gjennomføres i tett samarbeid med en av forskningsgruppene på fakultetet, og vi forventer at forskerlinjestudenten også deltar i forskningsgruppens felles møter og øvrige aktiviteter.

På sikt er målet at tilbudet om forskerlinje skal etableres ved flere av fakultetene ved OsloMet.

Forskningsrådet finansierer i dag fem piloter med forskerlinjer, og det er bra. Men det er samtidig et stort behov for å styrke rekruttering til flere områder med svak rekruttering til forskning, og sektoren trenger flere virkemidler for å oppnå dette. Vi oppfordrer imidlertid Forskningsrådet til å finansiere flere pilotprosjekter for forskerlinjer, blant annet i helsefagene.