Oppklaringer om nødvendig reorganisering

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Lillejord, Tolo og Eide ber i et åpent brev om at styret ved UiB ikke vedtar en foreslått omorganisering av lektorutdanningen. Samtidig kommer det klart fram at de er kritiske til den eksisterende organiseringen. Hva de positivt ønsker, er uklart.

Det fremlagte forslaget er et resultat av lange diskusjoner der representanter for alle berørte miljøer, også pedagogene, har bidratt. Det har vært enighet om mye, men ikke om alt. Resultatet er et kompromiss som legger til rette for koordinering og utvikling av det profesjonsfaglige, samtidig som man ivaretar kvaliteter ved dagens organisering. Kjernen i forslaget er opprettelsen av et faglig-administrativt Lektorsenter utenfor fakultetsstrukturen. Dette er helt nødvendig for å gi lektorutdanningen enhetlig representasjon innad og utad, legge til rette for administrativt og faglig koordinering og tydeliggjøre profesjonsfaglig sammenheng. Et lektorsenter er en realistisk modell som legger til rette for videre utvikling av fakultetsovergripende sider ved lektorutdanningen.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Det er helt avgjørende at UiB nå vedtar en slik grunnstruktur, og at UiBs ledelse sørger for at Lektorsenteret får en posisjon og ressurser som gir det tyngde i organisasjonen. Dersom man ikke vedtar forslaget, vil resultatet uten tvil bli flere år med nye diskusjoner og en fortsettelse av dagens situasjon, som alle involverte er enige om at ikke er tilfredsstillende.

Det er enighet om at lektorutdanningen ved UiB kan bli bedre, men Lillejord, Tolo og Eide svartmaler situasjonen. De imøteser en negativ Nokut-evaluering av skolerelatert FoU-arbeid ved UiB. Vi forventer at evalueringen vil tydeliggjøre at mange didaktikere, stipendiater og studenter er involverte i ulike FoU-opplegg med skolene. Det er imidlertid et problem at denne aktiviteten ikke er godt nok koordinert, og dette vil være blant lektorsenterets oppgaver. Vi ser fram til å få Nokuts vurdering av dette arbeidet på de ulike fakultetene. Men lektorprogrammene har i senere år vært gjennom mange evalueringer og rapporter, så en viss oversikt har man allerede. Omorganiseringens utgangspunkt er velkjente utfordringer.

Lillejord, Tolo og Eide hevder at det nå er «en markant nedgang i andelen førstegangssøkere ved UiB». Denne påstanden sikter sannsynligvis til førstevalgssøkere i 2021. Tallene viser imidlertid at antall førstevalgssøkere til 5LU ved UiB har økt fra 307 i 2020 til 343 i 2021. Altså klar økning, mens den nasjonale trenden er nedgang. Det gledelige resultatet ved UiB skyldes førstevalgssøkere til et nyopprettet lektorprogram i samfunnsfag. Dette tilbudet trekker, som forventet, søkere fra humanioraprogram. Disse har derfor en tilbakegang. Programmene er imidlertid tverrfakultære med hensyn til fag 2, og det endelige opptaket vil vise hvordan søkerne fordeler seg.

Det er også viktig å påpeke at studenttilfredsheten ved UiBs lektorprogrammer stort sett er på, eller over, landsgjennomsnittet for lærerutdanninger. Det er en lang rekke variabler i Studiebarometeret, men generelt ligger våre lektorutdanningsprogram ikke etter lektorprogrammet ved UiO, og får minst like gode resultater som tilsvarende programmer ved en rekke andre institusjoner. NTNU ligger noe høyere, men det kan bemerkes at for parametrene «helhet» og «organisering», som er relevante her, scorer både MN-programmet og fremmedspråk betydelig bedre ved UiB enn på NTNUs tilsvarende programmer. Studiebarometeret viser altså ikke at vår organisering står tilbake for UiO og NTNU. Disse forhold kan man fordype seg i her.

Lillejord, Tolo og Eide legger også vekt på frafallet. Dette er for høyt, men UiBs 5LU-program møter kandidatmåltallet med god margin. Frafall er et nasjonalt problem for 5LU, og henger blant annet sammen med organiseringsproblemer, høyt læringstrykk i praksisperioder og begrenset faglig valgfrihet. Lektorutdanningene generelt har forbedringspotensial i forhold til studieopplevelsen. UiB har imidlertid høyere ambisjoner.

Lillejord, Tolo og Eide viser til at det i 2020 ble gjennomført en studentinitiert undersøkelse. Dette var et positivt initiativ som ledet til et allmøte med fruktbar diskusjon. Undersøkelsen befestet inntrykket av at man ved UiB umiddelbart bør ta tak i organiseringen av lektorutdanningen, - og det er det vi nå gjør. Slik vi leste undersøkelsen, ga den ikke resultater i strid med de endringene som nå foreslås.

Rapporter viser at kollisjonsproblematikk og praksisorganisering påvirker studieopplevelsen negativt. Dette er adressert i en påbegynt redesignprosess for lektorprogrammene basert på samarbeid mellom alle relevante miljøer. Et mål med denne vil være å styrke sammenhengen mellom disiplinfag, profesjonsfag og praksis. Redesignsprosessen omtales i styresaken og er en frukt av organiseringsdebatten og vår felles bestrebelse på å forbedre lektorutdanningen.

Lektorutdanningen organiseres ulikt ved ulike institusjoner, og alle har sine styrker og utfordringer. Særegent for UiB er at man ikke har grunnskolelærerutdanning, og at fagdidaktikerne i 2004 ble flyttet fra pedagogikk til de disiplinfaglige miljøene. Dette har styrket den didaktiske bevissthet i de skolerelevante disiplinfagene, og her ligger en kvalitet.. Samtidig kan dette gi en mer fragmentert struktur i det profesjonsfaglige, hvilket man vil bøte på med en fakultetsovergripende enhet for lektorutdanningen.

Det er kvaliteter ved UiBs lektorutdanning, men alle involverte er enige om at det er mye som kan forbedres. Flere prosesser er i gang, og et Lektorsenter er et avgjørende ledd. Gjennom 20 år har det gjentatte ganger vært pekt på behovet for en kraftfull enhet utenfor fakultetsstrukturen. Vi har nå sjansen til å realisere dette, men det er viktig at styret understreker at senteret må være både «sterkt og fakultetsuavhengig». På dette punktet kan man dele bekymringen til Lillejord, Tolo og Eide. Derfor bør en evaluering om få år særlig se på hvor vidt modellen gir Lektorsenteret og dets leder tilstrekkelig tyngde og autoritet.

Det foreligger ingen realistiske alternativer. Et lektorsenter vil kunne lykkes dersom alle involverte deltar konstruktivt og støtter opp om senteret. Om man nå derimot sender hele forslaget tilbake, kan det gå mange år til neste endringsmulighet byr seg, noe som vil være til stor skade for studenter og ansatte. Samarbeidet med å forbedre UiBs 5LU vil fortsette , Lektorsenteret er et nødvendig skritt på veien.