Opphev monopolet for medisinutdanning i Norge!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitetet i Stavanger har i mange år jobbet målrettet for å få på plass medisinutdanning ved universitetet. Det er i denne forbindelse utviklet en ny, spennende og innovativ studiemodell. Vi registrerer imidlertid at Universitetet i Stavanger møtes med sterk motstand fra de fire universitetene med medisinutdanning og andre aktører, med fastlåste meninger om en ny konkurrent, samt om kompetanse og infrastruktur i Stavanger-regionen. Dette finner vi svært beklagelig og det er behov for å korrigere det feilaktige bildet som tegnes.

Halvparten av legene utdannes i dag i utlandet. Det er bred enighet om at flere leger skal utdannes i Norge. UiS sin studiemodell er et svar på dette behovet og vil bidra til en rask opptrapping av norsk utdanningskapasitet innen medisin. Modellen baserer seg på at norske utenlandsstudenter skal ta de siste tre årene av studiet ved UiS.

Medisinutdanningen ved UiS legger vekt på samfunnets behov for leger med en styrket kompetanse innenfor pasientforløp, helseteknologi og tverrfaglig samarbeid.

les også

Full strid om medisinutdanning på Vestlandet

Ved å synliggjøre pasientenes løp gjennom helsevesenet lærer studenten å kjenne det systemet han/hun senere vil jobbe med. Det er behov for økt teknologikompetanse blant framtidens leger. Helseteknologi og innovasjon vil derfor være gjennomgående tema i studiet. UiS har et fortrinn på dette området med sitt sterke teknologiske fagmiljø ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Studiet vektlegger også samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og tverrfaglig samarbeid mellom helseprofesjoner og -utdanninger. Studiet bygger på studentaktiviserende grupper og nyskapende vurderingsformer med fortløpende tilbakemeldinger om den enkelte students læring og progresjon.

Stavanger er spesielt pekt på, og har en egen omtale, i Grimstad-utvalget. Bakgrunnen er at kompetanse til å drive et eget medisinstudium allerede finnes ved UiS, Stavanger universitetssjukehus og i primærhelsetjenesten i regionen. Fagmiljøet og kompetansen er bygget opp i, og tilhører, regionen. Fagmiljøet kan ikke på den ene siden være sterkt nok for desentraliserte UiB-studenter og på den andre siden utilstrekkelig om det samme fagmiljøet er tilknyttet UiS.

Halve Grimstad-utvalget støtter at andre universiteter enn dagens fire kan få gradsrettigheter, og halve utvalget støtter også tre-årige studiemodeller som UiS sin som en midlertidig ordning.

Fra de som er mot et nytt medisinstudium anføres de samme argumenter som ved etableringen av Universitetet i Stavanger. En ny medisinutdanning vil ha vanskeligheter med å etablere sterke nok fagmiljøer til undervisning og forskning, samt vil bidra til å fragmentere eksisterende fagmiljø. Slik argumentasjon er beviselig gjort til skamme allerede. UiS er nå det tredje mest forskningsintensive universitetet i Norge målt i forskningspublisering per vitenskapelig tilsatt. Ingen andre universiteter har fått små og sårbare fagmiljøer på grunn av universitetsetableringen i Stavanger.

les også

Strid om monopol på utdanninger

Ved Det helsevitenskapelige fakultet på UiS er det i dag 24 professorer, tre dosenter, 27 førsteamanuenser og to førstelektorer som vil bli tilknyttet medisinstudiet. I tillegg er det 25 leger som er tatt opp på doktorgradsprogram. Følgende studieprogram tilbys allerede: bachelor i sykepleie, bachelor i paramedisin, master i helsevitenskap, master i prehospitale tjenester (PHCC), master i rus og psykisk helsearbeid, master i helsesykepleie, master i jordmorfag og master i spesialsykepleie (anestesi-, intensiv-, og operasjonssykepleie), master i relasjonsbehandling (etter- og videreutdanning) og videreutdanning i kreftsykepleie, som alle er relevante for tverrfaglig undervisning.

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS bidrar også med kompetanse. Medisinsk statistikk, biokjemi, biomedisin, farmakologi, molekylærbiologi, biomedisinsk dataanalyse, toksikologi, mikrobiologi og virologi er fag som allerede undervises ved UiS. 15 prosent av alle publikasjoner fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet er helserelaterte.

Stavanger universitetssjukehus (SUS) er et av landets seks universitetssykehus, blant landets største akuttsykehus og betjener en befolkning på 369.000 i Sør-Rogaland. Det er nå ca. 180 ansatte ved SUS med doktorgradskompetanse, hvorav 120 er leger. SUS har molekylærbiologer, sykepleiere, psykologer, statistikere, ingeniører, farmasøyter, jordmødre og teologer med doktorgrad, noe som viser tverrfaglighet i sykehusets akademiske miljø. SUS har 66 ansatte som har bistillinger ved et universitet, hvorav 34 er ved UiS. Det er etablert 20 ulike forskningsgrupper som alle har et bredt internasjonalt forsknings- og fagsamarbeid. Rundt 310 personer er involvert i forskning i foretaket, fordelt på 123 årsverk. SUS har årlig en vitenskapelig produksjon på ca 300 tidsskriftspublikasjoner, og rundt halvparten av artiklene har internasjonalt medforfatterskap.

Rogaland har en aktiv forskergruppe i allmennmedisin. Disse fastlegene med vitenskapelig kompetanse vil styrke medisinutdanningens allmennmedisinske profil. Ved å la allmennlegene ta større del i undervisning av medisinstudenter styrkes et akademisk miljø som kan skape positive ringvirkninger for faget og regionen. Kompetansen i distriktet favner bredt, og allmennlegenes forskningsfelt omhandler blant annet hjertesvikt, mosjon og hjerteskademarkører, svangerskapskomplikasjoner og senere risiko for hjerte- og karsykdom, nevrokirurgisk intervensjon, kunstig intelligens, rusmisbruk, sykehjemsmedisin, bruk av kommunale døgnenheter, henvisningspraksis, samhandling, farmakoepidemiologi og bildediagnostikk.

UiS har, og er tilknyttet, følgende sentra som er viktige for et medisinstudium: Forskningssenteret SHARE ved UiS (Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten), Forskningsnettverket for helse og teknologi, SAFER (UiS, SUS og Laerdal medical), Helsecampus Stavanger, SEARCH (Sandnes Education and research center Høyland) - et biomedisinsk forskningssenter som er lokalisert ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU) i Sandnes og Norwegian Smart Care Cluster.

UiS vil inngå forpliktende avtaler både med SUS, den enkelte lege i kommunehelsetjenesten og med kommunene som institusjoner - om UiS får gradsrettigheter og studieplasser i medisin. Som lokalpolitikere, med bred støtte fra hele det politiske miljø, slutter vi oss til Grimstad-utvalgets anbefalinger om bedre rammevilkår for samarbeid med praksisfeltet og at kommunehelsetjenesten bør benyttes mer som læringsarena i medisinstudiet.

I 2023 blir SUS og UiS samlokalisert på Universitetsområdet i Stavanger. Da vil første byggetrinn av nytt universitetssykehus være klart. Bygget er på 105.000 kvadratmeter. UiS har tilgjengelige arealer og infrastruktur på universitetsområdet i umiddelbar nærhet til nye SUS. Det planlegges i tillegg et nytt bygg til Det helsevitenskaplige fakultet ved siden av nye SUS. UiS vil også leie 1200 kvadratmeter inne i nye SUS til trening og simulering for studenter innen helsefagene. I tillegg er UiS etablerer av, og sentral samarbeidspartner i, HelseCampus Stavanger som har lokaler til undervisning, forskning og utvikling for studenter og helsepersonell på Universitetsområdet. Ved ytterligere areal- og infrastrukturbehov vil UiS ha anledning til å leie egnede lokaler fra Innovasjonspark Stavanger som er nærmeste nabo til nye SUS. Tilgang til arealer, infrastruktur og utstyr fra samarbeidspartnerne vil også utgjøre en viktig ressurs for drift av studiet ved UiS.

UiS sin treårs-modell (tre år i utlandet + tre år i Stavanger) er mindre kostnadskrevende for staten enn seksårige studieprogram i Norge. Regionen er beredt til å bidra med økonomisk støtte til etableringen av et eget medisinstudium i Stavanger fordi helse er vårt satsingsområde, og et medisinstudium en stor byggestein i arbeidet for å styrke utdanning, forskning, innovasjon, næringsutvikling og omstilling i regionen.

Fra kritikere hevdes det at kostnadene vil være store ved etablering av en ny medisinutdanning i Stavanger sammenlignet med å satse på de fire eksisterende medisinske fakultetene. Vi registrerer imidlertid at Kunnskapsdepartementet skriver i høringsnotatet til Grimstad-rapporten at dagens medisinske fakulteter har uttrykt til utvalget et behov for investeringer i areal til undervisning, inkludert laboratorier, ferdighets- og simuleringsfasiliteter med videree, samt personellressurser til undervisning og administrasjonsressurser for å kunne øke antallet medisinstudenter.

Om staten skal bidra med statlig finansiering for å utvide utdanningskapasiteten ved eksisterende studiesteder, mener vi at det vil rett og rimelig at det samme skjer i Stavanger i kombinasjon med regional finansiering.

Det er viktig for Norge at eksisterende faglige ressurser blir brukt mest mulig effektivt. Nærhet mellom studiecampus og ansvarlig institusjon (UiS) vil sikre en effektiv og fleksibel gjennomføring av studieprogrammet og i stor grad medvirke til et nært og bredt samarbeid mellom undervisningsinstitusjon og praksisfeltet. Dette vil utløse engasjement og ressurser som det ikke vil være mulig å få eller benytte med et studium styrt fra UiB.

Studiemodellen til UiS er bygget fra bunnen av og er unik og nyskapende. Ikke bare vil den styrke de eksisterende medisinutdanningene. Studiet vil også være til gode for hele helse- og kommune-Norge. Ingen andre UH-institusjoner har meldt interesse for å etablere et nytt medisinstudium under Grimstad-utvalgets kartlegging av dette. Ingen har heller meldt interesse for å ta utenlandsstudenter hjem.

Det som nå kreves er politisk vilje til å komme Stavanger i møte gjennom å oppheve monopolet for medisinutdanning som finnes i dagens gradsforskrift. Saken fortjener politisk handling nå. Dette er en svært viktig sak - ikke bare for oss i Stavangerregionen men for hele Norge.