uenighet om forskrift

Strid om monopol på utdanninger

UiA-rektor Sunniva Whittaker mener det er urimelig at noen skal ha monopol på å tilby enkelte utdanninger. Anne Husebekk ved UiT forsvarer monopolet.

Rektor Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder vil ha vekk monopol på å tilby enkelte studier.
Rektor Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder vil ha vekk monopol på å tilby enkelte studier.
Publisert

Noen universiteter har monopol på å tilby utdanninger som medisin, tannlege, juss og psykologi.

For eksempel er det bare Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og UiT som får ha medisinutdanning. Profesjonsstudiet i juss er forbeholdt universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø.

Splittet Aune-utvalg

Universitets- og høyskoleutvalget var splittet i synet på om monopolet bør bestå. Nærmere bestemt om gradsforskriften, som regulerer hvem som skal få tilby disse utdanningene, bør bestå. Flertallet på 7 mente at forskriften bidrar til en nasjonal styring av sentrale utdanninger og hindrer uhensiktsmessig konkurranse mellom utdanningsinstitusjoner.

Fakta

Gradsforskriften

Forskriften regulerer hvilke grader og yrkesutdanninger som kan tildeles av ulike universiteter og høyskoler, hvilke institusjoner som kan gi særlige utdanninger som gir rett til beskyttet tittel, og normert studietid for utdanningene.

Hensynet bak gradsforskriften er myndighetenes behov for en overordnet nasjonal styring med tilbudet av ulike utdanninger i ulike deler av landet.

Utdanningene som i dag reguleres gjennom gradsforskriften omfattet i 2018 omlag 4,5 prosent av studenter i Norge, men opptil 20 prosent på institusjoner som UiO, UiB og UiT.

Kilde: UiA og NOU Ny lov om universiteter og høyskoler

Mindretallet på 3, derimot, inkludert utvalgsleder Helga Aune, mener forskriften innskrenker institusjonenes autonomi og sier blant annet at den begrenser deres mulighet til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag når de ikke kan tilby etterspurte utdanninger.

Utvalget leverte sitt forslag til ny universitets- og høyskolelov 13. februar og det er på høring med frist 5. juni.

Også splittelse blant universiteter og høgskoler

Nå avdekker høringsuttalelsene om lovforslaget dyp splittelse blant universiteter og høgskoler om gradsforskriften bør bestå.

Rektor og styreleder Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder (UiA) sier at forskriften er lite hensiktsmessig og at den gir enkelte institusjoner monopol på visse utdanninger. UiA-styret vedtok høringsuttalelse på styremøtet 13. mai.

— Vi mener at forskriften er utdatert, og når det gjelder dimensjonering av utdanninger så kan det gjøre på andre måter, for eksempel ved tildeling av studieplasser, sier hun.

— Vi skjønner ikke helt logikken i hvilke studier som er underlagt forskriften, hvorfor juss og ikke ingeniørutdanninger, for eksempel?

Whittaker påpeker at kandidatundersøkelser viser at en stor del av kandidatene blir i regionen de er utdannet i eller reiser til Oslo-området.

— Nå skal alle kommuner ha psykolog, og det kravet kan bli vanskelig å oppfylle i regioner som ikke tilbyr psykologiutdanning, sier hun.

UiA er dermed på linje med mindretallet i Aune-utvalget, som vil fjerne gradsforskriften.

— Vår viktigste tilbakemelding er at universiteter og høgskolers autonomi bevares og styrkes. En viktig del av dette er at vi selv skal kunne bestemme hvilke studier vi tilbyr, sier hun.

– Vi har forståelse for at man i perioder har behov for å sikre nasjonale kompetansebehov og at man da sørger for at gode etablerte fagmiljø får tildelt studieplasser. Men dette bør ikke være permanente ordninger slik forskriften fungerer nå, sier hun.

Vi skjønner ikke helt logikken i hvilke studier som er underlagt forskriften, hvorfor juss og ikke ingeniørutdanninger, for eksempel?

Sunniva Whittaker, rektor Universitetet i Agder

UiT forsvarer ordningen

UiT forsvarer gradsforskriften i høringsuttalelsen som ble vedtatt i styret 13. mai og sier at det ikke er hensiktsmessig at den enkelte institusjon fritt skal kunne etablere utdanninger som nå er regulert av forskriften.

«Det er nødvendig med nasjonal styring og regulering av utdanninger der det er avgjørende å utdanne en viss mengde kandidater nasjonalt, og der det samtidig er behov for kostbar infrastruktur og/eller er sterkt konkurranse om fagkompetanse på feltet», heter det i uttalelsen.

Fakta

Lovutvalgets medlemmer

Helga Aune leder utvalget om ny UH-lov. Hos PwC. Foto: Siri Øverland Eriksen
  • Helga Aune, utvalgsleder, PhD, advokat i Advokatfirmaet PwC AS i Oslo
  • Britt Elin Steinveg, administrasjonssjef i Tromsø kommune
  • Irene Dahl Andersen, klinikksjef ved Sykehuset Østfold
  • Sofie Carlsen Bergstrøm, fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO)
  • Karl Harald Søvig, professor ved Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen
  • Stine Jørgensen, prodekan for utdannelse ved det Juridiske fakultet, Københavns universitet
  • Dag O. Hessen, professor ved Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Oslo
  • Sunniva C. Bragdø-Ellenes, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen, Universitetet i Agder
  • Kjell Magne Mælen, instituttleder ved Kunstakademiet ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag, UiT Norges arktiske universitet
  • Haakon Riekeles, samfunnsøkonom, Civita

UiT er dermed på linje med flertallet i Aune-utvalget, som gikk inn for å beholde forskriften.

Mener regulering må til

Rektor Anne Husebekk sier til Khrono at det er viktig å beholde gradsforskriften, ikke minst for å sikre rekruttering til UiTs utdanninger, og også for å sikre rekruttering av fagpersoner til Nord-Norge, spesielt innen medisin, juss og psykologi.

— For noen av utdanningene kreves det dessuten en ganske kostbar infrastruktur, blant annen innen medisin, der det drives grunnforskning innen biomedisin, samfunnsmedisin og klinisk medisin. Vi er redde for at det vil sparke bena under satsingene vi har gjort og svekke våre studietilbud hvis gradsforskriften blir fjernet, sier hun og legger til:

— Det bør være en form for regulering av disse utdanningene, hvis ikke gjennom gradsforskriften, så gjennom annen regulering, sier hun.

På styremøtet 13. mai var det full enighet om at UiT trenger forskriften.

— Vi har ment at vi skal videreføre gradsforskriften. Overordnet virker det proteksjonistisk, men når man kommer til realitetene er det helt nødvendig, sa Husebekk på styremøtet.

Det bør være en form for regulering av disse utdanningene, hvis ikke gjennom gradsforskriften, så gjennom annen regulering.

Anne Husebekk, rektor ved UiT

UiS: Et historisk dokument

Universitetet i Stavanger har foreløpig ikke vedtatt noen høringsuttalelse om lovforslaget. Utdanningsutvalget skal behandle et utkast kommende uke, og deretter skal styret vedta uttalelsen i et ekstraordinært møte før fristen 5. juni.

— Dette er ingen besluttet sak, men vi er opptatt av at gradsforskriften har utspilt sin rolle. Det er et historisk dokument som er blitt flikket på og det er absolutt behov for en revisjon, sier prorektor for utdanning, Astrid Birgitte Eggen, .

Astrid Birigitte Eggen , prorektor for utdanning ved UiS
Astrid Birigitte Eggen , prorektor for utdanning ved UiS

Ønsker dere å skrote forskriften?

— Det er i hvertfall deler av den som må revurderes, sier Eggen. Hun sier videre at de mener at forskriften må ses i sammenheng med andre styringsvirkemidler, ikke minst studietilsyns- og studiekvalitetsforskriftene og finansieringsordningen.

UiS har lenge jobbet for å få medisinutdanning, men Eggen sier at dette handler om et mye videre terreng enn medisin.

— Det handler om at vi skal kunne tilby den kompetansen som samfunnet trenger. Forskriften gir i stedet ekslusivitet fordi det på grunn av historiske årsaker har vært mulig for enkelte institusjoner å tilby disse utdanningene, sier hun.

Nord og USN på hver sin side

Nord universitet har også vedtatt høringsuttalelse. Der støtter Nord-styret flertallet i Aune-utvalget, og mener at gradsforskriften skal beholdes i den nye loven og dermed også monopolet noen institusjoner har på å tilby enkelte utdanninger.

Universitetet i Sørøst-Norge ønsker derimot å fjerne gradsforskriften, men høringsuttalelsen derfra er ennå ikke ferdig.

Rektor Petter Aasen opplyser at styret har gitt noen prinsipielle føringer som vil ligge til grunn for høringsuttalelsen om NOU 2020:30, som er utredningen til universitets- og høyskolelovutvalget.

— Når det gjelder gradsforskriften, vil USN i sin uttalelse, med det som utgangspunkt, støtte mindretallet i lovutvalget, skriver Aasen i en epost til Khrono.

Les lovforslaget her

Aune og to til ville skrote forskriften

Aune-utvalget var splittet i synet på gradsforskriften. Flertallet på 7 mener at den bidrar til en nasjonal styring av sentrale utdanninger og hindrer uhensiktsmessig konkurranse mellom utdanningsinstitusjoner.

De 7 som mente at gradsforskriften bør beholdes var Irene Dahl Andersen, Sofie Carlsen Bergstrøm, Stine Jørgensen, Dag O.Hessen, Haakon Riekeles, Britt Elin Steinveg og Karl Harald Søvig.

Mindretallet på 3, inkludert utvalgsleder Helga Aune, mener forskriften innskrenker institusjonenes autonomi og sier blant annet at den begrenser institusjonenes mulighet til å dekke regionale og nasjonale kompetansebehov og begrenser deres mulighet til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag når de ikke kan tilby etterspurte utdanninger.

I tillegg til Helga Aune var Kjell Magne Mælen og Sunniva C. Bragdø-Ellenes for å fjerne gradsforskriften. (Se titler og arbeidssted for utvalgsmedlemmene i faktaboks)