LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskning
Oppgitt over å få et «ikke-svar» fra Borten Moe om håndtering av FFI-rapport
Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne stilte spørsmål i Stortinget om håndteringen av forskningsrapporten. Han er misfornøyd med svaret han fikk fra statsråden.
Publisert
Sist oppdatert
— Svaret er et typisk ikke-svar. Ola Borten Moe svarer ikke på spørsmålet mitt om hvordan regjeringen mener Gjelsvik håndterte denne saken. Det er synd at en forskningsminister ikke vil, eller ikke tør, å svare ordentlig på et spørsmål om respekt for forskning, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne (MDG).
Det var tirsdag Hansson fikk et skriftlig svar på et skriftlig spørsmål han stilte til regjeringen. Bakgrunnen var den mye omdiskuterte beslutningen til kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik tidligere i høst. Gjelsvik ville ikke å publisere en forskningsrapport fra Forsvarets forskningsinstitutt på departementets nettside.
Etter massiv kritikk fra flere hold, publiserte Kommunal- og distriktsdepartementet likevel rapporten.
— Redd for svekket tillit?
Rasmus Hansson peker i sitt spørsmål på at Per Olaf Lundteigen i en TV-debatt «sterkt kritiserte statsansatte forskere som forsøker å gi best mulig kunnskap til politisk ledelse.»
Videre spør han:
«Hva synes du om at fremtredende medlemmer av et regjeringsparti forsøker å så tvil om statsansattes arbeid og uavhengig forskning, og er du ikke redd for at dette kan svekke tilliten til regjeringen hos ansatte i staten?»
Ola Borten Moe svarer at regjeringen vektlegger at det er viktig å opprettholde høy tillit til forskning.
«En forutsetning for at vi fortsatt skal ha tillit til forskning, er at forskningen er faglig uavhengig og offentlig tilgjengelig. Forskningsrapporter skal være offentlige, og vi skal legge til rette for debatt om forskningsresultater og forskningsprosesser.»
Moe viser til hva Kommunal- og distriktsdepartementet har redegjort for på sine nettsider: At det hele tida har ligget til grunn at rapporten skulle publiseres.
Spørsmålet ble egentlig stilt til statsministeren, men ble besvart av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
— Vil ikke distansere seg
Rasmus Hansson sier at det eneste han oppfatter som et meningsinnhold utover selvfølgeligheter, er det Moe sier at rapporter skal være offentlige, og at de skal legge til rette for debatt om forskningsresultater og -prosesser.
— Hvis det er slik at Moe vil forsvare og legitimere at Gjelsvik ville underslå en bestilt fagrapport fordi han mislikte et av scenarioene, så vil jeg si at forskningsministeren misforstår ganske grovt hva debatt om forskningsresultater er for noe. Det handler om å debattere dem åpent og ikke underslå dem man ikke liker.
Hansson hevder denne delen av svaret forsterker inntrykket av at statsråden ikke ønsker å distansere seg fra en partikollega som ville ha vekk forskningsresultater han ikke likte.
— Saken er avgjort og forskningsrapporten ble publisert på nettsidene til departementet. Hvorfor ville du likevel ta opp denne saken i Stortinget?
— Jeg synes Gjelsvik aldri har villet gi noe tilfredsstillende svar på det han gjorde. Han har bare latt seg presse til å publisere rapporten.
Stortingsrepresentant Rasmus Hansson reagerer også på at spørsmålet ble oversendt til forsknings- og høyere utdanningsministeren enda han stilte spørsmålet til statsministeren. Det mener han er noe tøv. Det gjør det ikke bedre, ifølge Hansson, at svaret er en kombinasjon av selvfølgeligheter og noe som kan tolkes som legitimering av Gjelsviks håndtering.
— Sånn sett har kanskje regjeringen uforvarende kommet i skade for å gi meg et svar i form av at denne saken har ikke regjeringen forstått, eller villet innse alvoret i.
Rasmus Hansson er utdannet biolog og har tidligere blant annet vært avdelingsdirektør og direktør for miljøforvaltning ved Norsk polarinstitutt og avdelingsdirektør for Norads miljøprogram.
— Næring til konspirasjonsteorier
Det oppsto altså en heftig debatt etter at kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik lot være å publisere en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på departementets nettside. Det var Kommunal- og distriktsdepartementet som hadde bestilt rapporten.
I rapporten Scenarioer for uønsket valgpåvirkning i forbindelse med norske valg var det blant annet skissert et scenario der en utenlandsk aktør har som mål å isolere Norge fra det europeiske fellesskapet, for eksempel gjennom utmelding fra EØS-avtalen.
Gjelsvik, som er EØS-motstander, mente funnene kunne gi næring til konspirasjonsteorier og koble EØS-motstand til ekstreme politiske synspunkt.
Forfatterne bak rapporten var forskerne Lea Bjørgul, Eskil Grendahl Sivertsen og Stig Rune Sellevåg ved FFI.
– Hvis forskere ønsker å presentere slike argumenter for EU og EØS, kan de melde seg inn i en organisasjon eller et politisk parti, i stedet for å pakke inn det i en forskningsrapport om valgpåvirkning, som er egnet til å bidra til økt polarisering av den norske debatten, sa Gjelsvik.
Forskerne kritiserte Gjelsviks beslutning om ikke å publisere rapporten.
– At en statsråd ikke vil publisere en uavhengig forskningsrapport fordi han ikke liker innholdet, bryter med grunnleggende prinsipper for uavhengig forskning, åpenhet og offentlighet, sa Eskil Grendahl Sivertsen fra FFI.
Støtte fra statssekretær Hoel
På Facebook fikk Sigbjørn Gjelsvik støtte fra statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet.
«Eit viktig punkt i langtidsplanen for forsking og høgare utdanning er å halde oppe den breie tilliten til forsking som me er velsigna med her i landet. FFI-rapporten om uønskt påverknad på norske val bidreg berre måteleg til det, og reaksjonen frå kommunal- og distriktsministeren var på sin plass», skriver statssekretæren.
Etter massiv kritikk fra opposisjonen på Stortinget, en rekke akademikere, forskere og universitetsledere snudde Gjelsvik og publiserte likevel forskningsrapporten.
I en nyhetssak på regjeringen.no sto det at departementet fikk rapporten 18. august og nå hadde gitt en tilbakemelding til forskerne.
Tilbakemeldingen gikk på at scenarioene i rapporten blander fiksjon og virkelighet på en måte som i verste fall kan spore av debatten, og departementet uttrykte bekymring for at folk kan tro at dette er faktiske sårbarheter i valggjennomføringen i Norge.
Departementet skrev videre at det aldri har krevd at rapporten ikke skulle publiseres, og har både skriftlig og muntlig sagt til FFI at de står fritt til å offentliggjøre rapporten på sine nettsider selv om den ikke ble lagt ut på regjeringen.no. Alle som har bedt om innsyn i rapporten, har også fått det, het det.
