forskningsrapport

EØS-motstander om FFI-rapport: «Forskning, my ass»

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik (Sp) nektet å publisere en FFI-rapport fordi den koblet EØS-motstand til ekstremisme. Nå har FFI endret litt av ordlyden i rapporten.

— Forskerne dikter altså inn i en reell politisk kamp i Norge. Og dermed kastes det et slør av mistenksomhet rundt hva vi holder på med, vi som er seriøse EØS-motstandere, sa Heming Olaussen, som er leder i SVs EU/EØS-utvalg og tidligere leder av Nei til EU. da han torsdag deltok i Debatten på NRK der temaet fra rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt som statsråd Sigbjørn Gjelsvik først ikke ville publisere på departementets nettsider.
— Forskerne dikter altså inn i en reell politisk kamp i Norge. Og dermed kastes det et slør av mistenksomhet rundt hva vi holder på med, vi som er seriøse EØS-motstandere, sa Heming Olaussen, som er leder i SVs EU/EØS-utvalg og tidligere leder av Nei til EU. da han torsdag deltok i Debatten på NRK der temaet fra rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt som statsråd Sigbjørn Gjelsvik først ikke ville publisere på departementets nettsider.
Publisert Oppdatert

Den omstridte rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om fremmede staters mulige valgpåvirkning var bestilt av Gjelsviks departement. Den skisserer blant annet et scenario der en utenlandsk aktør har som mål å isolere Norge fra det europeiske fellesskapet, for eksempel gjennom utmelding fra EØS-avtalen.

Glesvik nektet først å publisere rapporten på departementets nettside, men gjorde senere helomvending og publiserte likevel.

Fredag meldte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at de endrer omtalen av EØS-motstanderne i rapporten fordi ordlyden kunne misforstås.

I den første utgaven av rapporten sto det at «En fremmedstatlig aktør har som mål å isolere Norge fra det europeiske fellesskapet. En utmelding fra EØS-avtalen vil være et betydelig skritt i den retningen.»

– Vi ser at det kunne misforstås om det var FFI eller den fremmedstatlige aktøren som mener dette, sier en av rapportens forfattere, FFIs forskningsleder Stig Rune Sellevåg, til Nationen.

I den reviderte utgaven som ble lagt ut fredag, er siste setning endret til «Aktøren vurderer at en utmelding fra EØS-avtalen vil være et betydelig skritt i den retningen».

— Mistenkeliggjør

Torsdag kveld var rapporten tema i programmet Debatten på NRK 1 med programleder Fredrik Solvang. Der fikk den gjennomgå av EØS-motstandere.

Forsvarets forskningsinstitutt har laget en rapport som mistenkeliggjør EU- og EØS-motstandere som agenter for fremmede makter som ikke vil Norge vel, hevdet blant andre stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp).

— Poenget med rapporten om utenlandsk påvirkning er veldig viktig. Så er det dessverre brukt et scenario om det som er en utrolig viktig del av norsk demokratisk debatt, nemlig EØS-avtalen, sa Lundteigen.

— I rapporten er det sterke karakteristikker som innebærer at man i praksis som EØS-motstander blir mistenkeliggjort. Det er nettopp hva utenlandske interesser ønsker, å skape splid og konflikt internt i Norge, og at vi som EØS- motstandere blir mistenkeliggjort for å gå andres ærend, fortsatte han.

Per Olaf Lundteigen (Sp)
Per Olaf Lundteigen (Sp)

«Forskning my ass»

Lundteigen møtte i Debatten som stand-in for statsråden. Han påpekte at de som EØS-motstandere har hatt klare meninger og argumenter som ble framført i et demokratisk ordskifte.

— Men så går dessverre forskerne i den fella at de bruker en dagsaktuell politisk debatt til å synliggjøre dette. Jeg kjenner så mange militære ledere som ville advare mot denne typen eksempler, sa Lundteigen.

Heming Olaussen, leder av SVs EU- og EØS-utvalg og tidligere leder av Nei til EU, var også til stede hos Fredrik Solvang. Han var kritisk til forskningsrapporten.

På sin Facebook-profil har han spurt om at det å være EU/EØS-motstander i 30 år gjorde ham til russisk agent. «Forskning my ass», skrev Olaussen og ble konfrontert om dette av Solvang.

— Det er lov å være litt uformell. Det norske folk har sagt klart fra i EU-spørsmålet gjennom to folkeavstemninger, men likevel opplever vi nå en slags mistenkeliggjøring. Forskerne ved FFI fokuserer på hvem som har interesse av å skape en politisk omveltning i Norge. Da lurer jeg på om det å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale er noen form for omveltning. Det er det overhodet ikke. Det er snakk om å bringe demokratiet tilbake til norske folkevalgte, sa Olaussen.

Farlig diktning

— Men dette er et scenario, en tenkt situasjon, repliserte Fredrik Solvang.

— Ja, men forskerne dikter altså inn i en reell politisk kamp i Norge. Og dermed kastes det et slør av mistenksomhet rundt hva vi holder på med, vi som er seriøse EØS-motstandere. Jeg vil stille spørsmålet motsatt. Dersom jeg var russisk spionsjef og tittet inn på Norge og denne debatten, ville jeg forsøkt å påvirke ja-siden. Om noe skulle være en omveltning i Norge, så ville det være en ny folkeavstemning om EU-medlemskap. Det ville skape den polariseringen som russerne er ute etter, sa Olaussen.

Ingen føringer

I beskrivelsen av oppdraget som det daværene Kommunal- og moderniseringsdepartementet kunngjorde i mai 2021, er det ingen føringer når det gjelder forskernes scenariovalg. Oppdragets første del handlet om mulig påvirkning av stortingsvalget i 2021. For del 2 heter det:

«Departementet ønsker å få gjennomført (først en 2. en scenarioutvikling som skisserer ulike scenarier for informasjonspåvirkning i forbindelse med et norsk valg. Scenariene skal ta utgangspunkt både i eventuelle funn fra oppdragets første del, samt internasjonale erfaringer og andre tenkte mulige hendelser som kan inntreffe. Oppdragstaker skal gi en pekepinn på hva som kan være konsekvensene av de ulike scenariene, samt hvordan valgmyndighetene kan bidra til å forebygge og håndtere slike hendelser».

Debatt bekrefter

Spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen i FFI er en av dem som står bak forskningsrapporten. Han ble i Debatten spurt hvorfor de valgte EØS-scenarioet.

— Vi ville spenne opp mulighetsrommet ved å bruke såkalt morfologisk metode. Det vil si å ta noe som er veldig komplekst og koke det ned til noe enkelt. Vi så på tre mulige kategorier, politisk omveltning, politisk endring og det å skape ustabilitet i samfunnet, sa han.

Spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen i Forsvarets forskningsinstitutt
Spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen i Forsvarets forskningsinstitutt

Han ble videre spurt om hvorfor forskerne heller ikke så på tilfellet at Norge skulle blitt med i EU.

— Når vi ser på trusselbildet, er Russland og Kina land som vil påvirke det som skjer i Europa. Disse vil ønske å splitte land. Det å melde Norge ut av EØS-avtalen ville svekke tilknytningen til det europeiske fellesskapet, sa Sivertsen.

— Men dere må ha skjønt hvilken krukke dere stakk hendene inn i, spurte Solvang.

— Ja, og tilfellet med EØS er en sak som både tilfredsstiller kravene til den klassen av scenarioer og er egnet til den typen påvirkning. Da må det også være saker som skaper høyt engasjement. Jeg tenker at den debatten vi har fått i etterkant illustrerer at denne saken er en type sak som kan være egnet til påvirke, sa Eskil Grendahl Sivertsen.

Alvorlig undergraving

Stortingsrepresentant Ine Eriksen Søreide (H)P deltok også i programmet. Hun rettet skytset mot statsråd Gjelsvik.

— Jeg reagerer på begrunnelsen for ikke å publisere rapporten på departementets nettsider. Kommunalministeren mente at dersom forskerne skulle gi denne typen begrunnelser for EU eller EØS kunne de like godt melde seg inn i et politisk parti eller organisasjon og ikke pakke det inn som såkalt forskning. Jeg synes det er alvorlig at en statsråd undergraver fri og uavhengig forskning som også er bestilt av hans eget departement, sa Søreide.

Stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide (H)
Stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide (H)

Hun mente også at den politiske ledelsen i kommunal- og distriktsdepartementet ikke helt hadde forstått hva valgopåvirkning innebærer.

— Når rapporten etter hvert likevel ble publiserthos departementet, var det lagt til noe i begrunnelsen som viser at de ikke forstår hva påvirkning av valg og påvirkningsoperasjoner er. Da skriver kommunalministeren at rapporten er kritikkverdig fordi den bidrar til å blande fiksjon og fakta. Og at folk kunne tro at dette var en sårbarhet i valggjennomføringen i Norge.

— Hele poenget med slik påvirkning er å blande fiksjon og fakta. Vi er ikke immune mot dette, derfor må vi være veldig årvåkne. Jeg synes også det er veldig påfallende at i debatten vi har i kveld er det ingen fra regjeringen som er villige til å stille, sa den tidligere utenriksministeren.

Diskreditering av forskning

Politisk kommentator i Dagbladet, Sondre Hansmark, sa i Debatten at det alvorlige handlet om angrepet på forskerne og rapporten.

— Jeg reagerer på slik diskreditering av legitim forskning. Og jeg kjøper ikke argumentet om at dette scenarioet er helt usannsynlig. Vi har hatt folkeavstemninger om tilknytningen til EU og folket var delt på midten. Det er ikke usannsynlig at det vil skje igjen, og at fremmede makter nettopp vil forsøke å påvirke hvordan debatten da foregår.

Hansmark hevdet også at det er «bunnløst naivt » å ikke tro at Russland og Kina kan ha interesse av å påvirke debatt og valg i Norge.

Men Per Olaf Lundteigen stod på sitt:

— Vi har hatt krevende sikkerhetspolitiske situasjoner tidligere. Det som er den norske tradisjonen da, er at Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt ikke skal medvirke til at vi kommer i en mer krevende og kritisk situasjon. Den rapporten som har så sterke karakteristikker og verdiladede utsagn om EØS-motstandere, den medvirker dessverre til at man bryter den tradisjonen, sa Sp-veteranen.

Powered by Labrador CMS