arbeidsavtaler

— Om du ønsker at alt skal være åpent er ikke institutt­sektoren stedet å være

Lars Holden mener akademisk frihet i instituttsektoren må ha noen begrensninger.

— Dersom du har som premiss at alt skal være åpent som forsker, er instituttsektoren rett og slett ikke et sted å være, sier Lars Holden, styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena..
Tor Arne Fanghol
Tekst:
Publisert

Det er full strid i forskningskonsernet Norce etter at ledelsen har innført en ny arbeidsavtale med en generell bestemmelse om overdragelse av rettighetene til alle resultater og publisering av resultater til arbeidsgiver.

Fire fagforeninger har protestert på avtalene og mener de begrenser den akademiske friheten til forskerne i Norce.

Institutt ikke akademi

Lars Holden er styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena og forskningsdirektør i Norsk regnesentral. Han mener akademisk frihet i instituttsektoren må ha noen begrensninger.

— Akademisk frihet er en opplagt ting og et mål vi jobber for og ingen er motstandere av. Men et institutt er ikke et akademi. Dersom du har som premiss at alt skal være åpent hele tiden, er det prosjekter og temaer man ikke kan jobbe med, sier Lars Holden.

Han understreker at det i de fleste tilfeller vil være greit med full åpenhet.

— Men i noen tilfeller er det ikke slik. Overfor næringslivet sier det seg selv at alt ikke kan være åpent. Men som oftest kan man publisere nye metoder, og det er svært sjelden at det oppstår konflikter som handler om forskernes frihet i prosjekter knyttet til næringslivet, sier Holden.

Grunnleggende

— Men instituttsektoren er altså ikke for de helt frie fuglene?

— Dersom du har som premiss at alt skal være åpent som forsker, er rett og slett instituttsektoren ikke et sted å være, sier Holden.

— En grunnleggende forskjell mellom forskningsinstitutter og universitetene eksempelvis?

— Ja.

Men Holden mener problemstillingen om akademisk frihet i instituttsektoren svært sjelden fører til konflikter i praksis.

— Det gjelder å ikke lage seg kraftige hindre i arbeidslivet for seg selv ved for eksempel å mene at dersom det finnes forskere som jobber på andre temaer som ikke får uttale seg, så vil jeg ikke jobbe i den sektoren. På mitt eget institutt, for eksempel, kommer jeg ikke på noen tilfeller der vi har hatt konflikter eller vesentlige begrensninger knyttet til akademisk frihet, sier Holden.

Forventningsavklaring

— Når dere rekrutterer forskere, på hvilken måte er akademisk frihet tema?

— Da handler det om andre sider. Akademisk frihet er også at man står fritt til å velge temaer. Slik er det ikke hos forskningsinstituttene. Det kan eksempelvis være personer som kommer fra universitetet og ønsker den fulle friheten. Da er det viktig å si tydelig at den får man ikke i instituttsektoren. Vi ønsker forskere som er aktive i å forme nye prosjekter, men det må være innen de faglige temaene til instituttet.

Holden mener likevel at forskere i instituttsektoren også vinner noe, trass i at forskningsfriheten er begrenset.

— Til gjengjeld får du lov å jobbe på lag der alle jobber sammen. Dersom du ønsker full frihet, følger det naturlig at du ikke kan forlange at alle skal jobbe sammen med deg. Dermed er det også en gevinst i dette i form av lagarbeid, sier Lars Holden.

Offentlig sektor problematisk

— Avledet får vel dette også konsekvenser for hva forskerne kan ytre seg om?

— Når det gjelder næringslivet er dette sjelden noe problem. Her vil det være svært tydelig hva en forsker ikke kan ytre seg om. Det handler om forretningshemmeligheter eksempelvis. Når det gjelder offentlig sektor, er det mer problematisk. Da handler det gjerne om at forskerne har politiske ståsteder eller meninger som går på tvers av offentlig politikk. Da må det formidles hva som er forskernes private meninger. Generelt oppfordres forskerne til å formidle sine faglige synspunkter, også når det ikke er full faglig enighet.

— Men er det ikke også slik at forretningsinteresser for et institutt legger begrensninger på hva forskerne deres kan ytre seg om i det offentlig rom, selv om det er deres private mening?

— Nei, jeg kan ikke se at et institutts egne forretningsinteresser begrenser forskerne i å si sin private mening, sier Lars Holden.

norce lars holden universiteter instituttsektoren forskningsfrihet akademia offentlig sektor næringslivssamarbeid oppdragsforskning nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS