arbeidsavtaler

— Om du ønsker at alt skal være åpent er ikke institutt­sektoren stedet å være

Lars Holden mener akademisk frihet i instituttsektoren må ha noen begrensninger.

— Dersom du har som premiss at alt skal være åpent som forsker, er instituttsektoren rett og slett ikke et sted å være, sier Lars Holden, styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena..
— Dersom du har som premiss at alt skal være åpent som forsker, er instituttsektoren rett og slett ikke et sted å være, sier Lars Holden, styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena..
Publisert

Det er full strid i forskningskonsernet Norce etter at ledelsen har innført en ny arbeidsavtale med en generell bestemmelse om overdragelse av rettighetene til alle resultater og publisering av resultater til arbeidsgiver.

Fire fagforeninger har protestert på avtalene og mener de begrenser den akademiske friheten til forskerne i Norce.

Institutt ikke akademi

Lars Holden er styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena og forskningsdirektør i Norsk regnesentral. Han mener akademisk frihet i instituttsektoren må ha noen begrensninger.

— Akademisk frihet er en opplagt ting og et mål vi jobber for og ingen er motstandere av. Men et institutt er ikke et akademi. Dersom du har som premiss at alt skal være åpent hele tiden, er det prosjekter og temaer man ikke kan jobbe med, sier Lars Holden.

Han understreker at det i de fleste tilfeller vil være greit med full åpenhet.

— Men i noen tilfeller er det ikke slik. Overfor næringslivet sier det seg selv at alt ikke kan være åpent. Men som oftest kan man publisere nye metoder, og det er svært sjelden at det oppstår konflikter som handler om forskernes frihet i prosjekter knyttet til næringslivet, sier Holden.

Grunnleggende

— Men instituttsektoren er altså ikke for de helt frie fuglene?

— Dersom du har som premiss at alt skal være åpent som forsker, er rett og slett instituttsektoren ikke et sted å være, sier Holden.

— En grunnleggende forskjell mellom forskningsinstitutter og universitetene eksempelvis?

— Ja.

Men Holden mener problemstillingen om akademisk frihet i instituttsektoren svært sjelden fører til konflikter i praksis.

— Det gjelder å ikke lage seg kraftige hindre i arbeidslivet for seg selv ved for eksempel å mene at dersom det finnes forskere som jobber på andre temaer som ikke får uttale seg, så vil jeg ikke jobbe i den sektoren. På mitt eget institutt, for eksempel, kommer jeg ikke på noen tilfeller der vi har hatt konflikter eller vesentlige begrensninger knyttet til akademisk frihet, sier Holden.

Forventningsavklaring

— Når dere rekrutterer forskere, på hvilken måte er akademisk frihet tema?

— Da handler det om andre sider. Akademisk frihet er også at man står fritt til å velge temaer. Slik er det ikke hos forskningsinstituttene. Det kan eksempelvis være personer som kommer fra universitetet og ønsker den fulle friheten. Da er det viktig å si tydelig at den får man ikke i instituttsektoren. Vi ønsker forskere som er aktive i å forme nye prosjekter, men det må være innen de faglige temaene til instituttet.

Holden mener likevel at forskere i instituttsektoren også vinner noe, trass i at forskningsfriheten er begrenset.

— Til gjengjeld får du lov å jobbe på lag der alle jobber sammen. Dersom du ønsker full frihet, følger det naturlig at du ikke kan forlange at alle skal jobbe sammen med deg. Dermed er det også en gevinst i dette i form av lagarbeid, sier Lars Holden.

Offentlig sektor problematisk

— Avledet får vel dette også konsekvenser for hva forskerne kan ytre seg om?

— Når det gjelder næringslivet er dette sjelden noe problem. Her vil det være svært tydelig hva en forsker ikke kan ytre seg om. Det handler om forretningshemmeligheter eksempelvis. Når det gjelder offentlig sektor, er det mer problematisk. Da handler det gjerne om at forskerne har politiske ståsteder eller meninger som går på tvers av offentlig politikk. Da må det formidles hva som er forskernes private meninger. Generelt oppfordres forskerne til å formidle sine faglige synspunkter, også når det ikke er full faglig enighet.

— Men er det ikke også slik at forretningsinteresser for et institutt legger begrensninger på hva forskerne deres kan ytre seg om i det offentlig rom, selv om det er deres private mening?

— Nei, jeg kan ikke se at et institutts egne forretningsinteresser begrenser forskerne i å si sin private mening, sier Lars Holden.

Powered by Labrador CMS