LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
akademisk frihet
Omstridt avtale for å få faglig opprykk i Norce
I Norce-konsernet er det tilspisset rundt nye arbeidsavtaler som fagorganisasjonene mener innskrenker deres akademiske frihet. Ansatte får ikke faglig opprykk dersom de ikke underskriver avtalene.
Publisert
Sist oppdatert
Saken handler om forskningskonsernet Norce' nye arbeidsavtaler og forholdet til de ansattes åndsverk. Malen til avtalene som nyansatte må underskrive, sier at arbeidsgiver overtar rettighetene til forskningsresultater (åndsverk) som de ansatte produserer, og det innebærer også retten til å endre på disse i ettertid.
Dette mener de vitenskapelige ansattes organisasjoner at strider mot prinsippene for akademisk frihet.
Forskningsdirektør Lars Holden ved Norsk Regnesentral er styreleder i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA). Han mener arbeidsavtaler som innskrenker muligheten til publisering er naturlig i instituttsektoren.
— Jeg er også enig i at dette innskrenker den akademiske friheten til forskerne. Men det ville bli veldig vanskelig å drive et forskningsinstitutt dersom man skulle ha stadige forhandlinger med de ansatte om hva som kan publiseres eller ikke, sier Holden.
Ytterste konsekvens
Problemet oppstår ifølge de ansattes organisasjoner blant annet ved at en overføring av rettighetene innebærer at arbeidsgiveren i ytterste konsekvens kan nekte forskningsresultater publisert.
Saken har tidligere vært omtalt i Forskerforum. Avtalen gjelder generelt, mens taushetsplikt og problemer i forhold til rettigheter normalt er et tema når prosjektene er helt eller delvis privat finansiert eller ikke er forskning.
– Hvorfor trenger de å legge inn eierskap til alt åndsverk generelt? Fra ansattes side mener vi dette kunne vært løst i tilknytning til hvert enkelt forskningsprosjekt som har behov for denne typen reguleringer. Det er det også liten uenighet om, sier en av de ansatte som Khrono har snakket med. Saken er såpass betent at vedkommende vil være anonym.
Usaklig pressmiddel
Nå viser det seg at Norce-ledelsen, ifølge ansatte, kjører hardt for å få flere vitenskapelige medarbeidere til å skrive under.
Etter det Khrono får opplyst gis det ikke faglig opprykk uten at den det gjelder setter sin signatur på den nye arbeidsavtalen.
I forskningsinstituttene finnes det et kompetansebasert opprykkssystem som er temmelig likt universiteter og høgskoler. Forsker III er nivået uten doktorgrad. Deretter kan du rykke opp til forsker II ved å ha tatt doktorgrad, mens forsker I er kompetanse tilsvarende professornivå. Denne type opprykk blir nå holdt tilbake hvis forskerne nekter å signere de nye arbeidskontraktene.
– Dette er viktig for alle vitenskapelig ansatte, både når det gjelder faglig anerkjennelse og lønn. Mellom trinnene kan det være betydelige lønnsforskjeller, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, Atle Blomgren i Norce.
Han forteller at denne tilbakeholdingen av faglige opprykk oppfattes som et usaklig pressmiddel, egnet til å skape splid internt i selskapet. Etter det Khrono kjenner til betyr et opprykk også mye lønnsmessig, 50.000-100.000 kroner mellom hvert trinn.
Overtar alt
Teksten i de nye arbeidsavtalene som gjelder fra 2021 lyder slik når det gjelder immaterielle rettigheter:
«Arbeidsgiver overtar rettighetene til alle resultater, frembringelser og immaterielle rettigheter som Arbeidstaker skaper i samband med tjenesten. Rettighetsoverdragelsen inkluderer retten til å endre og videreoverdra åndsverk som inngår i resultatene og frembringelsene, jf. åndsverkloven § 68. Rettighetsoverdragelsen gjelder ikke opphavers ideelle rettigheter, jf. åndsverkloven § 5. Arbeidsgivers bruk skal være i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskningsetiske regler.»
Lite konkret
Fagforeningene i Norce har bedt De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) om å ta opp problemstillingen rundt overføring av rettigheter til åndsverk. Ifølge Forskerforum har to av komiteene behandlet saken og uttalt seg i fellesskap. Ifølge avisen gir konklusjonene fra komiteene flere spørsmål enn svar.
Norce-ledelsen tar svarene fra de to forskningsetiske komiteene til inntekt for sitt syn. Mens fagforeningen på sin side mener svarene FEK er så generelle at de har spurt om en konkretisering i forhold til det de mener var konkrete spørsmål fra sin side.
De to komiteene som har behandlet saken er Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).
Det er lokallagene til Forskerforbundet, Tekna, Norsk Psykologforening og Den norske legeforening i Norce som har bedt om uttalelsen.
På spørsmål fra Khrono om hun vil kommentere på opplysningene om at Norce ikke gir faglig opprykk til ansatte uten at de signerer den nye avtalen, svarer organisasjonsdirektør Christina T. Brunner at» hun ikke kommenterer interne forhold i Norce».
Skrev innlegg
Brunner har sammen med konsernadvokat Helge Tennebø i Norce skrevet et leserinnlegg i Forskerforum hvor de går i rette med de ansattes organisasjoner.
I innlegget tilbakeviser Brunner og Tennebø at de nye arbeidsavtalene dreier seg om at Norce får «overført all opphavsrett til forskernes åndsverk». De mener også at spørsmålet om åndsverk og ytringsfrihet ikke henger sammen.
I forbindelse med oppdrag der Norce ønsker å ha kontroll på forskernes arbeid skriver de to:
«Formidling av forskning er viktig for NORCE. I forbindelse med gjennomføring av forskningsoppdrag får de ansatte i NORCE noen ganger kunnskap om forretningshemmeligheter eller annen informasjon som er viktig å holde hemmelig».
De fortsetter:
«I forskningsoppdrag hvor slike hensyn ikke gjør seg gjeldende eller det ikke er inngått avtaler om hemmelighold, står forskeren som hovedregel fritt til å uttale seg om egen forskning», heter det i leserbrevet.
Innenfor styringsretten
Forskningsdirektør Lars Holden ved Norsk Regnesentral er styreleder i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA).
Han mener arbeidsavtaler som innskrenker muligheten til publisering er naturlig i instituttsektoren.
– Det er helt klart slik at mange forskningsinstitutter har oppdrag og prosjekter der arbeidsgiver må ha kontroll på hva som skal publiseres og ikke. Derfor støtter jeg et slikt reglement.
– Hvor vanlig er slike avtaler i instituttsektoren?
– Det varierer, men mange forskningsinstitutter har formuleringer i arbeidsavtalene som innebærer at det er arbeidsgiver som bestemmer over prosjektene og hvilke resultater som publiseres, sier Lars Holden.
Han mener likevel fagorganisasjonene setter saken på spissen.
— Det aller meste av forskningen ved instituttene kan publiseres. Instituttene arbeider mye med å tilrettelegge for at forskerne skal kunne publisere og formidler mer og det er meget sjelden det er begrensninger i publisering. Fagforeningene trekker derfor her frem noen få og atypiske eksempler, sier Lars Holden.
Endringslogg: Onsdag 14.09 kl 08.30 ble setningen om lønnsforskjeller mellom trinnene tilføyd.
