Debatt ● stig berge matthiesen

Om å strømme seg til armod

Bruk av streaming er tilsyne­latende et stort teknologisk fram­skritt. Men er det så enkelt? Erfaringene er delte.

— Jeg tror at de som velger streaming som hovedgeskjeft kommer inn i en passiviserende ond sirkel, der strømmingen etter hvert, når man går lei, erstattes av mindre og mindre undervisningsaktiviteter, skriver Stig B. Matthiesen.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Stig Berge Matthiesen
Stig Berge Matthiesen
Professor ved Handelshøyskolen BI

Streaming eller på norsk - strømming - er nyordet på norske universiteter og høyskoler, blant annet ved min egen institusjon, Handelshøyskolen BI. Covid-pandemien med et avstengt land forserte utbyggingen av teknologiske hjelpemidler i undervisning, som bruken av Zoom på PC og mobiler, og streaming av selve lokalene. Undervisningen kan følges hjemmefra.

Streaming innebærer at det gjøres opptak av powerpoint-presentasjon, tavle og foreleser i separate bildeutsnitt, og at undervisningen kan følges i sanntid.

Ved BI er nå alle undervisningslokaler fullt utbygget for streaming. Og alle forelesninger streames. Forelesningene blir også arkivert, der foreleser har tilgang til sine egne opptak.

Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at læringsutbyttet blir mindre ved passiv undervisningskonsumering hjemmefra, sammenlignet med aktiv deltakelse på campus.

Stig Berge Matthiesen, professor ved Handelshøyskolen BI

Bruk av streaming er tilsynelatende et stort teknologisk framskritt. Man kan gjerne sitte på Kanariøyene og likevel få med seg gullkornene til sin yndlingsforeleser. Det hele virker besnærende, men er det virkelig så enkelt? Dessverre er erfaringene delte.

På den ene side er det flott at studenter kan følge undervisningen fra sin egen pult på hybelen eller fra sengen. På den andre side kan streaming hjemmefra bidra til at studentene blir vesentlig mer passive enn når de møter på campus, der de gjerne stiller spørsmål til underviser underveis i forelesningen, eller deltar i summegrupper med andre studenter i mindre grupper i lokalet.

Bjarne Håkon Hanssen, tidligere arbeids- og inkluderingsminister, påpekte i 2005 viktigheten av å komme seg opp om morran. Jeg tror at mange studenter, flere enn før, ikke kommer seg opp og i gang på morgenkvisten, og kanskje heller ikke resten av dagen. De våkner gjerne til, men fristelsen ved å ta undervisningen på stream, gjør at man forblir hjemme. Hvorfor ta T-banen for å rekke dagens morgenforelesning, når det i tillegg er sludd og snø og surt å haste av gårde?

Om man så omsider er på pletten på campus, hvorfor ikke da gå tidlig hjem, og ta siste forelesning på stream? Om man gidder, vel å merke. Det stopper nemlig nok ofte opp med streamingstanken.

Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at læringsutbyttet blir mindre ved passiv undervisningskonsumering hjemmefra, sammenlignet med aktiv deltakelse på campus. Læringen blir dårligere, og det blir sannsynligvis også studenttrivselen, i hvert fall på sikt.

Vi vet fra forskning innen positiv psykologi at mennesket blir mer lykkelig av å gjøre meningsfulle aktiviteter, gjerne i fellesskap (eudaimonia). Passiv nytelse (hedonia) er lykkebringende i korte doseringer. En uforpliktende avlytting hjemmefra av en forelesning på mobilen, gjerne med iPod på øret, kan sammenlignes med en slik passiv nytelse, omtrent som å lytte til en mer eller mindre givende podkast.

Min påstand er at utdanning ved bruk av omfattende bruk av streaming vil gi studentene et vesentlig dårligere læringsutbytte, og mange studenter vil slite på grunn av det fremmedgjørende elementet undervisningsformen representerer.

Jeg har mange gode minner fra min tid som universitetsstudent for 30 år siden. Universitetstiden hadde garantert vært en mindre storartet begivenhet å tenke tilbake på, om dagene hadde blitt tilbrakt på stream.

Ved mange akademiske institusjoner har det i post-covid blitt en markant nedgang i antall studenter som deltar i undervisningen, etter at stream har blitt en etablert vane, noen ganger er det så få som møter opp i auditoriet at det blir latterlig. Og når så foreleser sjekker det digitale rom, så er det også svært få studenter på streaming. Hva gjør de på?

Nyeste artikler

Mest lest

Jeg tror at studenter som velger streaming som hovedgeskjeft kommer inn i en passiviserende ond sirkel, der strømmingen etter hvert, når man går lei – hold deg fast – ikke erstattes av tilbakevending til campus, men deltakelse i færre og færre forelesninger. Det virker med andre ord som om innføring av teknologi som muliggjør at studentene kan delta i undervisningen fra hvor som helst har en fremmedgjørende effekt.

Når studentene vet de har en slik mulighet, blir det de facto mindre reell deltakelse, omtrent som personer som har tilgang til Netflix og en rekke andre strømmemedier for film ser langt mindre film og serier enn i de tider der teknologien var mindre utbygget.

Er det så en idé å slå av strømmingen av undervisningen? Jeg hører gjetord om at flere institusjoner planlegger avstengning av streaming fra høstsemesteret av. Det kan være fristende å ty til en slik «escape»-løsning, men etter min mening er det å takke nei til ny teknologi å gå baklengs inn i framtiden, omtrent som politikere rundt 1970 ville forby farge-TV.

Institusjoner som har et tilbud om strømming vil få en konkurransefordel, framfor de som velger fortidens løsninger. Studenter av i dag har nemlig blitt kravstore konsumenter, i tråd med at vi alle blir mer og mer rettighetsbevisste. Det tragikomiske oppe i dette er at studenter som forblir hjemme med strømmelæring der undervisningen innebærer null forpliktelse ikke vet sitt eget langsiktige beste.

Jeg vil hevde at studenter må «dyttes» i riktig retning, dvs. bruke streaming av undervisning som et godt alternativ innimellom, ikke som sin primæraktivitet. Nudging, eller på norsk: dytting, er et begrep som forbindes med Richard Thaler, som fikk Nobelprisen i økonomi i 2017.

Folk velger ofte den mest fornuftige eller helsesunne aktiviteten, når de får en dytt. Studentene må altså frivillig dyttes tilbake til auditoriene.

Hvordan kan vi så «nudge» streaming av undervisning på en fornuftig måte? Svaret på den gordiske strømmeknuten er å få til en form for regulering. Trenger samtlige forelesninger i et kurs å være åpent tilgjengelige på strømming? Jeg mener nei. Hva om studentene kvitterte inn med studentkortet i leseterminaler ved hvert undervisningsrom, eller på mobilen sin i forkant, og kun fikk tilgang til unik strømmekode på 25 prosent av forelesningene, der det ble registrert antall strømmedeltakelser?

Jeg skal ikke her og nå opphøye meg til å ha noe fasitsvar på hvordan regulere studenters bruk av streaming. Jeg tror imidlertid ikke forbudsveien er veien å gå når det gjelder strømming av undervisning ved norske høyskoler og universitet anno 2022 og framover.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

debatt covid19 strømming bjarne håkon hanssen handelshøyskolen bi nudge stig berge mathiessen meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS