Debatt ● Fire rektorer
Økt legeutdanning i koronatider
Breddeuniversitetene er godt rustet, skriver fire rektorer.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H) slår et slag for økt legeutdanning i Norge. Han mener det bør skje ved en modell hvor studenter med tre fullførte studieår fra utlandet hentes hjem for å ta den kliniske delen av graden i Norge.
Dette omtaler han som den mest «rasjonelle og kostnadseffektive» modellen. Han tar også til orde for å oppheve gradsforskriften, som regulerer hvilke utdanningsinstitusjoner som kan tilby blant annet medisinerutdanning.
Stokkebø argumenterer for at man vil spare penger med modellen for hjemhenting av studenter. Dette mener han er spesielt viktig grunnet økonomikrisen som følger med pandemien.
Vi ser forslaget som svært lite solidarisk overfor andre lands medisinutdanninger. Vi mener at Norge ikke bør belaste andre land, som er hardere rammet av pandemien, med å «del-utdanne» våre kommende leger i utlandet.
Dette er land som relativt sett har dårligere finansielle muskler i møte med koronakrisens utfordringer. Det bryter også med en tydelig uttalt målsetning vedtatt av Verdens helseorganisasjon.
En norsk studieplass koster det samme uansett hvilke universitet den er ved i Norge, men det koster å etablere nye miljøer for medisinutdanning. Ved å gradvis sluse nye studenter inn ved landets eksisterende medisinske fakulteter kan vi oppnå stordriftsfordeler og spare mange nye tilleggskostnader.
Vi mener at Norge ikke bør belaste andre land, som er hardere rammet av pandemien, med å «del-utdanne» våre kommende leger i utlandet.
Husebekk, Olsen, Stølen og Borg
Stokkebø hevder også at planen for et legestudium med hjemhenting av studenter er «mest faglig nyskapende». Dette stemmer ikke.
Hjemhentingsmodellen bygger på en gammeldags og utdatert måte å utdanne leger på. Den følger en modell hvor studentene først gjennomgår tre år med teoretiske fag (i dette tilfellet i utlandet), etterfulgt av tre år med opplæring i klinikk.
Denne modellen der studentene først møter pasienter og reelle kliniske problemstillinger godt ut i studiet er forlatt i Norge. Det er omforent enighet om at klinisk praksis og pasientmøter tidlig i studiet gir studentene det beste grunnlaget for å utøve legeyrket og å yte de helsetjenestene de skal. Derfor avviser også Grimstadutvalget enstemmig modellen som Stokkebø omtaler som «mest faglig nyskapende».
Universitetene med eksisterende medisinutdanning har banebrytende og moderne studieplaner. UiTs nye studiemodell for Finnmark er internasjonalt nyskapende, og vi andre følger etter. Eksempelvis med UiBs arbeid med Vestlandslegen, hvor studentene sendes ut i praksis over hele Vestlandet.
Våre fire universiteter har gjennom år samarbeidet med større og mindre sykehus, og med kommunal helsetjeneste i regionene. Dette vil vi fortsette med ved å ta hele landet i bruk, både for å sikre studentene god praksis, men også for å styrke fagmiljøer og forskning i hele helse-Norge.
Våre universiteter har meddelt Kunnskapsdepartementet at vi støtter Grimstadutvalgets forslag om 440 nye studieplasser fullt ut. Vi slutter oss til utvalgets opptrappingsplan og fordeling, og vi kan bygge ut kapasitet i tråd med utredningen.
Tildeling av 80 nye studieplasser i høst ser vi på som en god start, i tråd med Grimstadutvalgets intensjoner. Ved en tilsvarende årlig økning er vi i mål i løpet av 5-6 år, kortere tid enn lengden av et legestudium.
Når kartet over fremtidens medisinutdanning skal tegnes, bør styrket pasientkontakt, bruk av helsetjenesten over hele landet og økt satsing på medisinsk forskning gjennom eksisterende miljøer vektlegges. Slik økes kvaliteten i den norske helsetjenesten som helhet og god samfunnsøkonomi sikres.