masterstudent Karolina
Økonomiproblemene tar nattesøvn og motivasjon
Sparekontoen er straks tom for masterstudent Karolina Byqvist. Jobben hennes forsvant i pandemien . — Myndighetene må gi oss dagpenger, sier alenemoren.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Koronapandemien gjorde at jobben og inntekten utenom studiestøtten forsvant. Nå teller Karolina Byqvist på knappene om hun må gi opp masterstudiet i offentlig administrasjon i Oslo.
— Sparepengene tar snart slutt. Jeg har ingen rett på dagpenger. Som alenemor er jeg helt avhengig av en inntekt ved siden av studiestøtten, sier Byqvist.
Sliter med søvn
Hun forteller om at økonomiproblemene tar bort fokus fra masterstudiet.
— Jeg sliter med å få sove. Akkurat nå er det eksamen, men konsentrasjon og motivasjon er borte. Det eneste jeg greier å tenke på er økonomiproblemene, Nav og mangelen på dagpenger, sier Karolina Byqvist.
Hun er en av de studentene som har kombinert så mye som 80 prosent stilling ved siden av studiet. Men pandemien fjernet gjestene fra hotellene. Og jobben i Scandic-kjeden forsvant. Siden i vår har hun og sønnen levd på sparepenger ved siden av studiestøtten.
— Jeg står ikke frem med min situasjon for å synes synd på meg selv. Men det handler om at studenter som gruppe faller utenfor de normale ordningene når jobben forsvinner. Myndighetene må sørge for at vi får dagpenger, og det med tilbakevirkende kraft, sier Karolina Byqvist.
Taper 100.000
Ut fra dagpengesatsen hun fikk i sommer har Byqvist regnet ut at hun ville hatt rett på om lag 100.000 kroner i dagpenger om hun ikke var student.
— Svaret fra Nav har vært at jeg kunne fått dagpenger om jeg ikke lenger var student. Men studiet mitt avsluttes ikke før til våren. Og om jeg avslutter vil jo det bare føre til en vanskeligere situasjon senere, sier Karolina Byqvist.
Hun er likevel nær ved å måtte gi opp studiene.
— Om det ikke blir noen endringer vurderer jeg likevel å gi opp mastergraden. Jeg må ha penger for at tilværelsen skal gå rundt. Snart har jeg ikke noe valg, sier OsloMet-studenten.
Kan ikke gi opp
— Hvordan påvirker dette deg selv?
— Det er klart det er tøft. Det går ut over psyken og relasjoner til andre. Men jeg kan ikke bare legge meg ned å gi opp, forklarer Byqvist.
Hun mener det er grunn til å advare andre.
— Når slike ting som dette kan oppstå på kort tid er det grunn til å vurdere om man skal studere i det hele tatt. Jeg vil iallfall at andre bør tenke seg om, sier Karolina Byqvist.
Ekskluderes
Leder av Studenttinget NTNU, Åste Solberg Hagerup, er en av dem som har tatt initiativ til å kreve en krisepakke til studentene fra regjeringen.
— Poenget er at studenter i flere tilfeller kategorisk ekskluderes fra normale velferdsgoder. Det gjelder for eksempel dagpenger ved arbeidsledighet og bostøtte, sier Hagerup.
Hun forklarer at lovverket definerer studenter utenfor begrepet «reell arbeidssøker».
— Dagpenger har to funksjoner. De skal kompensere for inntektsbortfall og stimulere aktiv arbeidssøking. En reell arbeidssøker er en som kan ta jobb hvor som helst i landet. Det er i mange tilfeller ikke mulig for studenter. Av den grunn defineres gruppen utenfor de som har rett til dagpenger, forklarer Hagerup.
Hun mener regelverket må endres.
— Det er klart at dette blir feil. Ikke alle studenter har mulighet til å pakke sammen og flytte dit de kan få jobb. Men de er arbeidssøkere der de bor, sier Åste Hagerup.
Økonomiproblemer er tabu
Sykepleierstudent Anders Magnussen i Fredrikstad mener flere studenter burde snakke om at de sliter økonomisk.
— Det er klart det er tabu også blant studenter å innrømme at man har dårlig råd. Det handler gjerne om å være med på ting sosialt. Fest og moro er også kostbart. Men mange venter nok i det lengste med å snakke om at de ikke har råd til denslags, sier Anders Magnussen
Han går siste året på bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Østfold. Med den bakgrunnen har han ikke hatt problemer med å holde på ekstrajobben under koronapandemien.
— I helsesektoren har etterspørselen etter folk vært godt, naturlig nok. Og for oss sykepleierstudenter er det ikke vanskelig å finne en jobb ved siden av studiet. Men jeg skjønner at de som jobber i mer utsatte sektorer har fått problemer, fordi jobbene er borte, sier Magnussen.
Enklest for de yngste
Han tror mange studenter tyr til foreldrene når ekstrajobben forsvinner og budsjettet ikke går i hop.
— Det er klart at foreldrene er de første man oppsøker når det er problemer. Det er naturlig. Men jeg tror dette er langt enklere for dem som gikk ut fra videregående for et halvt eller ett år siden. Når du er godt voksen som meg blir det annerledes. En på nesten 30 har et annet forhold også til å flytte hjem for å spare penger, sier 29-åringen.
— Når vi spør studentsamskipnadene har ikke de særlig økning i henvendelser som gjelder dårlig økonomi?
— Svar- og hjelpetjenestene fra studentsamskipnadene er gode. Men jeg tenker at studenter ikke vil bruke dem til henvendelser som handler om at de sliter økonomisk. Da handler det mer om at de har psykiske vansker, eller andre sosiale utfordringer. Og de tenker nok heller ikke på at de kan henvende seg om økonomiproblemer til hjelpetelefonene, sier Anders Magnussen.