studentøkonomi
Ber om støtteordning for studenter med inntektstap
Koronapandemien har ført til at studenter mister ekstrajobber som har vært kritiske for inntekten. Nå vil 30 studentorganisasjoner ha en egen krisepakke.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Koronapandemien og nedstengning av bransjer der studenter har sine ekstrajobber har ført til at mange studenter sliter med å få endene til å møtes.
Nå ber rundt 30 studentorganisasjoner om at Kunnskapsdepartementet kommer med en krisepakke til studenter som har hatt inntektsbortfall som følge av pandemien.
Sliter
— Økonomien oppleves som ganske presserende for mange studenter. Ikke minst når vi nå har hatt en ny bølge med smitte. Mange har mistet biinntekt, og sliter med å få endene til å møtes, sier studentleder ved NTNU, Åste Solheim Hagerup.
Hun er initiativtaker til brevet om en krisepakke for studenter. Og forstår ikke hvordan regjeringen kan hevde at studenter ser ut til å ha det bedre nå enn i mars.
— Det er mange som er permitterte nå, og situasjonen oppleves nok på lik linje med nedstengningen i mars. Dette gjelder særlig der smittetrykket har vært høyt, slik som i Oslo og Bergen, sier Hagerup.
I brevet til Kunnskapsdepartementet heter det:
«Til vanlig jobber 7 av 10 studenter ved siden av studiene, og 9 av 10 studenter har jobb i løpet av året, som i ferier og lignende. I sommer var det færre sommer- og deltidsjobber enn vanlig, og mange studenter fikk ikke mulighet til å skaffe tilstrekkelig inntekt for å kunne studere videre.»
Uten sikkerhetsnett
De viser også til at studenter står utenfor dagpengeordningen.
«Arbeidstakere som permitteres får dagpenger. Ordningen for en arbeidende student som permitteres, uavhengig av om vedkommende er fulltids- eller deltidsstudent, er ikke den samme», heter det i brevet.
Åste Solheim Hagerup mener studenter kommer i en spesiell stilling.
— Det er ingen tvil om at studenter er fattige, og det må vi tørre å si. Normalt mottar studenter 8100 kroner i studiestøtte månedlig. Alle som har et halvt forhold til 8100 kroner skjønner at det å leve på dette ikke er mulig. Dermed må man ha en jobb ved siden av. Når denne jobben og inntekten forsvinner, er det mange som vil få økonomiske problemer, sier Åste Solheim Hagerup.
Bekymret
Nå må krisepakken til de som trenger den komme, mener studentene.
— Studenter er i en situasjon der det normale økonomiske sikkerhetsnettet ikke slår inn. Dagpenger som arbeidsledige får, er studenter som regel ikke berettiget til. Derfor må det komme en spesialordning for de studentene som har inntektsbortfall som følge av koronapandemien, sier studentlederen.
I brevet til departementet advarer studentene mot at økonomiproblemen kan slå inn i studiesituasjonen.
«Vi er bekymret for at konsekvensene av dette er at studentene ikke fullfører studiene. Dette ser vi allerede flere eksempler på. Konsekvensene er dermed store både for den enkelte student, utdanningsinstitusjonene og samfunnet», heter det i brevet. De ber til slutt om at det etableres en fleksibel støtteordning for studenter med inntektsbortfall som følge av pandemien.
Flytter hjem
— Hvordan kompenserer studentene for situasjonen selv?
— Det avhenger mye av den enkelte. Noen får støtte fra foreldre, andre flytter hjem for å spare utgifter til mat og opphold. Men det er mange som ikke har disse privilegiene. Derfor må statsråd Henrik Asheim sørge for en støtteordning som kompenserer for at studenter ikke får tilgang til velferdsgodene som andre med inntektsbortfall får, sier Åste Solheim Hagerup.
—Hvordan påvirkes studiesituasjonen?
— Det er klart at økonomiske bekymringer griper rett inn i evnene til å konsentrere seg og sikre progresjon i studiene. Det er gjort mange tiltak som skal avhjelpe studenters psykiske helse. Men så langt er det ingen der økonomi er involvert. Er det en ting som virkelig påvirker psyken til studenter så er det økonomiske utfordringer. Derfor er en slik krisepakke også viktig, sier Åste Solheim Hagerup.
Tabu å ha dårlig råd
Leder for studentparlamentet Ved UiO, Runa Fiske, forteller at mange studenter har det vanskelig økonomisk. Men det synes nødvendigvis ikke hos tjenestene som er satt opp for å hjelpe.
— Jeg tror det er skamfullt for noen å snakke om at de er havnet i et økonomisk uføre. Det å ha dårlig råd er litt tabu, sier Runa Fiske.
Hun forteller om studenter som har mistet deltidsjobber, og som har utfordringer med å kjøpe det helt grunnleggende av matvarer.
— Vi hører om folk som går ned i vekt fordi de ikke har råd til mat. Noen sparer også strøm og fryser når de er hjemme, sier Fiske.
Hun tror også det går sport i å leve billig, og at det av den grunn er flere som ikke oppsøker noen som kan hjelpe.
— Det bekymringsfulle er også at vi kan miste mange kloke hoder ved at studenter gir opp på grunn av økonomien og dropper ut. Derfor er det helt nødvendig med en støtteordning til dem som har hatt inntektsbortfall, sier Runa Fiske.