ny uh-lov
Nytt nettverk sier nei til ekstern styreleder for alle
Ansatterepresentanter ved 18 universiteter og høgskoler tar kraftig avstand fra forslaget om at alle skal ha ekstern styreleder.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
42 styrerepresentanter ved 18 universiteter og høgskoler har gått sammen om høringsuttalelse til forslag til ny universitets- og høgskolelov. Der sier de seg sterkt uenige i forslaget fra flertallet i lovutvalget om at alle statlige universiteter og høgskoler skal ha ekstern styreleder, uansett om de har ansatt eller valgt rektor.
De 42 er styremedlemmer valgt av ansatte i undervisnings- og forskerstillinger.
Svekker valgt rektor
I uttalelsen sier de at forslaget fra universitets- og høyskolelovutvalget i praksis vil føre til at ordningen med valgt rektor vil forsvinne eller bli svekket.
De mener alternativet valgt rektor med ekstern styreleder vil framstå som svært uklart med med henblikk på maktforholdet mellom styreleder og rektor, noe som kan bety at man ender opp med en mye sterkere todelt ledelse enn det man i dag opplever ved institusjoner som har ansatt rektor og universitetsdirektør/høgskoledirektør.
«I tillegg vil dette alternativet så tvil om den autonome statusen til den akademiske institusjonen. Dette alternativet vil derfor antagelig bli lite fristende, og vil kunne medføre at de fleste styrene foretrekker et mindre onde, nemlig en ansatt rektor og enhetlig ledelse», skriver de.
Uttalelsen kommer fra et løst nettverk av ansatterepresentanter i styrene ved universiteter og høgskoler.
Nettverket ble etablert i vår, etter initiativ fra Einar Braathen ved OsloMet, Aksel Tjora ved NTNU og Lars Frers ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Forsvar for valgt rektor
Einar Braathen kaller høringsuttalelsen for et kraftig forsvar for den kollegiale ledelsesmodellen med valgt rektor som også er styreleder.
— I praksis betyr forslaget til flertallet i UH-lovutvalget at den kollegiale modellen blir avskaffet og at det i praksis bare blir den hierarkiske modellen som gjelder. Det er et ganske drastisk forslag, sier han.
Med den hierarkiske modellen mener han modellen med ansatt rektor og en ekstern styreleder som er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.
I uttalelsen argumenterer de 42 med at ordningen med rektor som både er valgt og er styreleder, «forener både det klassiske idealet om et kollegialt styrt universitet (rektor som styreleder) og det moderne samfunnets prinsipper om demokrati og medbestemmelse (valgt rektor).»
De skriver videre: «Denne styringsmodellen har vist seg å sikre på en robust måte det overordnede idealet som utvalget enstemmig vil fremme, nemlig de akademiske institusjonenes autonomi.»
Likevel sier de at «den hierarkiske modellen» kan være hensiktsmessig for visse universitet og høyskoler, eller i visse faser i en institusjons utvikling, men at dette bør det være opp til styret ved vedkommende institusjon å bestemme.
Hadde webinar
Einar Braathen karakteriserer samarbeidet mellom styrerepresentanter for et løst nettverk. Han forteller at de tre initiativtakerne hadde planlagt et seminar i Trondheim i slutten av mars, men dette ble avlyst på grunn av covid-19-situsjonen. I stedet arrangerte de et webinar i slutten av april.
Han opplyser at 42 av 56 styremedlemmer valgt av ansatte i undervisnings- og forskerstillinger er med i nettverket.
— I hovedsak handlet webinaret om utveksling av erfaringer med styrearbeid, men vi hadde også oppe denne uttalelsen om UH-lovutvalgets forslag, forteller han.
I uttalelsen støtter styremedlemmene flere andre, enstemmige forslag fra UH-lovutvalget. Det gjelder følgende punkter:
- Instrukser fra departementet skal være skriftlige
- Mer autonomi, større medbestemmelse for styrene
- Institusjonen velger selv om den skal ha valgt eller ansatt rektor