Rapporten Edvard Vogt og Gunnar Nordhus skrev, var på over 12.000 sider, og kom i 58 bind. Men saken blir neppe vurdert av noe etikkutvalg. Det er 38 år siden rapporten ble gitt ut. Foto: Tor Farstad
Rapporten Edvard Vogt og Gunnar Nordhus skrev, var på over 12.000 sider, og kom i 58 bind. Men saken blir neppe vurdert av noe etikkutvalg. Det er 38 år siden rapporten ble gitt ut. Foto: Tor Farstad

Vil ikke behandle politivoldsaken på nytt

Etikk. Verken de forskningsetiske komiteene eller Universitetet i Bergen vil ta forskningsrapporten om politivold opp til ny behandling.

Publisert   Sist oppdatert

Tirsdag ble boken «Politivoldsaken. Norges største forskningsskandale» lansert i Bergen. Forfatterne mener å kunne bevise at rapporten om politivold i Bergen fra 1981, som forskerne Edvard Vogt og Gunnar Nordhus stod bak, var bygget på forskningsfusk. Vogt og Nordhus mente å kunne bevise at politivold var et stort problem i Bergen.

Fakta

Politivoldsaken i Bergen

I 1981 ble forskningsrapporten «Voldskriminaliteten og dens ofre» samt den populærvitenskapelige boken «Volden og dens ofre» lansert. Forskerne bak var Edvard Vogt og Gunnar Nordhus. De hevdet at bruk av vold var utbredt i bergenspolitiet, og rapporterte om 135 tilfeller.

I 1982 leverte Bratholm-utvalget, ledet av professor Anders Bratholm, sin rapport. Den støttet Vogt og Nordhus.

I 1986 Presenterte Bratholm og Nordhus sin nye voldsrapport. Den rapporterte om 220 tilfeller av politivold. Samtidig begynte oslopolitiet sin etterforskning av bergenspolitiet.

I 1987 presenterte oslopolitiet sin etterforskning. Den konkluderte med forelegg mot en politimann. Nordhus ble tiltalt for falsk forklaring.

I 1989 startet de såkalte Bumerang-sakene. 10 personer ble dømt for falske anklager om politivold.

I 1998 ble sju av disse ti frikjent i Gulating lagmannsrett, etter at Høyesterett hadde sagt ja til gjenopptakelse av saken.

Edvard Vogt ble professor i juss i 1993.

Anders Bratholm fikk Fritt Ords honnørpris i 1986.

En av forfatterne av den ferske boken, Per Christian Magnus, sa til NRK tirsdag ettermiddag at han mener at saken må taes opp på nytt og behandles av utvalget som gransker uredelighet i forskning.

— Jeg mener den må behandles der fordi det er forskningssvindel, sier Magnus til Khrono.

Det fantes ikke nedskrevne normer om forskningsetikk på den tiden.
Annette Birkeland
Sekretariatsleder Granskingsutvalget

— En person fikk sitt professorat på bakgrunn av denne saken, sier hans medforfatter Bjarne Kvam.

— Det gjør at dette er en sak for universitetet.

For gammel sak

Ansvaret for forskningsetikk ligger, etter den nye loven om forskningsetikk, hos den enkelte institusjonen.

Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) skal veilede institusjonene i behandling av redelighetssaker og er klageinstans i saker der en forskningsinstitusjon har konkludert med vitenskapelig uredelighet.

Annette Birkeland, sekretariatsleder for Granskingsutvalget, mener at saken om politivold ikke skal behandles hos dem.

— Saken er veldig gammel. Det fantes ikke nedskrevne normer om forskningsetikk på den tiden, sier Birkeland.

Mot enkeltforskere

Birkeland sier at fusk i forskning ikke var tema på samme måten på 1970-tallet som det er nå.

— Det var lite fokus på det. Lovfestingen av vitenskapelig uredelighet kom først i 2007. Men forskningen i denne saken som har vært gransket av mange instanser, først og fremst av Bratholm-utvalget. Deretter ble deler av sakskomplekset behandlet i Høyesterett, sier Birkeland.

Hun sier at en redelighetssak først og fremst retter seg mot enkeltpersoner. I politivoldsaken er både Edvard Vogt, som var en av forskerne, og professor Anders Bratholm, som ledet Bratholm-utvalget og gikk god for forskningen, døde.

— Det betyr at selv om det kommer nye opplysninger er det vanskelig å gå inn i saken nå, sier Birkeland.

Blir ikke foreldet

— En sak om forskningsetikk blir ikke foreldet, sier Birkeland, men den må vurderes i lys av retningslinjer og lovverk fra på den tiden der sakene oppstod.

Birkeland legger til:

— Dette ble diskutert vurdert i den såkalte BI-saken fra 2013. Der var det forhold som strakk seg lenger tilbake i tid enn lovverket. Men siden man hadde skriftlige forskningsetiske retningslinjer fra 1990, kom man til at saken kunne behandles.

BI-saken handlet om en professor som hadde levert en doktoravhandling der noe av teksten var skrevet av andre.

Avhandlingen var fra 2004, altså tre år før lovfestingen kom. Granskingsutvalget felte forskeren, men Kunnskapsdepartementet konkluderte med at forskeren ikke hadde opptrådt uredelig.

Universitetet i Bergen (UiB) vil ta lærdom

Heller ikke Universitetet i Bergen (UiB) vil behandle saken nå.

— Jeg mener dette er en sak vi må ta lærdom av, sier rektor på UiB, Dag Rune Olsen.

Prorektor Margareth Hagen leder redelighetsutvalget ved UiB.

Hun skriver i en epost til Khrono at redelighetsutvalget ikke vil gå inn i denne saken som ligger langt tilbake i tid.

— Når noen ikke lenger er ansatt hos oss, kan vi ikke treffe disiplinære tiltak. Om vi likevel skal se på en gammel sak, blir det for å lære av den.

Det sier Kenneth Fjell. Han er prorektor med ansvar for forskning hos Norges Handelshøyskole (NHH). Det var ved NHH Edvard Vogt var ansatt da politivoldrapporten ble gitt ut. Vogt var førstelektor i industrisosiologi ved NHH fra 1970-1987, men forskningen han gjorde sammen med Gunnar Nordhus var privat finansiert.

(Saken er oppdatert 14.11 klokken 10.12 med kommentar fra NHH)

(Khrono gjør for ordens skyld oppmerksom på at Senter for undersøkende journalistikk og Per Christian Magnus holder til i samme kontorlandskap som Khrono i Media City Bergen.)