Petter Aasen er leder av styringsgruppen for samarbeidet mellom fire universiteter og høgskoler om maritim utdanning. Foto: Knut Jul Meland / USN
Petter Aasen er leder av styringsgruppen for samarbeidet mellom fire universiteter og høgskoler om maritim utdanning. Foto: Knut Jul Meland / USN

Ber om mer penger til maritime utdanninger

Pengekrav. Fire universiteter og høgskoler har gått sammen om et felles innspill, der de ber om inntil 50 millioner kroner i året til fortsatt satsing på maritime utdanninger.

Publisert

Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskulen på Vestlandet, NTNU og UiT Norges arktiske universitet har levert et felles innspill til satsinger på statsbudsjettet for 2021, der de ber om fortsatt finansiering av maritime utdanninger på cirka 50 millioner kroner.

Dette er det andre innspillet til statsbudsjettet for 2021, der flere institusjoner har gått sammen. I tillegg har 13 institusjoner som tilbyr lærerutdanning bedt om full finansiering av det femte studieåret som ble innført fra høsten 2017.

Les også: Lærerutdanninger aksjonerer mot statsbudsjettet for 2021

Vi ser at stadige endringer stiller profesjonsutdanningen overfor nye utfordringer. Nye operasjonelle oppgaver og rutiner som følge av digitalisering vil krever at studietilbudene videreutvikles i dialog med næringen.
Petter Aasen
Rektor Universitetet i Sørøst-Norge

Alle universitetene og høgskolene ble bedt om å komme med sine innspill til statsbudsjettet for 2021 innen 1. november.

Har fått penger i flere år

Fakta

Markom2020

Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskulen på Vestlandet, NTNU og UiT Norges arktiske universitet samarbeider om maritime utdanninger.

Prosjektet ble etablert i 2011.

Institusjonene ber om 38,5 millioner per år for å fortsette prosjektet etter 2020, og i tillegg vil de ha bedre finansieringskategori og faste rekrutteringsstillinger.

I statsbudsjettet for 2020 sier regjeringen at den vil legge fram en ny stortingsmelding om den maritime politikken i 2020 og vil i den sammenhengen vurdere den videre satsingen på maritim kompetanse.

Kunnskapsdepartementet har gjennom flere år tildelt midler til samarbeidsprosjektet Markom2020, som er et samarbeid om maritim utdanning mellom de fire institusjonene, samt fagskoler.

I innspillet til statsbudsjettet for 2021 ber Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskulen på Vestlandet, NTNU og UiT om videre finansiering for å fortsette samarbeidet om de maritime utdanningene etter 2020.

De ber om en budsjettøkning på 38,5 mill. kroner. I tillegg ber de om kategoriheving fra finansieringskategori E til B og midler til å gjøre om midlertidige rekrutteringsstillinger til faste. Videre ber de om finansiering av en overgangsordning fra maritim fagskole til bachelor. Dette er en ordning der kandidater med toårig maritim fagskole kan gå videre på en bachelor i Maritime Management.

Til sammen betyr dette en budsjettøkning på cirka 50 millioner kroner fra 2021.

Det felles innspillet har vært behandlet i styrene, sist ved UiT Norges arktiske universitet 31. oktober.

Aasen: Avgjørende for faglig løft

Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ble innspillet vedtatt i universitetsstyret 24. oktober. Rektor Petter Aasen er leder av styringsgruppen for Markom2020.

Han sier til Khrono at Markom2020 har vært helt avgjørende for det faglige løftet innen maritim profesjonsutdanning.

Aasen viser til at samarbeidet mellom de fire institusjonene om maritim utdanning har gitt en rekke resultater siden 2011, blant annet mer forskning, høyere kompetanse hos de ansatte på utdanningene, samt høyere kvalitet på bachelorutdanningene i nautikk, maskinteknisk drift og skipsfart, og logistikk.

Forskeropplæringen er også styrket gjennom en felles ph.d.-grad i nautiske operasjoner, og i tillegg er det etablert en ny maritim bachelorutdanning, spesialtilpasset søkere med toårig maritim fagskole. Den nye utdanningen startet som en pilot høsten 2019.

Petter Aasen sier at de fire institusjonene ønsker å fortsette samarbeidet og ber om fortsatt finansiering av prosjektet på samme nivå som før.

— Gjennom tett samarbeid med næringen vil det bidra til å videreutvikle verdensledende maritim profesjonsutdanning. Fagskolene mener også at en videre satsing på utvikling og koordinering er avgjørende for maritim fagskoleutdanning, sier Aasen til Khrono.

Viser til nye krav

Han påpeker videre at den maritime næringen er i rivende utvikling.

— Vi ser at stadige endringer stiller profesjonsutdanningen overfor nye utfordringer. Nye operasjonelle oppgaver og rutiner som følge av digitalisering vil krever at studietilbudene videreutvikles i dialog med næringen slik at relevant kompetanse utvikles gjennom i bachelor- og fagskoleutdanningen, sier han.

Han viser blant annet til at utdanningene må forholde seg til nye arbeidsoppgaver og rutiner om bord som følge av automatisering.

— Vi ser at dette medfører en sammensmelting av arbeidsoppgaver om bord. Det kreves personer med kompetanse innen flere nye fagfelt. Maskinrom styres eller overvåkes fra bro eller fra land og skip styres eller overvåkes fra land, sier han og påpeker også at grønn skipsfart krever en mer sammensatt kompetanse enn tradisjonell maskinistutdanning eller nautikkutdanning gir i dag.

Vil fra E til B

I tillegg til videreføring av prosjektet Markom2020, ber de fire universitetene og høgskolene om kategoriheving fra finansieringskategori E til B. Det betyr en økt basisfinansiering fra dagens 75.100 kroner per studieplass til 183.150 kroner, noe som vil gi en merkostnad på 7,6 millioner kroner. De fire institusjonene har i flere år spilt inn at basisfinansieringen til maritim utdanning er for lav, spesielt på grunn av utstyrskrav.

I statsbudsjettet for 2020 skriver regjeringen at prosjektet Markom 2020 har styrket kvaliteten og samarbeidet i maritim fagskoleutdanning og høyere utdanning. Det heter videre at «Regjeringa vil i 2020 legge fram ei ny stortingsmelding om den maritime politikken og vil i den samanhengen vurdere den vidare satsinga på maritim kompetanse».