Nye forsinkelser. Frustrerte og oppgitte SFF-finalister
Finalistene som vil bli Senter for fremragende forskning er frustrerte over at tildelingen på nytt blir utsatt. Uvisst hvor lenge.
Det er vanskelig å forklare utenlandske partnere om hva som skjer i det norske Forskningsrådet, sier Elisabeth Staksrud. Miljøet hennes søker om å få bli Senter for fremragende forskning. Nå er det klart at prosessen blir ytterligere forsinket fordi leder og nestleder i Forskningsrådets styre er inhabile. Her er Staksrud på Forskningspolitisk seminar i 2019.
Styret vedtok at administrerende direktør Mari Sundli Tveit skal opprette et bevilgningsutvalg for å finne fram til vinnerne blant finalistene for Sentre for fremragende forskning.
Leder: Kristin Halvorsen, direktør i Cicero. Tidligere kunnskapsminister og finansminister.
Nestleder: Robert Rastad, direktør ved Universitetet i Bergen. Tidligere kommunaldirektør i Bergen kommune.
Medlem: Gunnar Hovland, konsernsjef i Tine.
Medlem: Linda Nøstbakken, forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå.
Medlem: Britt Elin Steinveg, assisterende direktør ved Universitetet i Tromsø.
Kilde: Aftenposten
Vinnerne skulle etter planen offentliggjøres etter vedtak i Forskningsrådets styremøte 8. september, men rådet opplyser til Khrono at det blir forsinkelser, og at de aktuelle finalistene ble informert om dette i et brev sendt ut 24. august.
— Vi jobber med å finne en dato for beslutning med minst mulig forsinkelse, opplyser pressekontakten i Forskningsrådet til Khrono.
Det foreligger foreløpig ikke forslag til hvilke personer som skal sitte i bevilgningsutvalget, ifølge Forskningsrådet.
Både forsinkelsen i vedtak og oppstart skaper stor frustrasjon blant finalistene.
— Vi er ganske skuffet, sier medieprofessor Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo.
Hun leder et arbeid med å søke om å bli et SFF som skal forske på barn og nye medier.
Forsinkelse på forsinkelse
Opprinnelig skulle avgjørelsen og valget av vinnerne bli offentlig i juni 2022. Så ble dette utsatt til 8. september. Nå er beslutningen skjøvet ytterligere ut i tid.
» … leder og nestleder i styret (er) automatisk inhabile på grunn av sin institusjonstilknytning, og flere kan være inhabile etter en personlig habilitetssjekk», heter det i styrets sakspapirer.
Styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen er også administrerende direktør ved forskningsinstituttet Cicero, mens nestleder Robert Rastad er universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen.
FAKTA
Sentre for fremragende forskning
I alt har 44 sentre fått finansiering gjennom Forskningsrådet siden 2002.
3,9 milliarder er utbetalt og ytterligere 2,1 milliarder er kontraktsfestet.
21 SFF er avsluttet, mens 23 har pågående finansiering fra Forskningsrådet.
Utlysningen som er ute nå startet november 2020 og de nye sentrene skulle ha oppstart 2022.
Dette er de 23 SFFene som finnes per i dag:
2017-27:
Centre for Cancer Cell Reprogramming (CanCell), Universitetet i Oslo (UiO): 167 mill
Hybrid Technology Hub Senter for hybridteknologi, UiO: 158 mill
Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet: 136 mill
Rosseland senter for solfysikk, UiO: 167 mill
Senter for tidlig sapiensadferd, Universitetet i Bergen (UiB): 140 mill
Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences, UiO: 146 mill
RITMO Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion, UiO: 140 mill
Senter for kvante-spinntronikk, NTNU: 129,2 mill
Porøse-medier laboratoriet, NTNU: 148 mill
Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality, and Rationality (FAIR), NHH: 167 mill
2013-23:
Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health (CISMAC), UiB: 175 mill
Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO), UiB: 170 mill
NORMENT; Norwegian Centre for Mental Disorders Research, UiO: 175 mill
Center for Multilingualism in Society across the Lifespan, MultiLing, UiO: 145 mill
Centre for Biodiversity Dynamics (CBD), NTNU: 105 mill
PluriCourts - Centre for the Study of the Legitimate Roles of the Judiciary in the Global Order, UiO: 175 mill
Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate (CAGE), UiT: 140 mill
Centre for Earth Evolution and Dynamics (CEED), UiO: 155 mill
2012-22:
Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (AMOS), NTNU: 175 mill
Centre of Molecular Inflammation Research (CEMIR), NTNU: 165 mill
Centre for Environmental Radioactivity, a Centre of Excellence (CERAD), NMBU: 155 mill
Birkeland Center for Space Science (BCSS), UIB: 160 mill
Centre for Neural Computation (CNC), NTNU: 175 mill
Tallene viser finansieringen fra Forskningsrådet. Denne utgjør i snitt 25 prosent av sentrenes budsjetter.
Denne forsinkelsen kommer på toppen av at styret i forskningsrådet 8. juni vedtok at oppstarten av de nye SFF-ene ikke kan skje før 1. juli 2023.
Man får altså beskjed om hvem som vinner tildeling nå i høst, men vinnerne kan ikke gå i gang med senteret før neste sommer. I tillegg blir det 20 prosent kutt i bevilgningen.
Hvordan dette kuttet skal gjennomføres blir ikke offentlig før vinnerne er kåret og beslutningen tatt.
Elisabeth Staksrud og miljøet hennes er blant de 36 finalistene som kjemper om å få bli et SFF. At det var disse 36 som gikk videre i søknadsprosessen, ble klart for over et år siden.
— Det gir en oppgitthet og utmattelse av hele prosessen, når en egentlig skulle hatt engasjement, glød og forskningsinteresse. Men vi må bare vente, vi er jo vant til det, sier Staksrud.
Hvis de får tilslag, er planen blant annet å følge barn og unges digitale liv gjennom flere år. De skal undersøke hvordan mediebruken deres kan få konsekvenser senere i livet.
Bare i Europa har de tilknyttet forskere fra 35 land.
— Vi har forholdt oss til at det er oppstart 1. desember 2022. For vår del er en utsatt oppstart håndterbar. Men vi har også fryktelig mange internasjonale forskere med. Det er vanskelig å forklare dem hva som foregår i Norge og om presset på grunnforskningen, sier Staksrud.
— Dette er en enormt arbeidskrevende prosess for alle søkerne. Da er det en forventning om at behandlingen i den andre enden skal være tilsvarende solid og etter planen, sier hun.
Hun sier at mange miljøer har mye egenandel bundet opp i de potensielle prosjektene, og at utsettelser også legger press på institusjonene.
Staksrud har mindre forståelse for at habilitetsproblemene skal føre til forsinkelser. Hun viser til at det har vært kjent i over ett år hvem de 36 finalistene er, og det er over tre måneder siden interimsstyret ble oppnevnt.
— Veldig skadelig
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har to søknader som har kommet til SFF-finalen.
Prorektor Finn-Arne Weltzien er også oppgitt over prosessen.
— Generelt er jo utsettelser veldig, veldig skadelig for miljøene våre, sier han.
Han viser til at miljøene som søker om å bli SFF baserer seg på midlertidig arbeidskraft.
— Og når det blir utsettelser i finansieringen av gode folk vi har eller kan hente inn, forsvinner de til andre miljøer og sektorer. Da stopper næringskjeden kort og brutalt. Det kan ta mange år og rette opp, sier han.
Edvard Moser: Kan gi mer usikkerhet
Nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser ved NTNU er også spente på om det venter penger til en ny SFF.
Edvard Moser skriver i en SMS til Khrono at det er nytt for han at habilitetsproblemer fører til ytterligere forsinkelser.
— Jeg har ikke hørt noe om det i det hele tatt, så vanskelig å kommentere utover at det potensielt bidrar ytterligere til usikkerheten angående fremdriftsplanene. Jeg håper det kun er snakk om utsettelse noen dager og vil tro at Forskningsrådet gjør sitt ytterste for å sikre en ryddig prosess, skriver Moser, som for tiden er i USA.
Det blir 20 prosent kutt, ingen vet hvordan
Det har tidligere vært varslet at SFF-ene er blant de områdene som kan få opptil 20 prosent kutt.
I e-posten som ble sendt ut 24. august fra Forskningsrådet heter det:
«Kjære SFF-søker. Etter vår opprinnelige plan skulle vedtak i SFF-V fattes i Forskningsrådets styre sitt møte 8. september. Denne planen var lagt opp etter det forrige styrets møteplan. Med nytt styre har det blitt endringer i denne planen. Vi jobber med å finne en dato for beslutning med minst mulig forsinkelse. Vi kommer tilbake med informasjon om dette når dato foreligger. Som det går fram av nettsidene våre (Informasjon knyttet til revidert nasjonalbudsjett (forskningsradet.no)) vil den totale rammen for SFF-V tildelingen bli redusert med 20 % og oppstart av nye sentre er forskjøvet til 1. juli 2023. Hvordan reduksjonen på 20 % skal gjøres kommer ikke til å bli vedtatt før i beslutningsmøtet.»
Styret vedtok tirsdag å delegere sin myndighet til å opprette et bevilgningsutvalg, til administrerende direktør. Det er ennå ikke sikkert hvor stor forsinkelse dette vil bety for selve beslutningen om hvem som blir vinnere.
«Styret delegerer sitt ansvar for å behandle søknadene og bevilge midler til nye sentre for fremragende forskning etter utlysningen i 2021, innenfor de totale økonomiske rammer gitt av Styret, til et bevilgningsutvalg som oppnevnes av administrerende direktør.»,
Spørsmålet om tildelinger av nye Sentre for fremragende forskning har vært sentralt i Forskningsrådets økonomiske krisehåndtering.
— Tærer på tålmodigheten
John Durrus Linnell er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han leder prosjektet Hunters of the Anthropocene: Centre for Human-Wildlife Interactions som er i finalen for vurdering av å få et senter for fremragende forskning.
— Det man også må ta i betraktning er at denne prosessen startet for over to år siden. Det er ille nok å vente over to år fra du leverer søknad til du vet om du har fått tilslag eller ikke, nå må vi vente tre år med tanke på oppstart. Når vi da får beskjed om ytterligere forsinkelse med tanke på avgjørelse, ja da blir vi frustrert. dette tærer på vår tålmodighet, sier Linnell til Khrono.
— Grunnet habilitetsutfordringene i styret ser vi altså nå på ytterlige forsinkelser, før vi vet om vi har nådd opp eller ikke. Det blir man frustrert av, sier Linnell.
Han sier også at det er ganske betydelig at man må vente helt til 1. juli 2023 med oppstart.
— Dette skal jo handle om grensesprengende forskning. Når det går 3-3,5 år fra du begynner med søknaden til du kan starte opp arbeidet, så har jo de grensene man så den gang flyttet seg, legger han til.
Linnell legger til at de er det eneste prosjektet fra instituttsektoren som er med i finalen.
— Vi har det jo litt annerledes enn ansatte ved universitetene. Vi må tjene inn 80 prosent av lønna vår til enhver tid, og har et helt annet inntjeningskrav hengende over oss. Det gjør situasjon enda litt mer spesiell for oss, sier Linnell.
Nå gleder han seg bare til å få en avgjørelse, så han vet om han kan bruke tid og ressurser på prosjektet sitt framover, eller ikke.
Frustrasjon også hos matematikk-søkere
Hans Munthe-Kaas leder et av finaleprosjektene i matematikk – LSC – Lie-Størmer Center for Fundamental Structures in Computational and Pure Mathematics.
Munthe-Kaas er til daglig professor ved Universitetet i Bergen, og prosjektet har to senter-noder, ett i Bergen og ett ved UiT Norges arktiske universitet. Sistnevnte står som avsender på søknaden.
Munthe-Kaas poengterer som John Durrus Linnell ved Nina at de nå har ventet lenge på avgjørelsen, og at det er ventingen på selve avgjørelsen som er verst.
— Vi er som flere andre både utålmodige og en smule frustrerte over at det drar sånn ut i tid å få en avgjørelse, sier Munthe-Kaas til Khrono.
Han er også bekymret for kuttene som er annonsert. Han trekker fram at av de 161 søknadene har internasjonalt anerkjente eksperter valgt ut 36 finalister.
— Det ville være utrolig leit hvis man ikke finner plass til 11 sentre i porteføljen, slik forventningen vår er, understreker Munthe-Kaas.
På vegne av sitt eget senter understreker han at det vil bety utrolig mye om de fikk tilslag som fremragende senter.
— Det betyr mye for hele matematikkmiljøet i Norge, og hele Norge vil jeg påstå, legger han til.
Styreleder Kristin Halvorsen orienterte i et uformelt styremøte i Forskningsrådet 8. august om at både leder og nestleder i styret, samt andre styremedlemmer var inhabile i håndteringen av tildelingene av SFFer, og ba administrasjonen om å be Kunnskapsdepartementet om å oppnevne et bevilgningsutvalg som kunne fatte bevilgningstiltak om SFF-tildelinger.
Men Kunnskapsdepartementet sa nei.
I en e-post 22. august avslår departementet Halvorsens og Forskningsrådets anmodning og sender ballen tilbake til styret:
«Etter vedtektene er styret ansvarlig for Forskningsrådets samlede virksomhet. Det er styrets ansvar å få finne hensiktsmessige og effektive måter å organisere sin interne virksomhet og tildelingspraksis på innenfor de rammer og det regelverk som gjelder til enhver tid. Departementet legger til grunn at styret eventuelt kan delegere ansvaret for å håndtere søknader til administrerende direktør dersom styret mener dette er hensiktsmessig.»
Her er de som venter på beslutningen
Dette er de 36 utvalgte finalistene. Listen er sortert på institusjon og deretter på prosjektnummer.
NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU)
2 av 7 innsendte søknader:
Salmorgen – Centre for Salmonid Genome Biology (322327)
Norwegian Centre for Microbiome Research (322556)
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU)
6 av 29 innsendte søknader:
Centre for Cortical Exploration (CCE) (321969)
CID – Centre for Infectious Disease Research (322186)
Centre for integration of autonomous operations and sensing in marine ecosystem studies (322203)
Centre for Advanced Studies in Health Equity (322239)
Centre for lean functional materials (322252)
Center for Polaritonic and Plasmonic Chemistry (322505)
STIFTELSEN NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING (NINA)
1 av 1 innsendt søknad:
Hunters of the Anthropocene: Centre for Human-Wildlife Interactions (322550)
UNIVERSITETET I BERGEN (UIB)
7 av 25 innsendte søknader:
Centre for Translational Epidemiology (322184)
Centre for Visions of the Arctic (322246)
Center for Digital Narrative (322270)
Center for Diabetes Mechanisms: From Placenta to Pancreas, from Molecules to Man (322271)
Bergen Centre for Ethics and Priority Setting in Health (322282)
Centre of Actionable Knowledges (322293)
Centre for SOCIAL ALGORITHMS (322309)
UNIVERSITETET I OSLO (UIO)
15 av 57 innsendte søknader:
Centre for Planetary Habitability (321895)
Cendis – Centre for Disease Ecology, Evolution & Genomics (321928)
SCROLL The Oslo Centre for Research on Children's Digital Lives (322165)
CREATE – Centre for Research on Equality in Education (322174)
Integrert – Norwegian centre for knowledge-driven machine learning (322190)
CHANGE – Understanding the dynamics of surfaces and interfaces for CO₂ activation (322237)
4 MENT – Centre for Multi-Modal Models of Mental Illness (322277)
Twins4Life: The Science of Digital Twins (322299)
ACT – Centre for Arctic Climate Transitions (322367)
Centre for the Study of Future Commons (322372)
Centre for Embryology and Healthy Development (322465)
MEMO – THE OSLO CENTER FOR MUSCLE MEMORY (322476)
BrightMatter: the quest for the origin and evolution of heavy Elements (322511)
H – The Hydrogen Centre – Proton in Charge (322522)
Precision Immuntherapy Alliance (322663)
UNIVERSITETET I STAVANGER (UIS)
1 av 6 innsendte søknader:
CIIP – Centre for Innovation, Institutions and Policy (322424)
UNIVERSITETET I TROMSØ – NORGES ARKTISKE UNIVERSITET
4 av 14 innsendte søknader:
iC3 – Centre for Ice, Cryosphere, karbon and Climate (322194)
Center for Language, Brain and Learning (C-LaBL) (322225)
Centre for Ocean Legal Studies (322305)
LSC – Lie-Størmer Center for Fundamental Structures in Computational and Pure Mathematics (322538)
Mandag 27. januar besøker kronprinsesse Mette-Marit Institutt for estetiske fag ved OsloMet.
Under besøket skal kronprinsessen bli vist frem deler av Instituttets historiske samling, og instituttleder Liv Klakegg Dahlin skal ellers fortelle om forskningen sin på tekstilkunstner Sigrun Berg, står det i en pressemelding fra OsloMet.
Oslo-ordfører Anne Lindboe (H) skal også være til stede på OsloMet denne dagen.
Forskningsmiljøet CARE ved UIT Norges Arktiske Universitet vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.
De nevnte kommunene søker om 1,6 millioner kroner i revidert statsbudsjett for 2025 og årlig 11,8 millioner fra 2026.
— Målsettingen er å teste ut piloter mot forebyggende arbeid av snøskred som er overførbar til alle kommuner med snøskredproblematikk, skriver kommunene i en pressemelding.
Onsdag markerer Universitetet i Bergen ferdigstillinga av dei nye utgåvene av Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Dei siste sju åra har ordbøkene vore gjennom ein stor revisjon og har fått nytt og oppdatert innhald og ei ny nettside.
Ordbøkene har no 160.000 søk i døgnet, skriv UiB i ei pressemelding, og det er komne inn ord som er i bruk i moderne norsk, ord som til dømes «digg», «havvindpark», «natursnø» og «nettroll». Ord som «matboks», som har vore i bruk lenge, har faktisk ikkje kome inn i ordbøkene før no.
Sjølv om revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka no er avslutta, skal UiB framleis jobba med å halda ordbøkene oppdaterte og aktuelle også i framtida.
Under feiringa onsdag er både forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund L. Hoel og Åse Wetås, direktør i Språkrådet, blant dei som skal ha innlegg.
Studenter ved NTNU kan delta i konkurranse for å bygge Norges første 3D-printede bygg.
Bygningen skal være for studenter og vil bli 3D-printet i betong. Statsbygg ønsker å kutte kostnader, redusere klimaavtrykk og endre tankemåter rundt design og bygg.
NTNU-studentene får to uker på seg til å designe forslagene sine. En jury velger vinner i februar, og etter dette blir det anbudsprosess for Statsbygg. Etter planen skal bygget stå ferdig ved Statsarkivet bak Samfundet i løpet av dette året.
– Det ligger i Statsbyggs samfunnsoppdrag å utfordre en etablert byggenæring og bidra til læring, utvikling og forbedring. Studenter bidrar med nye tanker, og vi bruker våre egne byggeprosjekter til å tenke innovativt og høste erfaringer, som vil komme alle i næringen til gode. Sånn kan vi dra lasset sammen og i riktig retning, sier Cathrine Mørch, som er direktør for digitalisering og utvikling i Statsbygg, i en pressemelding.
Mørch og digitaliseringsminister Karianne Tung satte startskuddet for konkurransen mandag.
125 nye studentboliger i Trondheim skal leies ut til Ski-VM, skriver Sit i en pressemelding.
Leieinntektene skal utgjøre et betydelig bidrag til studentene i Trondheim, Gjøvik og Ålesund.
— Sit er en ideell, studentstyrt organisasjon uten noen eier som tar ut utbytte. Alt overskudd går tilbake til økt studentvelferd, sier nestleder i Sit-styret Ellinor B.A. Lindstrøm i pressemeldinga.
Studentboligene ligger på Øya og rommer moderne leiligheter og rundt 80 hybler i kollektiv.
– Det å åpne nye studentboliger i januar er egentlig ikke optimalt fordi det er få studenter på boligjakt tidlig på året. Men dette gir oss en unik mulighet til å bidra i et viktig arrangement og samtidig sikre leieinntekter som kan komme studentene til gode, sier boligdirektør i Sit, Lisbeth Glørstad Aspås.
Professor emeritus og glasiolog Jon Ove Methlie Hagen ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo er tildelt Honorary Membership Award fra International Glaciological Society (IGS), skriver Universitetet i Oslo (UiO) på sine nettsider.
Æresmedlemskap i IGS anerkjenner fremragende bidrag til glasiologi på nasjonalt eller regionalt nivå. Hagens karriere spanner over 40 år.
«Dr Jon Ove Hagens vitenskapelige bidrag, veiledning og lederskap har i stor grad økt Norges synlighet innen glasiologisk forskning. Hans arbeid, spesielt på Svalbard, har hatt en betydelig innvirkning, og hans sjenerøse og samarbeidende tilnærming har hatt en varig effekt på feltet», står det i begrunnelsen for æresmedlemskapet.
Hagen sto i spissen for den første omfattende kartleggingen av isbreer på Svalbard, som ga viktige grunndata for videre forskning. Det står også i begrunnelsen at Hagen har utvist godt lederskap og fremmet internasjonalt samarbeid.
Regjeringa har som kjend sett av minst éin milliard kroner til auka forskingsinnsats på kunstig intelligens, digital tryggleik og konsekvensane den digitale utviklinga har for samfunnet.
I juni i år skal Noreg få mellom fire og seks forskingssenter på kunstig intelligens.
— Eg er glad for å sjå den formidable interessa for KI-milliarden. Det er tydeleg at satsinga har mobilisert kunnskapsmiljø både i privat og offentleg sektor. Søkarlista viser at det ikkje er tvil om at vi har ei lang rekke fagmiljø med imponerande kvalitet og høge ambisjonar, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).
Dei 50 søknadane som no er komen inn er eit resultat av i alt 122 skissesøknadar som blei levert sommaren 2024.
Forskingsrådet skal no behandle søknadane, og avgjerda om kven som får status som nasjonalt forskingssenter vil skje i juni i år.
Dei 600 unike aktørane bak søknadane fordeler seg slik:
Fagene det gjelder er mat og helse, kunst og håndverk og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).
Ifølge førsteamanuensis Solveig Åsgard Bendiksen, som underviser i kunst og håndverk, vil kuttene få store konsekvenser.
— Hvis studentene får tilbud om utdanning innen bare sju av de ti fagene som finnes i grunnskolen, får det konsekvenser for bredden på utdanninga de får, sier Bendiksen til Innherred.
— Beslutningen om å kutte de tre fagene er et resultat først og fremst av lave studenttall, sier prodekan Vegar Sellæg.