Forskning

Rekordmange har søkt om å bli Sentre for fremragende forskning

Universitetet i Oslo har levert inn desidert flest søknader til to av Forskningsrådets storsatsinger. Professor i partikkelfysikk, Heidi Sandaker er en av 40 UiO-kvinner som leder et søknadsprosjekt.

Områdedirektør i Forskningsrådet, Kristin Danielsen, kan smile bredt for rekordnoteringer i antall søknader til både Sentre for fremragende forskning og Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur.
Områdedirektør i Forskningsrådet, Kristin Danielsen, kan smile bredt for rekordnoteringer i antall søknader til både Sentre for fremragende forskning og Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur.
Publisert Oppdatert

To av Forskningsrådet største satsinger for forskningsorganisasjoner hadde frist den 18. november, både Sentre for fremragende forskning (SFF) og Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur.

Og aldri før har så mange søkt. Begge ordningene noterer seg ny rekord i antall søknader, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

161 ønsker å bli Sentre for fremragende forskning, mens 121 har søkt om å bli nasjonale satsinger på forskningsinfrastruktur.

Fakta

Dette er Sentre for fremragende forskning og Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur

Sentre for fremragende forskning (SFF) skal fremme konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå, og har utlysninger hvert femte år.

Utlysningen med frist 18. november er første trinn av utlysningen. I juni blir de beste søknadene invitert til trinn to, som har søknadsfrist neste høst.

Utlyst beløp er 1,75 milliarder kroner.

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur skal være med å bygge opp relevant og oppdatert infrastruktur som norske forskningsmiljøer og næringsliv har tilgang til.

Satsningen har utlysninger annet hvert år og lyste denne gangen ut inntil 1,4 milliarder kroner.

Kilde: Forskningsrådet

— Investeringer i forskningsinfrastruktur og fremragende forskning er noe av det smarteste vi kan gjøre for å bygge norske forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse, og samtidig å takle alt fra akutte helsekriser til det å skape nye, bærekraftige næringsveier. Søknadsinngangen viser at norske forskningsmiljøer har både vilje og kapasitet til å realisere de politiske målsettingene disse ordningene er et uttrykk for, sier områdedirektør i Forskningsrådet Kristin Danielsen i meldingen.

En av 40 UiO-kvinner

Heidi Sandaker er professor i partikkelfysikk på Institutt for fysikk på Universitet i Oslo (UiO).

Sandaker er en av mange kvinner som står i spissen for søknader om å etablere en SFF denne gangen. Prosjektet hun leder har fått navnet EDDA - Ellen Gleditsch centre for Radiation Detector Research.

Heidi Sandaker, professor i partikkelfysikk.Amalie Huth Hovland, UiO

Universitetet i Oslo (UiO) har 72 prosent søknader med kvinnelig senterleder. De er tett fulgt av Universitetet i Tromsø (UiT) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), som begge har 71 prosent.

UiO er også det universitetet med overlegent flest søknader, med sine 57. NTNU følger deretter med 29 søknader.Dette betyr at Sandaker er en av ca 40 UiO-forskere som er spente på behandlingen av SFF-søknadene.

Sandaker forteller at søknaden bak senteret hun og hennes kolleger ønsker å etablere handler om å utvikle morgendagens detektorer.

— Det kan bety et stort steg videre forskning i fysikk hvis vi får bedre detektorer, som jo er «øynene» vi bruker til å observerer med, forteller Sandaker.

— Vi ser for oss en veldig bred anvendelse og ønsker å finne nye materialer, nye geometrier, nye måter å sette sammen detektorer på.Sandaker trekker også fram at bruk av computing innen hennes fagfelt er i rivende utvikling, og at maskinlæring og kunstig intelligens også vil være viktige elementer i prosjektene.

Heidi Sandaker, professor i partikkelfysikk.
Heidi Sandaker, professor i partikkelfysikk.

— Resultat av langsiktig arbeid

— Hva tenker du om at så mange kvinner er rekruttert som senterledere denne gangen?

— Det er bra, og det er et resultat av et arbeid UiO har jobbet med i flere år, der man har fokusert på rekruttere flere kvinner på alle nivåer, men også ledere.

Hun trekker fram at det er mange anvendelser innen partikkelfysikk, romfysikk og medisinsk fysikk og men også helt andre områder.

— Så vil vi som trer inn i slike roller kunne bli positive rollemodeller for de yngre, legger hun til.

I sin presentasjon av seg selv og sine forskningsinteresser skriver Sandaker at hennes viktigste forskningsmotivasjon er å søke etter svar på spørsmål som hvordan universet er utover standardmodellen, hva er mørk materie, hva er opprinnelsen til materie-antimaterie-asymmetri? Hva som skjedde ved fødselen av universet og hvordan utviklet det seg?

— Kort sagt kanskje de uløste mysteriene i universitet, og mer filosofisk, hvem er vi og hvor kommer vi egentlig fra, avrunder Sandaker når vi ber om en rask presentasjon av hva som opptar henne mest som forsker.

Kjønnsbalansen bedre enn antatt

Et av kriteriene i årets SFF-utlysning var at søkere med fire eller flere søknader, måtte ha kvinnelige senterledere i minst halve senterperioden i minst 40 prosent av søknadene.

Alle institusjonene som hadde fire eller flere søknader, nådde kriteriet med god margin, viser søknadene.

Som tidliegere nevnt er Universitetet i Oslo (UiO) altså best med 72 prosent søknader med kvinnelig senterleder. Etter NMBU og UiT som begge har 71 prosent følger Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) med 69 prosent, Universitetet i Stavanger (UiS) med 67 prosent og Universitetet i Bergen (UiB) med 60 prosent.

— Kjønnsbalansen i de ferdige søknadene er enda litt bedre enn det institusjonene signaliserte på forhånd, så her syns jeg vi skal gratulere institusjonene med god innsats for bedre kjønnsbalanse. Det er flott at vi sammen kan bidra til endring i en sak alle i utgangspunktet er enige om, nemlig at vi trenger bedre kjønnsbalanse på toppnivå i norsk akademia, sier Danielsen.

Ved første trinn av forrige SFF-utlysning hadde ca 20 prosent av søknadene en kvinne som første senterleder. I denne runden er det tallet 37 prosent, skriver Forskningsrådet.

Totalt har 30 prosent av søknadene kvinnelig senterleder i hele senterperioden, mens 32 prosent har mannlig senterleder hele perioden. De resterende 38 prosentene av søknadene veksler mellom kvinnelig og mannlig senterleder.

Universitetet i Oslo i søknadstoppen

Det er universitetene som står for brorparten av SFF-søknadene.

142 av søknadene kommer fra et universitet, mens forskningsinstituttene har levert til sammen ni søknader. De resterende ti søknadene kommer fra andre godkjente forskningsorganisasjoner, skriver Forskningsrådet.

Blant universitetene, er det Universitetet i Oslo som troner øverst på listen, med hele 57 SFF-søknader.

Neste på lista er NTNU med 29 søknader. Videre har UiB levert 25 søknader, UiT 14, NMBU sju og UiS seks søknader.

De resterende organisasjonene som har søkt, har levert én til to søknader hver.

Disse søknadene blir nå vurdert og omtrent en femdel av søknadene vil bli invitert til å delta i trinn to i prosessen. Omtrent seks til syv prosent av søknadene som har kommet inn vil til slutt ende opp med å få finansiering, ifølge Forskningsrådet.

Rammen på finansiering er på 80-180 millioner kroner over 10 år.

— Viser et stort udekket behov

Det var også rekordmange 121 søknader til Nasjonale satsinger på forskningsinfrastruktur.

Institusjonene har søkt om til sammen 9,4 milliarder kroner.

Områdedirektør Danielsen mener forkjellen mellom hva forskningsinstitusjonene mener det er behov for og hva Forskningsrådet har kapasitet til å finansiere, er økende.

— Det viser at det er et stort udekket behov for infrastruktur og utstyr i forskningssystemet og behov for fortsatte investeringer på dette området, sier Danielsen.

Også for Infrastruktur-søknadene er UiO på søkertoppen.

I 19 av søknadene er UiO prosjekteier, mens SINTEF er prosjekteier i 18, NTNU i 13 og UiB i 12. UiT og NBMU er begge prosjekteiere i 5 søknader. I tillegg er 49 søknader sendt inn av organisasjoner med 1-4 søknader hver.

Slik fordeler søknadene seg foreløpig på de ulike områdene:

Områdestrategi *Ca antall søknader *Ca omsøkt beløp (kroner)
Bioressurser10560 000 000
Bioteknologi101 025 600 000
e-infra/IKT6702 000 000
Humaniora12650 700 000
Grunnleggende MNT11615 700 000
Klima og miljø211 746 300 000
Medisin og helse131 269 000 000
Miljøvennlig energi12900 850 000
Nanoteknologi og avanserte materialer10637 380 000
Petroleum5300 800 000
Samfunnsvitenskap5193 950 000
Transport og maritim7599 400 000
Annen teknologi6631 810 000

* Flere av søknadene som kom inn til utlysningen har relevans for mer enn ett område. Summen av antall søknader og omsøkt beløp er derfor noe høyere enn de faktiske tallene, skriver Forskningsrådet.

Endringslogg:

8.desember 2020, kl. 18.00: Oppdatert med intervju med professor i partikkelfysikk Heidi Sandaker, UiO

Powered by Labrador CMS