Nybakte doktorer er fornøyde

Regjeringen jobber med en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans innen høyere utdanning.

Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har laget en rapport som omhandler blant annet relevans og landets doktorgradsutdanninger.

En undersøkelse gjort av Akademiet for yngre forskere i 2016 med tittel «Når usikkerheten rår» viste at 75 prosent av de yngre forskerne er midlertidig ansatte, og at dette skaper stor usikkerhet i livene deres.

Den nye rapporten fra 2020 trekker også fram midlertidighet som en utfordring, men de relativt ferske doktorene uttrykker også en stor grad av tilfredshet.

Les også: Hele Nifu-rapporten her

— Bedre enn sitt rykte

Khrono spør Nifu-forsker Rune Borgan Reiling hva han selv synes er mest overraskende av de funn man har gjort.

— Man leser mange nyhetssaker som gir inntrykk av at akademia er et veldig tøft sted å jobbe for forskere. Det er mye midlertidighet, høyt publiseringspress, lange dager og lav lønn, starter Reiling.

— Samtidig svarer doktorene at de, jevnt over, er fornøyd med egen arbeidssituasjon, og dette gjelder både i og utenfor universitets- og høgskolesektoren, legger Reiling til.

Han legger til at undersøkelsen også viser at doktorene opplever utfordringer knyttet til egen arbeidssituasjon, men han opplever at rapporten på dette området nyanserer bildet man ofte får av arbeidsdagen til forskere.

— Og det tenker jeg kan være nyttig, sier Reiling.

I rapporten oppgir de nybakte doktorene at de er fornøyde med egen arbeidsmarkedssituasjon. De er særlig fornøyde med muligheten til å bidra positivt til samfunnet og muligheten til å benytte kompetansen sin, heter det i NIFU-rapporten.

Men det er forskjeller. I rapporten blir det også trukket fram at selv om doktorene på universiteter og høgskoler er relativt fornøyde med arbeidsforholdene, skiller de seg ut ved å være noe mindre fornøyde med arbeidsmengden, mulighetene for fast stilling, lønnen og balansen mellom arbeid og fritid sammenlignet med doktorer i andre sektorer.

Fra NTNU til Forsvarsbygg

Ole Vestrum er nyutdannet doktor fra NTNU, nærmere bestemt på miljøet rundt det som heter SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon) CASA (Centre for Advanced Structural Analysis, eller Senter for avanserte konstruksjonsanalyser på norsk). Han disputerte i mars og har nå fast jobb i Forsvarsbygg. Han er dermed en av svært mange stipendiater som raskt er ute i jobb etter endt disputas.

Vestrum jobbet med tematikk på oljerørledninger og skader som doktorgradsstudent. Mange slags skader kan oppstå, dypt der nede i havmørket. Rørene kan bli truffet av anker som faller ned eller hekter seg fast. Trålere som ploger etter fisk langs havbunnen kan også gjøre stor skade.

Vestrum har utviklet en modell som beskriver hvordan isolasjonsbelegget utenpå rørledningene påvirker oppførselen til en rørledning som plutselig utsettes for en ekstrem belastning, i følge en artikkel i Gemini.

Vestrum er også en av mange stipendiater som er godt fornøyd med arbeidslivsrelevans i forskerutdanningen.

— Slik det er lagt opp i forskningsmiljøet i CASA der jeg kommer fra, er man tett på arbeidslivet hele veien. SFI-ene jobber nettopp for at industri og næringsliv skal utnytte forskning til å skape nyvinning. Jeg opplever det som svært positivt, samtidig som man holder godt tak i selve forskningsdelen av denne utdanningen, sier Vestrum.

— Noen har kanskje et bilde av stipendiater som sitter inne i et mørkt kott i fire år og tenker lure tanker. Det er kanskje ikke helt slik?

— Nei, men det er nok litt forskjeller på hvordan man vektlegger relevans og tilknytning mot arbeidsliv. Hos oss har det vært viktig i hele utdanningen, andre steder er det kanskje mindre vektlagt. Det er jo også litt opp til deg selv og hvordan du legger opp stipendiatperioden din, sier Vestrum.

Han forteller at hans fagmiljø har hatt et internasjonalt preg, og at det har opplevdes som en styrke.

— Jeg skal ikke uttale meg om eventuelle samfunnskonsekvenser av at norske doktorer tar med seg graden sin ut av landet, for meg har det utelukkende vært positivt at vi var fra flere ulike internasjonale miljøer, sier han og legger til:

— Vi jobber innenfor ganske snevre felt og det er kanskje ikke så mange i Norge som driver med det samme som deg. Da er det flott at man er flere nasjonaliteter med ulike erfaring samlet, sier Vestrum.

— Får ikke brukt all kompetansen sin

Doktorandene blir også spurt om de er fornøyd med relevansen av egen utdanning.

I rapporten heter det at spesielt doktorer utenfor utdannings- og forskningsinstitusjonene opplever at de ikke får utnyttet fagkompetansen sin fullt ut.

I rapporten blir det trukket fram at én av fem doktorer i disse sektorene oppgir at arbeidsoppgavene deres krever doktorgradskompetanse. Et stort flertall svarer samtidig at det er en fordel å ha doktorgrad.

— Vi har spurt de med doktorgrad om hva slags utdanning det kreves for å utføre den jobben de har. I arbeidslivet utenfor akademia svarer et flertall at de ikke behøvde hatt doktorgrad for å gjøre jobben sin, men at det er en fordel å ha doktorgrad. samtidig opplever mange at de ikke får brukt hele kompetansens in, forteller Reiling, som legger til:

— Den kan jo bety at det ligger uutnyttede ressurser i den kompetansen doktorandene har, men som altså ikke blir benyttet. dette kan jo kanskje også være nyttig for bedrifter og etater å se nærmere på.

— Endel doktorrander reiser ut

I rapporten har man også sett på utfordringene ved at såpass mange av doktorrandene ikke er norske statsborgere og tilbøyeligheten doktorrandene som har disputert i Norge har for å ta med seg doktorgraden sin til utlandet.

— Det er i hovedsak tre grunner til at forskeren reiser ut. Den ene er at lønn og karrieremuligheter for dem er bedre i utlandet. Den andre er familiære eller personlige årsaker. Den siste er at stipendiatene oppgir at de ønsker seg hjem til sitt opprinnelige hjemland.

— Det har jo tidligere vært uttrykt bekymring for at for få stipendiater blir i Norge, hva sier rapporten om dette?

— Det er ganske små tall vi her opererer med, så det er endel usikkerhet knyttet til funnene. Rapporten vår er kanskje ikke helt egnet til å svare på et slikt spørsmål, sier Reiling.

— Sjekk om spisskompetanse blir verdsatt

Karoline Osnes forsker på glass utsatt for ekstrem belastning, og har jobbet mye med bilindustrien, disputerte i november i fjor, samme sted som Vestrum, SFI CASA på NTNU.

Osnes er nå postdoktor samme sted. Planen er nok på et tidspunkt å komme seg utb i industrien.

Osnes forteller at i forskningsmiljøet hun har deltatt i har arbeidslivet vært en naturlig samarbeidspartner hele veien.

— Men jegs er og tror det er lurt at man sjekker om og i hvilken grad den spisskompetansen du får ved å ta doktorgrad, virkelig blir verdsatt hos en arbeidsgiver, sier Osnes og legger til:

— Vi ser at noen tenker mer at dette bare er fire år med arbeidserfaring, mens andre verdsetter spisskompetansen på en bedre måte.

— Har det vært verdt det å ta doktorgrad?

— Ja det har det. det har vært både veldig slitsomt, men også veldig gøy og lærerikt. jeg er veldig glad for at jeg tok sats etter masteren og våget meg inn i dette, sier Osnes.

Selv har hun altså mest sikte på en jobb i industrien, men huns er at de som sikter mot akademia har endel utfordringer foran seg.

— Det er mye midlertidighet, og det er jo ganske få som kan bli professorer, så nåløyet den veien er trangt, trekker Osnes fram.

Mange flere som tar doktorgrad

Antallet personer som avlegger doktorgrad i Norge, har økt markant de siste 20 årene. I denne perioden har også flere og flere doktorgradsutdannede funnet arbeid utenfor universitets- og høgskolesektoren.

Det ble avlagt 1583 doktorgrader ved norske læresteder i 2019. Dette var 19 flere enn året før, og antallet er det høyeste hittil. Økningen fra 2018 til 2019 tilsvarer vel 1 prosent. De siste årene har den årlige økningen ligget på omkring 5 prosent.

Dette går fram av doktorgradsstatistikken fra Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som ble presentert i mars 2020.

Av disse var det 793 menn og 790 kvinner som avla sin doktorgrad. I 2018 var det nøyaktig likt, 782 menn og 782 kvinner.

I sine kommentarer til tallene skriver Nifus ansvarlige, Bo Sarpebakken, at selv om det er lik kjønnsfordeling totalt sett er det fortsatt store ulikheter på de forskjellige fagområdene.

Les også: Våren for digitale disputaser

97 prosent er i jobb

I underkant av halvparten av doktorene som arbeider i Norge, er menn. 94 prosent av doktorgradene er avlagt ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetet i Tromsø eller NMBU. Videre ble én av tre doktorgrader avlagt innenfor medisin og helsefag.

På tross av at antallet avlagte doktorgrader har økt betydelig de siste 20 årene, er yrkesaktiviteten blant doktorene høy.

Fire til seks år etter disputas, oppgir 97 prosent av doktorene i den foreliggende undersøkelsen at de er i arbeid. Blant respondentene som arbeider i Norge, svarer to av tre at de er ansatt ved en utdannings- og forskningsinstitusjon (en tredjedel i universitets- og høgskolesektoren, 14 prosent i instituttsektoren og 16 prosent ved et universitetssykehus). De resterende doktorene arbeider i hovedsak i privat sektor.

Særlig gjelder dette universitets- og høgskolesektoren, der 25 prosent av doktorene oppgir at de er ansatt i en midlertidig stilling.

Lønnsforskjeller

I rapporten heter det at doktorene på universiteter og høgskoler oppgir at de tjener mindre enn de som jobber i andre sektorer.

Den største lønnsforskjellen finner vi blant doktorer innenfor matematikk og naturvitenskap. Videre oppgir mannlige doktorer høyere lønn enn kvinnelige doktorer.

I rapportens sammendrag forklarer de hovedårsaken til dette funnet på følgende måte:

«Dette skyldes i hovedsak lønnsforskjeller ved universitetssykehusene og i privat sektor. Mannlige doktorer ved universitetssykehusene er eldre, har i større grad klinisk stilling og arbeider flere timer i uka enn sine kvinnelige kollegaer. I tillegg oppgir kvinnelige doktorer ved universitetssykehusene at de bruker en større andel av arbeidstiden sin på FoU-arbeid sammenlignet med mennene i sektoren.»

Asheim: — En styrke for Noreg

20 prosent av de største medlemsbedriftene i NHO melder at de trenger ansatte med doktorgradskompetanse. I denne nye NIFU-undersøkinga oppgir 19 prosent av doktorene at de arbeider i privat sektor.

— Vi trenger ansatte eksperter med doktorgrader både i privat næringsliv og offentlig sektor. Om vi skal klare å effektivisere og fornye oss, trenger vi folk som kan forske på egen praksis, men også benytte nasjonal og internasjonal forskning til å bedre tjenester og produkt, sier sier forsknings- og høyere utdannelsesminister Henrik Asheim (H), i en pressemelding fra departementet.

— Det er en styrke for Norge at vi har en høy utdannet befolkning, og det er bra at de fleste menneskene med doktorgrad får seg jobb. Men jeg er bekymret for den høye graden av midlertidige ansettelser ved universitet og høyskoler. Dette problemet må de ta tak i og gjøre noe med, sier Asheim og han legger til om bekymringen rundt midlertidighet:

— Før var en doktorgrad noe du tok for å bli professor. Slik er det ikke lenger. Men selv om flertallet av doktorene skal ut i jobb i andre sektorer, kan ikke universitetene og høgskolene risikere å miste de klokeste hodene til andre deler av samfunnet i anledning av arbeidsforhold. Jeg har vært helt tydelig til sektoren om at andelen midlertidige ansettelser må ned, sier Asheim.

Endringslogg:

Tirsdag 22. september 23.40: Oppdatert med kommentarer fra statsråd Henrik Asheim.