Ny runde i konfliktsak: Ansatte ber NTNU-styret om drahjelp

Ansatte involvert i konfliktsaken på NTNU som endte med oppsplitting av Institutt for historiske studier (IHS) i to institutter, er bekymret for at NTNUs administrasjon og ledelse ikke følger opp intensjonen i styrets vedtak.

De skriver i et brev at det ser ut til at administrasjonen ønsker å etablere et nytt institutt uten livskraft. De ber om drahjelp fra styret for å få prosessen over i et bedre spor.

Khrono har bedt om, og fått, innsyn i brevet som er sendt NTNUs styre, med kopi til rektor. Brevet og relaterte spørsmål ble behandlet på styremøtet bak lukkede dører onsdag 4. desember.

Konfliktsaken ved Institutt for historiske studier (IHS) resulterte i at styret 31. oktober vedtok å dele instituttet i to nye institutter.

Brevskriverne skriver at selv om de skulle ønske at instituttet kunne forbli samlet, opplever de styrets vedtak som et forsøk på å legge til rette for en rask bedring av arbeidsmiljøet.

De legger til at de opplever at styret ga klart uttrykk for at det skal skapes to likeverdige institutter, tuftet på en klok fordeling av personell og ansvar, og med størst mulig valgfrihet.

Men nå er de sterkt bekymret for at NTNUs administrasjon og ledelse ikke følger opp intensjonen fra styrevedtaket. De har skrevet brev til NTNUs ledelse og styre.

— Skaper institutt uten livskraft

Brevskriverne skriver at det lille de vet om administrasjonens prosjekt etterlater et inntrykk av at man forsøker å skape et lite og avgrenset nytt institutt uten livskraft.

— Det vil være sosialt og faglig ødeleggende for oss som skal arbeide på det nye instituttet i tiden framover. Det er i realiteten den samme senterløsningen som styret allerede eksplisitt har forkastet. Vi vet ikke om administrasjonen gjør dette med eller uten rektors velsignelse, skriver brevskriverne.

Brevskriverne sier de ikke har fått noen redegjørelse fra NTNUs ledelse og administrasjon for hvordan man ser for seg at de nye instituttene skal utfylle hverandre. Derimot etterlater samtaler med HR-avdelingen et svært negativt inntrykk.

De ansatte trekker fram i brevet at man oppfatter at signalene er at det nye instituttet skal være så lite som mulig, ikke skal konkurrere med det gamle instituttet, primært skal drive med forskning, skal ikke tilføres ressurser eller få muligheter til å vokse, og det skal ikke være valgfrihet for de ansatte med tanke på hvilket institutt de skal tilhøre. Og til slutt: Målet er at instituttene snarest mulig skal slås sammen.

— Viktige og relevante problemstillinger

Styreleder Svein Richard Brandzæg på NTNU forteller at styret både har mottatt og håndtert brevet fra de ansatte ved det omstridte instituttet.

— Vi har fått informasjon fra administrasjonen hvor det kommer fram at man har et omfattende apparat i gang for å håndtere situasjonen, som også vil håndtere de spørsmål brevskriverne tar opp. Det er det jeg kan kommentere nå, sier Brandzæg.

— Men det er viktige og relevante spørsmål brevskriverne tar opp?

— Absolutt. De tar opp viktige og relevante utfordringer. Dette er en viktig sak for styret, svarer styrelederen.

Brandzæg understreker at det er svært viktig at de ansatte nå kan se framover og at man finner gode løsninger sammen.

Og han legger til:

— Vi må få til et godt samarbeid og gode relasjoner der man viser fleksibilitet på begge sider.

Glad for styreleders uttalelser

Forsker Mats Ingulstad er en av brevskriverne og sier til Khrono at han er glad for det styreleder sier med tanke på problemstillingene brevskriverne har reist.

— Og så får vi håpe han har rett. Bare slik kan instituttene vokse sammen igjen, legger han til.

Mangler på transparens, valgfrihet og medvirkning

Brevskriverne skriver også at etter deres oppfatning er det store utfordringer når det gjelder transparens, valgfrihet og medvirkning i den prosessen som nå pågår.

De trekker fram at man ikke får innsyn i hvilke ansatte som er plassert hvor, de trekker fram at valgfrihet skulle være hovedregelen og være absolutt gjeldene for midlertidig ansatte og stipendiater. Brevskriverne oppfatter at dette ikke lenger gjelder.

Brevskriverne opplever også store svakheter med tanke på medvirkning. Etter det de kjenner til har det ikke vært drøftinger med de ansatte om hvordan de to instituttene skal kunne fungere som faglige fellesskap, verken sammen eller hver for seg.

De trekker også fram at selv om dekan Anne Kristine Børresen er blitt tatt av saken og instituttet direkte underlagt rektor, er det like fullt dekanen på Det humanistiske fakultet ( HF) som håndterer ansettelse av konstituert instituttleder, uten konsultasjon med fagmiljøet på Y.

Ber styret gripe inn

«Vi ber styret om å sørge for at denne prosessen snarest blir bragt inn i et annet og mer konstruktivt spor, i tråd med prinsippene som ble trukket opp i forrige styremøte. Vi ønsker også en åpen og inkluderende diskusjon om instituttenes sammensetning, ledelse, profil, strategi og funksjon», heter det i brevet.

Les også:

Styrelederen med sterk kritikk av NTNU-ledelsens konflikthåndtering

Brevskriverne poengterer at de ansatte må stå friest mulig til å etablere nye faglige felleskap. De mener at det er fullt mulig å gjøre dette på en måte som ivaretar arbeidsmiljøhensynet som overordnet prinsipp, men som samtidig gjenoppretter tilliten til NTNUs ledelse og bidrar til å løse samfunnsoppdraget på best mulig måte.

Og de skriver at:

«Bare slik kan denne konflikten finne en løsning som er sosialt og faglig bærekraftig på kort sikt, og som vil bidra til samling på lengre sikt. Det vil være til beste for de ansatte, studentene og NTNU.»

Kritiserte håndteringen

Da styret behandlet saken 31. oktober og besluttet å dele Institutt for historiske studier i to, tok styreleder Svein Richard Brandzæg selv ordet på tampen av styrets behandling

Han gjorde det klart at det var på sin plass med kritikk av ledelsen for manglende håndtering av den mangeårige konflikten.

Han kritiserte ledelsen både for at konflikten hadde fått pågått for lenge før ledelsen grep inn, og for at man ikke hadde hatt fokus på habilitetsspørsmål ved instituttet og fakultetet.

Munkeby: — Vi har vært åpne om prinsippene

Ida Munkeby er organisasjonsdirektør på NTNU, og besvarer spørsmål på vegne av NTNUs ledelse om denne saken.

I brevet fra de ansatte er det et punkt som handler om ansettelse av instituttleder på det nye instituttet.

Munkeby var på reise da Khrono henvendte seg torsdag og besvarer Khrono sine spørsmål skriftlig.

— Hvor musikalsk er det å la dekanen som er «tatt av» saken i oppgave å håndtere ansettelse av instituttleder på det nye instituttet?

— Det er rektor som peker ut midlertidige (kst.) instituttledere, men det er naturlig at dekanen ved fakultetet deltar i prosessen fordi hun om knappe to uker (17.desember) blir deres nærmeste leder når de to instituttene flyttes tilbake til HF. De to nye lederne skal jo inngå i ledergruppen på fakultetet og vil der jobbe tett sammen med dekanen. Det er også dekanen som skal lede tilsettingen av faste instituttledere når disse to åremålsstillingene lyses ut. Det skjer sannsynligvis i januar, skriver Munkeby.

— Er det lurt med alt hemmeligholdet rundt hvem som skal hvor?

— Fremgangsmåten her har vært en vanskelig vurdering, men vi har hele tiden vært åpne rundt prinsippene for innplasseringene. Blant annet at alle ansatte ikke kunne regne med fritt å velge arbeidssted. Det kan bli endringer blant annet etter drøftingsmøter med ansatte, noe som også vil skje. Dersom vi hadde offentliggjort alle foreslåtte innplasseringer på forhånd tror vi at det ville ha medført en del spekulasjoner og press mot enkelte ansatte, både underveis og etterpå. Det ville ha virket uheldig på arbeidsmiljøet, beskriver Munkeby og legger til:

— Det er ellers viktig å være klar over at personer som har vært på drøftingsmøter har fått tilgang til hele listen, særlig de som har ønsket å vite om innplasseringen til samarbeidspersoner og faglig nettverk.

Munkeby: — Instituttene skal behandles likt

— Signalene som blir sendt ut om at det nye instituttet ikke skal vokse, at man ikke skal undervise mv mv pluss en rekke andre punkter som blir tatt opp i brevet. Hva tenker dere om at de ansatte opplever slike signaler nå?

— Jeg har forståelse for at det er krevende å stå i en omstilling. Vi navigerer i et arbeidsmiljø i konflikt og hvor partene i utgangspunktet er uenige både om det er nødvendig å dele instituttet og om hvordan adskillelsen best bør gjennomføres. Det overordnede målet er å gjenopprette et forsvarlig arbeidsmiljø, skriver Munkeby.

Hun legger til:

— Drøftingsmøtene handler først og fremst om å svare på spørsmål og avklare usikkerheter. Mange har spurt om størrelse på de to instituttene og svaret har vært ca. 25 – 30 på Y og ca. 55 – 60 på X. Det har i tillegg blitt gjort rede for prinsippene for innplassering av ansatte, som i hovedsak er at de følger sine fag, at det må tas hensyn til gjenoppretting av arbeidsmiljøet og at arbeidsgiver tar endelig avgjørelse etter drøfting. Det er disse kriteriene, sammen med forståelsen av at «Fate of Nations» skal utgjøre kjernen i det nye instituttet, som har vært avgjørende for plasseringen av de ansatte.

I svaret fra Munkeby heter det videre:

— Flere har videre spurt om hvilke undervisningsemner som blir lagt til det nye instituttet. Siden dette enda ikke er avgjort har vi ikke kunnet svare på det, men vi har orientert om at to sentrale studieprogram legges til fakultetet og at begge institutt forventes å bidra med emner og undervisning i henhold til den enkeltes undervisningsplikt og fagkompetanse.

Munkeby beskriver videre:

— Det har i enkelte av møtene blitt pekt på at Y ser ut til å bli et relativt forskningstungt institutt med svært mange i utdanningsstilling i forhold til antall ansatte i ordinære faste vitenskapelige stillinger. Det har også i noen av møtene blitt bekreftet at det blir størrelsesmessige forskjeller på instituttene også økonomisk, men det har samtidig blitt presisert at begge instituttene skal ha like muligheter relativt sett ut fra sin størrelse til økonomisk vekst – ingen av dem skal være noe «tørkeloft». Det har samtidig blitt pekt på dilemmaet ved at det vil være uheldig å bygge opp to konkurrerende historieinstitutter på NTNU.

Munkeby legger til:

— Oppsummert så skal de to instituttene behandles likt og ha de samme vilkår som de andre instituttene ved HF-fakultetet. Vi forsøker etter beste evne å finne løsninger som gjør at begge de to instituttene blir livskraftige og får rom for faglig utvikling.