Isaksen: UH-loven skal endevendes og dimensjoner under lupen

I dag, tirsdag 16. januar, treffer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen alle topplederne på norske universiteter og høgskoler.

Isaksen inviterer til sin årlige kontaktkonferanse, og som vanlig kommer han ikke tomhendt til denne konferansen.

For fire år siden varslet han strukturreform med påfølgende kvalitetsreform, og i fjor presenterte han innholdet i kvalitetsreformen og pekte fram mot humaniorameldingen.

Denne gangen varsler han en total gjennomgang og mulig revidering av lovverket som styrer universiteter og høyskoler.

Følg konferansen her:

Vil ha mindre regulering

— Vår ambisjon er å få til et regelverk som regulerer så lite som mulig, men så mye som nødvendig, sier Isaksen til Khrono i forkant av dagens konferanse, og han legger til at beslutningen har sin forankring i regjeringen.

— Vi ønsker et lovverk som er mer treffsikkert på det det faktisk regulerer, samtidig som vi vil at institusjonene skal ha større autonomi.

Isaksen trekker fram at grunnlaget fr dette tiltaket ble lagt med den strukturreformen man har gjennomført.

— Vi har fått etablert større og sterkere enheter som selv har styrke og kraft til å ta et større ansvar, sier han, og fortsetter:

— Jeg tror folk vil kjenne igjen prosessen vi legger opp til. Her ønsker vi i første omgang innspill fra institusjonene selv. Hvor mener de det bør gjøres endringer i dagens lovverk? Hvor regulerer vi for mye eller feil? I løpet av våren setter vi så ned et utvalg som skal se på lovverket med innspillene fra sektoren selv som et svært viktig grunnlag, understreker Isaksen.

Dimensjonering

Isaksen har med seg enda klar melding til universiteter og høgskoler når han tirsdag klokken 10.00 åpner kontaktkonferansen.

— Vi setter ned en arbeidsgruppe som skal vurdere systemet for dimensjonering av høyere utdanning, sier Isaksen.

Han trekker fram at det er mange ulike faktorer som spiller inn og som har stimulert til veksten innen høyere utdanning.

Han sier det handler om vekst i den aktuelle aldersgruppen, det handler om at flere unge tar høyere utdanning, og at flere søker seg mot høyere utdanning når det blir vanskeligere å få seg jobb.

— På de andre siden har vi arbeidslivet og samfunnets behov og spørsmålet om hva slags kompetanse vi trenger i framtiden. På dette området er jo Holden-utvalget godt i gang med sitt arbeid.

Professor i økonomi ved Universitet i Oslo, Steinar Holden, leder kompetansebehovutvalget som blant annet skal bidra til mer forskning og til å utnytte allerede eksisterende undersøkelser og analyser på området på en bedre måte.

1. februar skal de levere sin første halvårsrapport.

— Bidra til godt beslutningsgrunnlag

— Utvalget kan selvfølgelig ikke gi oss et svar med to streker under, men det skal bidra til ny kunnskap som hjelper oss å ta gode valg når vi planlegger for framtiden. Den kunnskapen trenger de som skal inn i arbeidslivet og de arbeidstakerne som må omstille seg for å beholde jobben, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, da utvalget ble presentert.

Han la også vekt på at utvalgets arbeid vil være viktig for beslutningstakere som skal bestemme hva slags utdanninger vi skal ha, og hvor stor kapasitet de ulike utdanningene skal ha. Kunnskapen vil også være nyttig for bedrifter som skal gjøre arbeidsstokken i stand til å møte fremtiden.

— I Norge har vi alltid vært flinke til å se muligheter når vi setter oss sammen. Jeg synes derfor det er spennende at organisasjonene i arbeidslivet har sagt ja til å arbeide sammen med forskere og myndigheter for å bygge opp et bedre kunnskapsgrunnlag om fremtidige kompetansebehov i Norge. Jeg gleder meg til å følge utvalgets arbeid, sier Røe Isaksen.

Bachelor eller master? It eller helse?

Røe Isaksen trekker fram at han ønsker å se på selve systemet for dimensjonering av utdanningene.

— Når regjeringen eksempelvis bevilger penger til 500 nye studieplasser og sier at man ønsker dem innen ikt, er dette en rimelig sterkt signal til institusjonene om hvor de nye studieplassene bør komme, men universiteter og høyskoler har selv et tydelig samfunnsoppdrag om å levere nok kompetanse av den type samfunnet trenger, sier Isaksen.

— Handler dette om hvilke fag vi trenger? altså flere lærere eller sykepleiere? eller også på type utdanning - bachelor eller master?

— Absolutt begge deler, og jeg er veldig opptatt av at vi skal beholde bachelorutdanningen som en selvstendig grad som står på egne bein og gir gode kandidater av rett kaliber som samfunnet trenger.

• Les også: Iselin Nybø kan bli ny statsråd for høyere utdanning og forskning