Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet (bildet) og Marit Reitan, dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU mener humaniora og samfunnsvitenskap burde prioriteres høyere i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet (bildet) og Marit Reitan, dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU mener humaniora og samfunnsvitenskap burde prioriteres høyere i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Verdens utfordringer krever flerfaglig forskningsinnsats

Humaniora. Vi kan ikke lære barna våre å konkurrere mot maskiner. Vi må lære dem noe unikt som maskinene aldri kan ta oss igjen på: tro, kritisk tenking, samarbeid og omsorg for andre, skriver to dekaner på NTNU.

Publisert

Humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningsperspektiver er lite nevnt i regjeringens nåværende langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden 2015-2024. I forbindelse med det pågående revisjonsarbeidet er det kommet fram sterke ønsker om at humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskningskompetanse knyttet til samfunnsutfordringene kommer tydeligere fram i langtidsplanen, ikke bare fordi vi ønsker å konkurrere om forskningsmidlene på mer likestilt basis, men fordi løsningen på mange av dagens samfunnsutfordringer er avhengig av forskningskompetansen fagmiljøene våre representerer.

Her er noen stikkord som illustrerer hvorfor:

Verden er i rask endring. Kunstig intelligens blir stadig smartere. Den teknologiske fremgangen gjør at roboter kan ta over inntil 800 millioner jobber i verden frem mot 2030, ifølge McKinsay Global Institute. Økt globalisering, migrasjon, demografiske og politiske endringer gjør at kultur- og religionskonflikter blir stadig mer eksplisitte. Finanskrisen i 2008 ble utgangspunkt for store endringer i Europa. Brexit endrer det politiske landskapet enda mer. Sosiale medier har gjort verden mindre. Alle kan nå ut til hele verden med å dele emneknaggen #MeToo, eller i motsatt ende; finne likesinnede å dele overgrepsvideoer av barn med i hemmelige nettverk. Mens de tradisjonelle mediene sliter med å finne sin form i et nytt landskap, spres falske nyheter via internett, samtidig som sensur av presse og media brer om seg. Demokratiet er under konstant press i stadig flere land.

Dagens langtidsplan utnytter ikke godt nok potensialet humaniora og samfunnsvitenskap representerer i forhold til samfunnsutfordringene.
Reitan og Børresen
Dekaner, NTNU

For å forstå kompleksiteten i det som nå skjer i verden, og på det grunnlaget treffe gode politiske beslutninger, er humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskningskompetanse essensiell. Humaniora og samfunnsvitenskap er involvert i de fleste av dagens seks tematiske prioriteringer i langtidsplanen: «Et innovativt og bærekraftig næringsliv», «Hav», «Klima, miljø og miljøvennlig energi», «Muliggjørende teknologier», «Fornyelse av offentlig sektor» og «Verdensledende fagmiljøer». Vi støtter opp om og ønsker å styrke vårt bidrag inn i det tverrfaglig forskningssamarbeidet som er etablert innenfor disse satsingene. Men slik det fungerer i dag innehar våre fag i for stor grad rollen som underordnede hjelpedisipliner i en sterk teknologisk og naturvitenskapelig orientert forskningssatsing. Sagt med andre ord: Dagens langtidsplan utnytter ikke godt nok potensialet humaniora og samfunnsvitenskap representerer i forhold til samfunnsutfordringene.

Etter vårt syn må derfor planen komplementeres med en ny prioritering som tematiserer kulturelle og samfunnsmessige endringsprosesser. Uten et slikt nytt tema vil ikke langtidsplanen kunne adressere utfordringer som migrasjon, innvandring og konsekvensene av de de politiske endringene som skjer i Europa og ellers i verden i dag. Derfor er det heller ikke tilstrekkelig at det åpnes for humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver i de prioriteringene som allerede finnes. Det må komme mye tydeligere fram at vi trenger kunnskap om mennesker, kultur og samfunn, og relasjonene mellom disse, for at innsatsen rettet inn mot innovasjon, omstilling og håndtering av store samfunnsutfordringer skal lykkes.

Den kinesiske næringslivslederen Jack Ma trakk frem betydningen av disse fagområdene under en tale i World Economic forum i slutten av januar.

Vi kan ikke lære barna våre å konkurrere mot maskiner, de vil være smartere. Vi må lære dem noe unikt som maskinene aldri kan ta oss igjen på, verdier, tro, kritisk tenking, samarbeid, omsorg for andre. Vi må lære barna våre idrett, musikk, kunst.

Skal vi få til dette er en ny tematisk og strukturell prioritering i regjeringens langtidsplan for forskning under tittelen «Kulturelle og samfunnsmessige endringsprosesser» nøkkelen. Det er verdt å understreke at de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fakultetene er samstemte om dette nasjonalt. Vårt håp er at regjeringen tar dette til følge når de nå skal vedta revisjonen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fram mot 2024.