forskningsfinansiering

NTNU-prorektor til Borten Moe: – Gi oss arbeidsro

– Jeg kan ikke se at det er noen grunn til å bruke tid på evaluering av det norske forskningssystemet nå. Gi oss heller arbeidsro, sier prorektor for forskning ved NTNU, Tor Grande.

— Jeg er redd for at fokus settes på noe helt annet enn det som er hovedutfordringen. At Forskningsrådet mangler ressurser til å ha en utlysning i Fripro neste år, som hele sektoren er opptatt av, sier prorektor for forskning og formidling Tor Grande ved NTNU. Han har skrevet et debattinnlegg der han går i rette med forsknings og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sin argumentasjon for å gjennomgå hele det norske forskningssystemet.
— Jeg er redd for at fokus settes på noe helt annet enn det som er hovedutfordringen. At Forskningsrådet mangler ressurser til å ha en utlysning i Fripro neste år, som hele sektoren er opptatt av, sier prorektor for forskning og formidling Tor Grande ved NTNU. Han har skrevet et debattinnlegg der han går i rette med forsknings og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sin argumentasjon for å gjennomgå hele det norske forskningssystemet.
Publisert

Arendal (Khrono): Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) har tillyst en full gjennomgang av hvordan det norske forskningssystemet fungerer. I et fortsatt sommerhett Arendal legger ikke prorektor Grande mye imellom i sin analyse av statsrådens initiativ.

God omtale

– Vi har fått flere analyser av det norske forskningssystemet. Også Forskningsrådet er blitt analysert og fått relativt god omtale. Det vil alltid være slik at det finnes forbedringspunkter, men så langt har ingen lagt frem argumenter for at systemet ikke fungerer godt. Jeg har ikke sett at det er tungtveiende grunner for å gjennomføre en større evaluering og endring av forskningssystemet nå, sier Grande.

I et debattinnlegg i Khrono går han i rette med statsråden.

Større frihet

Grande mener også at de siste månedenes tumulter, der konsulentselskapet KPMG gjennomgikk likviditetssituasjonen til Forskningsrådet, heller ikke gir noen argumenter for å gjøre noen dypere evaluering av det norske forskningssystemet.

– Konsulentselskapet som skrev rapporten, konkluderer med at Forskningsrådet langt på vei har fylt sitt mandat. Og at hovedproblemet er knyttet til at Forskningsrådet må gis større frihet til å overføre midler fra ett år til et annet. I tillegg til at det har vært kutt de siste årene samtidig som at ambisjonene er opprettholdt, sier Grande.

«Heller enn drastiske endringer trenger forskningssystemet forutsigbarhet og stabilitet», skriver Grande i kronikken han har forfattet.

Ingen signaler

Men hvorfor kommer et slikt initiativ fra statsråden dersom det ikke er grunnlag for en slik gjennomgang og endring?

– Det er vanskelig å kommentere på. Vi har ikke fått noen signaler om at en slik gjennomgang er nødvendig. Vi har også oppfattet at styret i Forskningsrådet har hatt god kontroll og at administrasjonen har fulgt opp det som er intensjonene på en god måte.

– Hva frykter du kommer ut av en gjennomgang som statsråden varsler?

– Jeg er redd for at fokus settes på noe helt annet enn det som er hovedutfordringen. At Forskningsrådet mangler ressurser til å ha en utlysning i Fripro neste år, som hele sektoren er opptatt av.

Ganske enige

– I sin analyse skriver Borten Moe også at han vil gjøre noe med søknadssystemet til Forskningsrådet, der tilslagsprosenten er godt under 10 prosent. Hva tenker du om dette?

– Det er vi ganske enige om. Da må vi analysere hvorfor tilslagsprosenten er så liten. De tilgjengelige midlene i Forskningsrådet har ikke holdt tritt med antall forskere her til lands. Det går også an å sørge for at volumet av søknader blir lavere. I EU har de karantene dersom vurderingen av en søknad faller under en viss terskelverdi. Det er en metode Norge også kunne benytte, sier Grande.

Ikke bortkastet

Han viser også til at det går an å regulere antall søknader per vitenskapelig ansatt, slik at tilslagsprosenten kommer på et «mer fornuftig nivå».

– Du kritiserer også ministeren for å mene at det går mye arbeid bort i å skrive søknader?

– Ja, å hevde at søknadsskriving er bortkastet arbeid. Det er jeg helt uenig i. Det må være en balansert sjanse for å lykkes med en søknad. Det må være konkurranse, og søknadsskriving er også godt strategiarbeid, sier Grande.

– Dersom du skulle gi ministeren et råd, hva ville det være?

– Vi trenger arbeidsro nå. Kvaliteten går riktig vei for norsk forskning. Ikke gjør endringer for endringens skyld. Skap heller stabilitet og kontinuitet over tid.

Powered by Labrador CMS