forskningsfinansiering

NTNU-prorektor til Borten Moe: – Gi oss arbeidsro

– Jeg kan ikke se at det er noen grunn til å bruke tid på evaluering av det norske forskningssystemet nå. Gi oss heller arbeidsro, sier prorektor for forskning ved NTNU, Tor Grande.

— Jeg er redd for at fokus settes på noe helt annet enn det som er hovedutfordringen. At Forskningsrådet mangler ressurser til å ha en utlysning i Fripro neste år, som hele sektoren er opptatt av, sier prorektor for forskning og formidling Tor Grande ved NTNU. Han har skrevet et debattinnlegg der han går i rette med forsknings og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sin argumentasjon for å gjennomgå hele det norske forskningssystemet.
Tor Arne Fanghol
Tekst:
Publisert

Arendal (Khrono): Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) har tillyst en full gjennomgang av hvordan det norske forskningssystemet fungerer. I et fortsatt sommerhett Arendal legger ikke prorektor Grande mye imellom i sin analyse av statsrådens initiativ.

God omtale

– Vi har fått flere analyser av det norske forskningssystemet. Også Forskningsrådet er blitt analysert og fått relativt god omtale. Det vil alltid være slik at det finnes forbedringspunkter, men så langt har ingen lagt frem argumenter for at systemet ikke fungerer godt. Jeg har ikke sett at det er tungtveiende grunner for å gjennomføre en større evaluering og endring av forskningssystemet nå, sier Grande.

I et debattinnlegg i Khrono går han i rette med statsråden.

Større frihet

Grande mener også at de siste månedenes tumulter, der konsulentselskapet KPMG gjennomgikk likviditetssituasjonen til Forskningsrådet, heller ikke gir noen argumenter for å gjøre noen dypere evaluering av det norske forskningssystemet.

– Konsulentselskapet som skrev rapporten, konkluderer med at Forskningsrådet langt på vei har fylt sitt mandat. Og at hovedproblemet er knyttet til at Forskningsrådet må gis større frihet til å overføre midler fra ett år til et annet. I tillegg til at det har vært kutt de siste årene samtidig som at ambisjonene er opprettholdt, sier Grande.

«Heller enn drastiske endringer trenger forskningssystemet forutsigbarhet og stabilitet», skriver Grande i kronikken han har forfattet.

Ingen signaler

– Men hvorfor kommer et slikt initiativ fra statsråden dersom det ikke er grunnlag for en slik gjennomgang og endring?

– Det er vanskelig å kommentere på. Vi har ikke fått noen signaler om at en slik gjennomgang er nødvendig. Vi har også oppfattet at styret i Forskningsrådet har hatt god kontroll og at administrasjonen har fulgt opp det som er intensjonene på en god måte.

– Hva frykter du kommer ut av en gjennomgang som statsråden varsler?

– Jeg er redd for at fokus settes på noe helt annet enn det som er hovedutfordringen. At Forskningsrådet mangler ressurser til å ha en utlysning i Fripro neste år, som hele sektoren er opptatt av.

Ganske enige

– I sin analyse skriver Borten Moe også at han vil gjøre noe med søknadssystemet til Forskningsrådet, der tilslagsprosenten er godt under 10 prosent. Hva tenker du om dette?

– Det er vi ganske enige om. Da må vi analysere hvorfor tilslagsprosenten er så liten. De tilgjengelige midlene i Forskningsrådet har ikke holdt tritt med antall forskere her til lands. Det går også an å sørge for at volumet av søknader blir lavere. I EU har de karantene dersom vurderingen av en søknad faller under en viss terskelverdi. Det er en metode Norge også kunne benytte, sier Grande.

Ikke bortkastet

Han viser også til at det går an å regulere antall søknader per vitenskapelig ansatt, slik at tilslagsprosenten kommer på et «mer fornuftig nivå».

– Du kritiserer også ministeren for å mene at det går mye arbeid bort i å skrive søknader?

– Ja, å hevde at søknadsskriving er bortkastet arbeid. Det er jeg helt uenig i. Det må være en balansert sjanse for å lykkes med en søknad. Det må være konkurranse, og søknadsskriving er også godt strategiarbeid, sier Grande.

– Dersom du skulle gi ministeren et råd, hva ville det være?

– Vi trenger arbeidsro nå. Kvaliteten går riktig vei for norsk forskning. Ikke gjør endringer for endringens skyld. Skap heller stabilitet og kontinuitet over tid.

tor grande kunnskapsdepartementet kpmg forskningsrådet forskningsfinansiering nyheter ola borten moe
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS