NTNU på 22. plass blant de «unge» universitetene

Det er ikke hverdagskost at norske universiteter er høyt oppe på internasjonale rankinglister. Den mest anerkjente er Time Higher Education-listen der Universitetet i Oslo figurerer på 127.plass i siste oversikt. Deretter følger Universitetet i Bergen, UiT Norges arktiske universitet, NTNU og Universitetet i Stavanger.

Godt mål

Nå viser det seg at NTNU kan smykke seg med at de havner på 22.plass i den internasjonale rangeringen over «Leading 150 young universities». Den er utarbeidet av Nature Index, en database som sporer institusjoner og land og deres vitenskapelige artikler publisert i ledende tidsskrifter.

De som kartlegges er universiteter som er 50 år og yngre. NTNU ble opprettet etter fusjoner i 1996, selv om institusjonene som fusjonerte var eldre.

Øverst havnet University of Chinese Academy of Sciences (UCAS) , med 8 andre asiatiske universiteter på den neste plassene, bare brutt opp av saudiarabiske King Abdullah University of Science and Technology (KAUST) på sjetteplass.

— Denne rankingen er et godt mål på hvor mye forskning av høy vitenskapelig kvalitet universitetene leverer, sire prorektor for forskning, Tor Grande ved NTNU til Universitetsavisa.

les også

Universitetet gikk til topps på rangering. Nå er eks-dekan dømt for å forfalske data

Flere skandinaviske

Han fremholder at denne rangeringen har kriterier som gjør det mulig å påvirke plasseringen direkte gjennom egne prestasjoner.

På plass 111 havner UiT Norges arktiske universitet i samme oversikt. For øvrig er Linköping universitet nest øverst på listen av de skandinaviske med 31.plass, deretter Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) på 72.plass. Det fjerde skandinaviske universitetet er Aalborg universitet som ligger på 133.plass.

Ulike kvaliteter

En av NTNUs egne professorer er Helge Holden, mener det er bra med alternative rangeringer i forhold til de største og mest anerkjente.

— Det er umulig å finne rangeringer som har fullt ut objektive kriterier. Derfor er det bra at det finnes ulike slike rangeringer som legger vekt på forskjellige kvaliteter ved universiteter og høgskoler, sier professor Helge Holden ved NTNU.

Han var en av dem som spådde at NTNU ville falle på de internasjonale rangeringene etter ytterligere en fusjon, som trådte i kraft i 2016. Da fusjonerte NTNU med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund.

— Nå kjenner ikke jeg Nature Index og rangeringen blant de unge universitetene. Men ved å ta bort de gamle har man jo fått unna en del gode universiteter fra sammenligningen, sier Holden.

— På hvilken måte er en slik rangering viktig?

— Det betyr jo noe for folks inntrykk. Og vi liker slike rangeringer. Vi har lister og rangeringer på det meste. Og i så måte så betyr det jo mye med tanke å få vist seg frem når det gjelder prestasjoner i det internasjonale forskersamfunnet, sier Holden.

les også

Universitetet i Stavanger og NTNU med lik plassering

Favoriserer de største

— Noen sier det er umulig for norske universitet å klatre på for eksempel Times Higher Education?

— Det er vel delvis riktig. Jeg blir ofte spurt i slike undersøkelser å rangere universiteter. Og da kommer Princeton, Yale, MIT, Harvard fort øverst. Jeg mistenker også at de ikke-engelskspråklige av en slik grunn blir scoret lavere. Franske universiteter for eksempel tror jeg ligger lavere på disse listene enn det kvaliteten tilsier.

— Så da er det godt å kunne ha alternative rangeringer der noen norske havner høyere oppe?

— Ja, så lenge de er basert på kriterier som holder mål og faktisk gjenspeiler viktige kvaliteter er jo det bra. Det vesentlige er at plasseringer på rangeringene ikke må få styre arbeidet. Institusjonene må jobbe med det de ønsker å være gode på, så får gode rangeringene forhåpentligvis komme som et resultat av det arbeidet vi gjør, sier Helge Holden.

Les også fra 2019

NTNU faller som en stein på internasjonal rangering