<span class="caps">NTNU</span>-rektor Gunnar Bovim fikk gjennom forslaget i styret om at veileder ikke kan være sensor på masteroppgaver ved <span class="caps">NTNU</span>. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
NTNU-rektor Gunnar Bovim fikk gjennom forslaget i styret om at veileder ikke kan være sensor på masteroppgaver ved NTNU. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Ulik praksis for veileder som sensor på master

Ved flere institusjoner, blant dem Universitetet i Bergen og nå NTNU, får ikke studentens veileder sitte i sensurkommisjonen som vurderer masteroppgaver. Andre steder er det annerledes.

Publisert   Sist oppdatert

Med mål om å redusere karaktersprik mellom institusjoner, og mellom ordinær- og klagesensur, vedtok NTNU-styret i går at masterstudentens veileder ikke kan være sensor. Det skriver Universitetsavisa.

Flere i styret var ifølge avisa for å forby at veileder kunne være sensor, mens særlig førsteamanuensis Tim Kristian Andreas Torvatn var imot rektors forslag.

Ved både Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Bergen har de lignende vedtak på at veileder ikke kan være sensor.

Uavhengighet eller innsikt?

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har jobbet med å etablere en felles forståelse av hvordan de nye karakterskalaene skal brukes på tvers av fag og institusjoner siden man byttet fra tall-karakterer til bokstaver i 2003. 

Hos oss kan ikke veileder sitte i kommisjonen som vurderer masteroppgaven. Hovedgrunnen er at det kan implisitt sees på som en vurdering av veilederen selv.

Oddrun Samdal
Viserektor for utdanning, UiB

NTNUs styremøte gikk diskusjonen ut på hvorvidt en intern sensor var for snill - eller om vedkommende vil ha mer innsikt i studentens utvikling.

Torvatn sa ifølge UA på styremøtet at:

— Når det står at «karakteren blir snillere når veileder er inkludert blant sensorene» så er det lagt inn en fortolkning, nemlig at en sensur kun utført av eksterne sensorer er mer objektiv enn andre: Det er en fortolkning.

Blant andre professor Aksel Tjora var uenig og mente det var på høy tid med en standardisering.

Les også: Stor grad av hjemmedømming

Ikke vurdere eget arbeid

Verken Universitets- og høyskoleloven eller UHR krever at veileder ikke er blant dem som vurderer masteroppgaver, men flere institusjoner har selv valgt å lage retningslinjer for det. 

Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB), Oddrun Samdal, sier de fastsatte det for flere år siden.

(Foto: Siri Øverland Eriksen)

— Hos oss kan ikke veileder sitte i kommisjonen som vurderer masteroppgaven. Hovedgrunnen til det er at en evaluering av masteroppgaven kan implisitt sees på som en vurdering av veilederen, selv om det er studentens arbeid, og da ville man på sett og vis evaluert sin egen innsats, sier Samdal.

Hun påpeker at i en overgangsperiode var det slik at veileder kunne gi informasjon til kommisjonen, men ikke hadde noen påvirkning på den endelige vurderingen. 

Ingen sentrale retningslinjer

Flere institusjoner, som UiO lar det være opp til fakultetene og utdanningene, og har for eksempel ikke noe om dette i sin eksamensforskrift.

Nina Waaler, prorektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, sier at de forholder seg til lovverket, og sier det derfor i teorien er mulig at veileder er sensor. 

Heller ikke ved Høgskolen i Sørøst-Norge finnes det generelle retningslinjer mot at veileder er sensor, bekrefter viserektor utdanning og studiekvalitet, Halvor Austenå.

Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) opplyser viserektor for utdanning, Terje Bjelle, at veileder ikke får være en del av kommisjonen som vurderer masteroppgaver.