Skikkethet: Protesterer mot en praksis med at studentene bare veiledes ut i andre utdanninger

Antall tvilsmeldinger på skikkethet har økt fra 132 til 212 på fire år. Antall studenter som ble funnet uskikket og dermed utestengt økte fra 2 til 8 i samme periode.

Leder for nasjonal arbeidsgruppe for skikkethet, Kari Kildahl tror fortsatt det er store mørketall.

Les også: 200 tvilsmeldinger om skikkethet og 8 utestengte studenter. Kildahl tror fortsatt det er store mørketall.

I en rekke lærer- og helse- og sosialfagutdanninger blir studentenes skikkethet vurdert. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket. I 2018 kom det inn totalt 212 tvilsmeldinger på 200 studenter om manglende skikkethet for det yrket de utdanner seg til. I 2018 ble åtte studenter utestengt fra studier fordi de var uskikket.

Svært mange av de 200 studentene blir veiledet over i andre utdanninger eller ut av høyere utdanning, før det ender med vedtak om utestengelse.

Vil gjøre det enklere å være anonym

Marte Øien er nestleder i Norsk Studentorganisasjon (NSO).

— I 2016 hadde NSO en debatt rundt dette med å være anonym og melde inn tvil om medstudenter. Hva tenker NSO om denne saken i dag?

— Etter vår debatt på landsmøtet den gangen kom det faktisk inn noe i forskriftene som ga større muligheter for at man kunne levere anonyme tvilsmeldinger, og man påla institusjonene å forholde seg til dem, forteller Øien og fortsetter:

— Men likevel er ikke dette på langt nær godt nok. Vi ønsker at man skal kunne levere en tvilsmelding anonymt, til det eventuelt opprettes en sak. Vi ønsker ikke et system der folk er redde for represalier, blir hengt ut som den som sladrer eller blir syndebukk for dårlig miljø, sier hun.

Les også: 200 tvilsmeldinger om skikkethet og 8 utestengte studenter. Kildahl tror fortsatt det er store mørketall.

— Bedre anonymitet gir flere tvilsmeldinger

— Leder for den nasjonale arbeidsgruppen for skikkethetsarbeidet ved institusjonene sier hun er glad for at tallene på tvilsmeldinger på skikkethet stiger. Deler NSO den oppfatningen?

— Vi er enige i at det sikkert finnes mørketall her, og også i denne sammenheng mener vi at kravet om bedre muligheter for anonyme tvilsmeldinger er viktig, sier Øien.

Hun forteller at innspill om dette er en av mange saker NSO vil spille inn i det arbeidet som nå pågår for å revidere universitets- og høgskoleloven.

— Medstudenter har som regel en annen og nærmere innsikt i den enkelte students tilstand. Jeg tror de som regel merker adferdsendringer eller lignende hos sine medstudenter tidligere enn det en foreleser eller veileder gjør, legger Øien til.

Øien har også merket seg at man ønsker innspill så tidlig som mulig i studieløpet, og hun er enig i at det er viktig.

— Men når du er tidlig i ditt eget studie er det enda tøffere og skulle «melde inn» en medstudent, og da enda viktigere med gode muligheter for anonymitet, sier Øien.

Sikrer studentene som melder fra

Kari Kildahl er leder for den nasjonale arbeidsgruppen som jobber med skikkethet. Hun er også institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering på OsloMet, Hun forteller at de de siste årene har tatt hensyn til anonyme tvilsmeldinger, og ofte ser de at de får både åpne og anonyme meldinger om samme student, og at de anonyme meldingene da utfyller bildet.

— Det jeg alltid gjør det når en student blir kalt inn til samtale i etterkant av at jeg har mottatt tvilsmelding er at vedkommende først får lese tvilsmeldingen, og dermed vite hvem som har sendt den inn, når de sitter i møte hos meg. Da kan jeg nemlig forklare dem alt om forholdene rundt, og sånn sett sikre en god behandling av den aktuelle studenten, men også de som har sendt inn tvilsmeldinger, forteller Kildahl.

Hun forteller også at hun alltid ber de studentene som har sendt inn tvilsmelding om å si ifra til henne hvis de opplever ubehageligheter i etterkant.

— Det har heldigvis bare skjedd en gang, og det forteller meg at systemet vi har lagt rundt dette i dag fungerer, mener Kildahl.

Vil ikke at studentene skal veiledes ut av studier

Øien på sin side er i motsetning til de fleste institusjonsansvarlige på skikkethet opptatt av at studentene ikke skal veiledes ut av den utdanningen de har begynt på hvis man er i tvil om de er skikket for dette.

— På denne måten kan jo for det første en student bare slutte et sted og starte på samme utdanning på en høgskole eller universitet, og kanskje fanger man ikke opp problemene på den nye institusjonen, trekker Øien fram.

— Dette handler jo også om rettssikkerheten til den enkelte student, nemlig at de får prøvd saken sin ordentlig. Når man bare blir veiledet ut sitter studentene igjen uten noe som kan etterprøves, hvis studenten mener seg feil behandlet, legger Øien til.

— Men dette er jo på tvers av slik mange håndterer tvilsmeldinger i dag?

— Ja, det er vi klar over. Dette er også forhold vi kommer til å spille inn opp mot arbeidet med revidering av den nye universitets- og høgskoleloven, sier Øien.

Hun trekker fram at utfordringen ved å veilede studenter ut, ikke kun er uheldig for den studenten det gjelder, men også for samfunnet for øvrig.

— Det er svært uheldig om en student som blir veiledet ut på bakgrunn av skikkethet starter på et tilsvarende studieløp ved en annen utdanningsinstitusjon, da spesielt for de sårbare gruppene i samfunnet som studenten kommer i kontakt med, sier Øien.

Kildahl: Ikke bekymret for studenter som veiledes ut

Kildahl følger ikke resonnementet til studentene helt. Hun trekker fram at når de får en tvilsmelding, så må den begrunnes. På den bakgrunnen starter institusjonsansvarlig undersøkelser.

— Enten er det grunnlag for tvilsmeldingen og da blir det utvidet veiledning og oppfølging, i håp om at studenten blir skikket. Eller den er ubegrunnet og blir avvist, sier Kildahl.

Hun fortsetter:

— Hvis studentene blir veiledet ut av et studie er det grunnlag for det. Det er fordi vi da er usikre på om studentene vil klare studiet eller klare å bli skikket. Jeg oppfatter det slik at de fleste som blir veiledet ut er ganske lettet. De innser gjennom prosessen at dette er vanskelig, og som regel vanskeligere enn de trodde, eller mer krevende enn de tenkte.

Kildahl legger vekt på at arbeidet rundt skikkethet er en prosess, og at det tar tid selv om de blir veiledet ut gjennom prosessen.

— Flere av de vi veileder ut takker for ordentlig behandling og at vi har forsøkt å gi dem mer veiledning og oppfølging. Alt i en særskilt skikkethetssak er skriftlig, meldingen om tvil, referater fra møtene og oppfølgingsplaner, referater fra veileder. Det er flere studenter som har med advokat i møte med oss, eller annen person. Det anbefaler vi dem også å ha meg seg en annen.

— Men hva med studenter som blir veiledet ut et sted og søker seg inn på samme type utdanning et annet sted?

— Det med studenter som bytter studiested vet vi skjer, men gjennom et svarbrev på forespørsel fra UiT har kunnskapsdepartementet sagt at institusjonsansvarlig har en mulighet til å orientere hverandre om aktuelle saker, så vi er ikke bekymret for dette på samme måte som studentene, sier Kildahl.

Hun understreker at det alltid gjøres skikkelig arbeid som tar tid med studenter det er meldt tvil om skikkethet i forhold til, og at det i rundskrivet til forskriften heter det at en skal forsøke å veilede studenter ut av studiet.

— Det er også en god del studenter som blir skikket gjennom utvidet veiledning og oppfølging, poengterer Kildahl avslutningsvis.