Mikalsen: — Vi må studere mer, på kortere tid, under dårligere forutsetninger

Publisert
NSO-lederkandidat Håkon Randgaard Mikalsen mener man må være heltidsstudent slik høyere utdanning er lagt opp. Foto: Ketil Blom Haugstulen

NSO-lederkandidat Håkon Randgaard Mikalsen mener man må være heltidsstudent slik høyere utdanning er lagt opp. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Studentvalg. NSO-lederkandidat Håkon Randgaard Mikalsen mener sektoren må se studentenes ønske om automatisk begrunnelse på eksamen som et symptom på noe større.

Fire kandidater har meldt seg til å ta over jobben til Mats J. Beldo som leder av Norsk studentorganisasjon fra 1. juli:

Kai Steffen Østensen, Marte Øien, Ida Austgulen og Håkon Randgaard Mikalsen.

Mikalsen (27) er nå leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og sitter i sentralstyret i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Les også:

Vi må studere mer, på kortere tid, under dårligere forutsetninger. Derfor er visjonen om heltidsstudenten viktig, fordi det er vanskeligere å lykkes under disse forutsetningene.
Håkon Randgaard Mikalsen
Lederkandidat, NSO

Vil nedprioritere kakespising

Hans viktigste sak er et reelt løft i studentøkonomien, for å gi flere mulighet til å studere. Han ønsker å bedre rammeverket man har som student.

— Jeg synes høyere utdanning er urettferdig lagt opp og har rom for forbedring, og jeg mener jeg har noe å bidra med, sier han.

— Om du får bestemme, hva vil du nedprioritere i NSOs arbeid det neste året?

— En sak mange er opptatt av er mobiliseringen av studentene på grasrota, men i den forbindelse vil jeg at vi skal prioritere å reise rundt på besøk kun ved eksplisitte formål. Jeg vil ikke at NSO skal ha dårligere kontakt med medlemslagene, men heller gjøre det på andre måter, sier han, og eksemplifiserer med mistillitssaken i Tromsø:

— Da er det stor hjelp i at NSO kan reise opp og bistå om ønskelig, men besøk for besøkets skyld vil ikke jeg prioritere. Og heller ikke kakespising.

— Du støtter studentkravet?

— Ja.

Mikalsen synes, uten å ha fullstendig oversikt, at det virker ulikt hvordan man jobber med seksuell trakassering på utdanningsinstitusjonene, og mener det er problematisk om studenter noen steder kommer dårligere ut av det enn andre.

— Tror du Reichert og UHR vil hjelpe?

— Jeg håper det. De har muligheten og kan sparke igang ting over hele landet. Men samtidig er det mange ting som studentdemokratier har tatt opp over mange år som jeg håper man nå ser nødvendigheten av å følge opp.

Man må være heltidsstudent

UiB-lederen synes gratis pensum er veldig spennende:

— Utgifter studentene har til pensum er av de store enkeltutgiftene og varierer enormt, alt fra 10.000 i et fag til småpenger i et annet. Jeg vet ikke hvor stor bevissthet det har vært rundt dette på institusjonene, og hvor god kontroll man har hatt med det, men det ville hatt mye å si for enkeltstudenten å ha mulighet til å få pensum gratis, sier han.

— Synes du det er en naturlig fortsettelse på gratisprinsippet?

— Man tenker jo i skoleverket at det er det, selv om studenter ikke nødvendigvis har skolebøker på samme måte. Det er en pågående prosess å gå bort fra pensum og heller ha noe obligatorisk og mer anbefalt litteratur. Da kan også mye gjøres ved å styrke bibliotekene.

Han mener at om man som student skal følge studieprogresjon slik studieåret nå er lagt opp, så må man være heltidsstudent.

— Slik jeg har forstått det var det også hele tanken til politikerne da man la opp til en treårig bachelorgrad. Man la opp til lengre semestere, mer studier, men kortere tid totalt sett. Men slik det er nå er fortsatt semesterne relativt korte og studiestøtten har blitt dårligere, sier han, og fortsetter:

— Så vi må studere mer, på kortere tid, under dårligere forutsetninger. Derfor er visjonen om heltidsstudenten viktig, fordi det er vanskeligere å lykkes under disse forutsetningene.

Mikalsen ser ikke hvordan foretaksmodellen kan være gunstig for studenter.

— Vi vet lite om akkurat hvordan det vil se ut, men erfaringene fra helseforetakene ser ikke så lovende ut. Om jeg skal lene meg på kyndige andres utsagn tidligere så vil for eksempel studentenes representasjon i styrene forsvinne, til fordel for ekstern overvekt, og det er en utvikling i motsatt retning av hva jeg gjerne skulle sett, sier han, men legger til:

— Med mindre de ved løsrivning styrker lokaldemokratiet på institusjonene og øker basisbevilgningen.

For lite og for dårlige tilbakemeldinger

Automatisk begrunnelse på eksamen synes han er «et helt greit tiltak».

— Men sektoren burde se at når man ber om automatisk begrunnelse så er det et symptom på noe.

Han mener studentene får lite og dårlige tilbakemeldinger og har lite kontakt med de akademiske ansatte.

— Dersom du studerer et halvår og alt du får vite er resultatet av én skoleeksamen på slutten av semesteret, så må man i det minste få begrunnelse for den karakteren. Hvis ikke er alt man står igjen med én bokstav.

Les også: Åttende kandidat er klar

Urettferdigheten

— Hva tenker du forresten er urettferdig, sånn med tanke på begrunnelsen din for å bli leder av NSO lengre oppe?

Svaret på det spørsmålet advarer han fort blir en utgreiing.

— Men så kort som mulig: Utdanning handler for studentene om grunnlaget for å kunne skaffe seg arbeid, og for forskningen handler utdanningen om underskogen av dyktige studenter. Personlig ser jeg tre hovedargumenter for høyere utdanning: Demokrati; altså opplysning om hvordan samfunnet fungerer og hvordan man kan ta del i og endre det. Rettferdighetsargumentet; alle skal ha samme rett til å ta sine evner i bruk. Og forberedelsesargumentet; at utdanning er noe som ruster deg for livet.

— Og hvem har adgang til utdanning, spør han videre.

Studentene har ifølge Mikalsen alltid ment at utdanning skal være tilgjengelig for flest mulig, og være basert på evner og ambisjoner, ikke lommebok.

Langt fra perfekt

— Måler man seg mot fortiden har man oppnådd mye med høyere utdanning i Norge, men vi er ikke i mål. Det er fortsatt forskjeller i hvem som har adgang og hvem som tar utdanning, og det er en indikasjon på at det er langt fra perfekt. Vår beste mulighet som studenter til å påvirke er gjennom NSO.

— Men er det ikke grunnskolen sin oppgave å gi nødvendig innsikt i demokratiet?

— Grunnskolen er kjempeviktig og har historisk vært viktig for demokrati i den brede befolkningen. Høyere utdanning bygger videre på dette, og rettferdigheten i tilgangen til godet er et demokratisk prinsipp.

— Men viktigheten for demokratiet da?

— Erna Solbergs visjon for Norge er et kunnskapssamfunn der vi skal leve av kompetanse. Kunnskap er grunnlaget for hva mennesket foretar seg, det være seg som journalist eller veibygger. For å kunne være deltaker i kunnskapssamfunnet må man ha lik rett og mulighet til å tilegne seg denne kunnskapen, for å kunne forme og påvirke sine yrkesmuligheter. Det handler ikke nødvendigvis om å vite hvordan Stortinget fungerer, men heller om forutsetningene for å skape livet ditt og ta del i samfunnet.

Fakta

Håkon Randgaard Mikalsen

Stiller til: Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).

Sitter: I sentralstyret i NSO og er leder for Studentparlamentet UiB.

Utdanning: Tar bachelor i Midt-Østen-historie og bachelor i sammenlignende politikk.

Institusjon: Universitetet i Bergen.

Født: 1991.

Fra: Hamar.

Fakta

NSO-kandidater 2018:

Leder: Ida Austgulen

Leder: Kai Steffen Østensen

Leder: Marte Øien

Leder: ​Håkon Randgaard Mikalsen

Nestleder: Sunniva Braaten

Fag- og forskningspolitisk ansvarlig: ingen

Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig: ​ingen

Velferds- og likestillingsansvarlig: ​Fam Karine Heer Aas

Internasjonalt ansvarlig: Jone Trovåg (gjenvalg)

Les om alle kandidatene her: Åtte kandidater har meldt seg