Øien: Vil ha flere og kontinuerlige vurderinger

Fire kandidater har meldt seg til å ta over jobben til Mats J. Beldo som leder av Norsk studentorganisasjon fra 1. juli:

Kai Steffen Østensen, Håkon Randgaard Mikalsen, Ida Austgulen og Marte Øien.

Øien (28) sitter nå i sentralstyret til Norsk studentorganisasjon (NSO), har vært styremedlem av Norgesuniversitetet de to siste årene, og gikk av som leder for Studenttinget NTNU i desember.

Hennes viktigste studentpolitiske sak er å få på plass et lovverk som regulerer studentenes læringsmiljø.

— Det ligger mye under dette; trivsel, helse, mestring - alt som legger premissene for studiehverdagen. Det er det mest prekære å få på plass, sier Øien.

Les også:

• Flere #metoo-tilfeller er uakseptabelt
• Automatisk begrunnelse trenger ikke være ressurskrevende

Vil fokusere på NSO kjerneområder

Hun vil lede NSO fordi hun ikke var ferdig i studentpolitikken likevel:

— Kort fortalt kjente jeg mot slutten av min periode som leder i Studenttinget NTNU at det skulle bli godt å puste litt igjen. Men jeg skulle ikke veldig langt ut i januar før jeg kjente at jeg fortsatt har mye engasjement og det er mye jeg har lyst til å gjøre videre. Det er mange spennende verv i NSO, men jeg falt på leder fordi jeg tror det er der jeg får brukt mine evner best og ser jeg kan gjøre mest nytte for meg.

— Om du får bestemme, hva vil du nedprioritere i NSOs arbeid det neste året?​

— Jeg ønsker at vi skal ha fokus på kjerneområdene i NSO i større grad, som studentkravet; flere studentboliger og økt studiestøtte. Læringsmiljø har også fått mye fokus, som er viktig å fortsette.

Hun viser til at det i innstillingen til ny handlingsplan i NSO som skal vedtas på landsmøtet i april er innstilt på at NSO skal vurdere formålene med organisasjonen, inkludert forholdet mellom medlemspleie og påvirkningsarbeid.

— Det har vært en del organisasjonsbygging i NSO de siste årene og vi må se hvordan det fungerer i noen år før vi tar en ny vurdering. Men jeg tror det blir viktig å lytte til organisasjonen i forbindelse med handlingsplanen og dreie NSO i den retningen organisasjonen ønsker, legger hun til.

Læringsmiljølov i tillegg til studentombud

— Du støtter Studentkravet?

— Ja-ja.

Om sektorens tempo i å hanskes med seksuell trakassering kommer Øien tilbake til en lov om læringsmiljø.

— Mens det er veldig bra at vi har fått innført studentombud, skal de forholde seg til lovverket. Uten en tydeligere læringsmiljølov tror jeg studentene likevel vil falle mellom to stoler, sier hun, og fortsetter:

— Utover det må vi jobbe for en kulturendring og sørge for at alle studenter vet hvordan de skal varsle om saker, og senke terskelen for å varsle. Vi må sørge for at både studenter og ansatte tar vare på hverandre. Vi hører mye lovord om at universitets- og høgskolesektoren tar dette på alvor, men jeg har fortsatt til gode å se de store konkrete tiltakene som vi ser fungerer, sier hun, og legger til at hun tror det vil ta tid og at man må være litt tålmodig.

Gratis pensum ikke prioritert

— Hvorfor er heltidsstudenten viktig?

— Jeg tror det er begrenset hvor mye mennesker kan ha samtidig fokus på, sier Øien.

Hun mener man som student er midt mellom ungdom og voksen, man flytter på hybel, må håndtere økonomi, gjerne i en ny by, og at mange realiserer seg selv i stor grad mens man studerer.

— Deltidsjobb og bekymring for økonomien påvirker den psykiske helsen. Det er viktig å kunne ha fokus på læring og mestring av utdanningen, og for å i størst mulig grad få til det så må vi ha på plass heltidsstudenten. Når vi ser at mange er avhengige av foreldre eller kredittgjeld så er ikke det bra.

— Og hva tenker du om gratis pensum?

— Det hadde selvfølgelig vært kjempefint og flott, men jeg tror nok ikke det er der vi skal legge inn støtet. Mer prekært er det at studentene har god helse, at alle har tak over hodet, at vi har nok studentboliger, får innført heltidsstudenten og fokus på studiekvalitet, sier hun, og fortsetter:

— Og så vil nok noen påstå at gratis pensum ligger i heltidsstudenten, men det er kun en liten del av det. Noe pensum har imidlertid for høy pris, så jeg er mer på linjen med NSO sin politikk om fast lavpris på pensum enn gratis pensum.

Nei til foretaksmodell

Om foretaksmodellen for høyere utdanning er Øien «veldig enig» med jussprofessor Graver:

— Det som er viktigst for universitets- og høgskolesektoren er faglig autonomi. Om vi legger til grunn universitetenes hovedoppgaver; å utvikle kunnskap og dra samfunnet fremover, så skiller de seg fra de andre med foretaksmodell. Det ligger en helt egen organisasjonsmodell til grunn i akademia og når begrunnelsen fra politikere for å se på dette handler om å styrke institusjonell autonomi, så er ikke den spesielt truet av staten nå, sier hun, og spør:

— Hvorfor endre noe som fungerer?

Øien er også redd foretaksmodellen vil kunne føre til en ny diskusjon om ledelsesmodell og organisering, og at det heller kan få negative konsekvenser for autonomi og den enkelte ansattes faglige frihet.

— Og så er det jo mulig at skolepengespørsmålet reises igjen.

Les også: Graver: Nei til foretaksmodell

Automatisk begrunnelse styrke læringsprosessen

Automatisk begrunnelse på eksamen er noe Marte Øien hadde mye fokus på som leder for Studenttinget NTNU.

— Jeg synes det er noe vi må jobbe for.

Øien er klar over at mange ansatte er kritiske til det og argumenterer med at man er ferdig med faget ved eksamen.

— Men jeg tror det er viktig for den totale læringsprosessen å vite hva man kan og ikke. Jeg tror det vil kunne styrke læringsprosessen. Og å begynne å se på det tror jeg vil få mange ansatte til å se på vurderingssituasjonen på en ny måte. Forskjellige eksamensformer er ikke nødvendigvis det beste for studentene, men heller flere og kontinuerlige vurderinger. Vi vil ha en kombinasjon, og ikke bare automatisk begrunnelse i seg selv.​

Les også: Åttende kandidat er klar