Nord universitet fekk nyleg tilslag på fire av fem forskingssøknadar til EU.

Det er universitetet sjølv som melder dette på si nettside.

I eitt av prosjekta er Nord koordinator, medan i dei andre er Nord partnar. I alt får dei fire prosjekta heile 16,5 millionar euro, eller 187 millionar norske kroner, i EU-støtte.

— Vi er fullt på høgd med resten av laget i Europa innan ein del område, både som koordinatorar og som partnarar. Vi har fleire framifrå forskingsmiljø, og det vert verkeleg arbeidd godt i desse miljøa, uttalar prorektor for forsking ved Nord universitet, Ketil Eiane.

Dei fire prosjekta som no har fått støtte er:

• GuardIAS – Guarding European Waters from IAS. Fakultet: FBA. Prosjektleiar: Mark Costello. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 7 millionar euro.
• INTRACOMP – Intercultural and transcultural competence through collaborative cultural expression. Fakultet: FLU. Prosjektleiar: Nickolas Rowe. Nords rolle: koordinator. Totalt budsjett: 3 mill. euro.
• METEOR – Methodologies for Teamworking in Eco-Outwards Research. Fakultet: FLU. Prosjektleiar: Anne Marit Valle. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 3 mill. euro.
• CONVIVIUM – New European Bauhaus Solutions in Food, Living Heritage, and Conviviality. Fakultet: HHN. Prosjektleiar: Ove Daniel Jakobsen. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 3,5 mill. euro.

Norges Handelshøyskole (NHH) har utnevnt tre nye meritterte undervisere.

Førsteamanuensis Carsten Bienz ved Institutt for finans, professor Therese Egeland ved Institutt for strategi og ledelse og førsteamanuensis Kristin Rygg ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon blir alle hedret med utmerkelsen og et lønnstillegg på 50.000 kroner, skriver NHH-avisen Bulletin.

Kvalifikasjonsordningen «Merittert underviser» belønner arbeidet med å utvikle undervisningen og bidra til en profesjonell undervisnings- og læringskultur.

Høyskolen Kristiania og Syddansk Universitet (SDU) i Danmark har innledet et samarbeid som gir norske studenter som har fullført Bachelor i biomedisin fra Kristiania mulighet til å ta kandidat/profesjonsstudiet i klinisk biomekanikk ved SDU.

Det skriver Høyskolen Kristiania i en pressemelding mandag.

— Vi er stolte over å tilby en helt unik og fremtidsrettet utdanning til norske studenter, sier Hans-Christian Åsheim, som er professor i immunologi, og dekan ved School of Health Science ved Kristiania.

Den danske kiropraktor-udanningen har eksistert siden 1995, og er regnet for å være en svært anerkjent muskelskjelettfaglig utdanning. Den er også tilpasset norsk helsevesen, noe som også gjør at ferdig utdannede kiropraktorer klassifiseres som autorisert helsepersonell i Norge.

• Les også: Nils (29) måtte utdanne seg til kiropraktor i utlandet

Med over 56 millioner kroner i boks over tre år skal Høgskolen i Innlandet (HINN) lede et stort EU-prosjekt som skal forske på hvordan man kan leve bedre med rovdyrkonflikter i fremtiden. 20 partnere fra 13 land skal delta i prosjektet.

Det skriver HINN på sin nettside.

Det er første gang Høgskolen i Innlandet har lederrollen i en så stor EU-utlysning. Rektor Peer Jacob Svenkerud sier i en kjapp kommentar til Khrono at han er henrykt over nyheten.

— Dette er utvilsomt en milepæl for oss, sier rektoren.

Blant de 20 partnerne i prosjektet er det et blanding av landbruksfaglig, samfunnsfaglig og økologisk kompetanse.

Per mai 2024 har norske forskningsmiljøer konkurrert seg til rundt 12,7 milliarder kroner gjennom det europeiske rammeprogrammet Horisont Europa, skriver Kunnskapsdepartementet (KD) i en pressemelding.

— Dette er særdeles gode resultater, og en fjær i hatten til hele Forsknings-Norge, uttaler forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

Den totale verdien av alle prosjektene som norske forskere deltar i per i dag er på rundt 76 milliarder kroner.

Instituttsektoren og universitets- og høyskolesektoren har de høyeste andelene av midlene til Norge fra Horisont Europa, med henholdsvis 32 og 29 prosent, mens næringslivet har 19 prosent. Norske forskere deltar så langt i 1 185 prosjekter gjennom Horisont Europa, som tilsvarer 10 prosent av alle prosjektene.

— Kunnskapen er internasjonal i sin natur, og skal vi klare å møte morgendagens utfordringer er det det helt avgjørende at norske forskningsmiljøer samarbeider internasjonalt, sier Oddmund Hoel.

Horisont Europa varer fra 2021 til 2027 og har et totalbudsjett på rundt én billion norske kroner.

• Dette var status for et halvt år siden: Norske forskings­miljø hentet hjem 6 milliarder kroner fra EU i 2023

Seks nye forskningsprosjekter får tildelt i underkant av 29 millioner kroner til sammen fra NAV.

Det melder NAV selv i en pressemelding.

I første trinn av utlysningen mottok NAV i alt 46 skisser til forskningsprosjekter som skulle belyse ulike sider ved de sosiale tjenestene i NAV-kontoret. Åtte av skissene gikk videre til andre runde, og nå er det klart at seks av disse får tildelt støtte.

De seks prosjektene er:

• Barneperspektiv i NAV: Mot en helhetlig tilnærming i arbeidet med lavinntektsfamilier? Høgskulen på Vestlandet
• En dør inn til NAV: Hvordan kan NAV tilby sømløse sosiale tjenester til sine brukere? Universitetet i Agder
• Hjelp med midlertidig bolig – hva fremmer god praksis i NAV-kontorene? Fafo
• Individuell plan – papirdrage eller nyttig verktøy? VID Vitenskapelige Høgskole
• INNSOS Innvandreres sosialhjelpskarrierer – hvilken betydning har NAV-veiledernes skjønnsrom? OsloMet NIBR
• Kvalifiseringsprogrammet som virkemiddel for arbeidsinkludering, OsloMet NOVA

Professor Helge Holden er utnevnt til Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for matematikkfaget. Han overrekkes ordenen 27. juni på en markering i Rådssalen på NTNU, står det i et pressenotat fra NTNU.

I begrunnelsen for utnevnelsen står det blant annet at Holden har gjort fremragende forskning innen matematikk i samspillet med fysikk og teknologi, og at han har vist et eksepsjonelt engasjement for forskning og forskningspolitikk.

Helge Holden spiller en aktiv rolle i samfunnsdebatten og bidrar gjennom sine ytringer til å sette dagsorden for det offentlige ordskiftet, står det videre.

Det legges også vekt på at Holden har høstet stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid.

En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har kartlagt hvor stor del av voksne mellom 30 og 69 år som tok mer formell utdanning i løpet av kalenderåret 2022.

Rapporten belyser deltakelse i formell utdanning blant voksne i alderen 30–69 år og kartlegger hvem som deltar i utdanning, kjennetegn ved utdanningen, motivasjon for å ta utdanning og hvilke resultater utdanningen har gitt, skriver SSB.

Rundt 9 prosent av voksne i alderen 30–69 år tok formell utdanning i 2022. Blant deltakerne var det en overvekt av kvinner og personer med universitets- og høgskoleutdanning som sitt høyeste fullførte utdanningsnivå, og over halvparten av deltakerne var i aldersgruppen 30–39 år.

Formell utdanning karakteriseres som utdanning via det formelle utdanningssystemet, mens ikke-formell utdanning kan være for eksempel deltakelse på kurs og seminarer. Regner man med det sistnevnte, var totalt 54 prosent av voksne mellom 30 og 69 år innom kompetanseutvikling i 2022, hvorav altså 9 prosent var en del av det formelle utdanningssystemet.

11. til 13. juni 2025 skal Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS) være vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største mobbekonferanse.

Konferansen blir arrangert annethvert år, og inviterer forskere, beslutningstakere, organisasjoner, praktikere og politikere fra hele verden.

Neste års konferanse er den første i Norge, og det er ventet at nærmere 600 gjester vil finne veien til Stavanger Forum, skriver UiS på sin nettside.

Sparebank1 SMN har satt av 40 millioner kroner til NTNU og forskning på kunstig intelligens, melder Adresseavisen. Pengene blir fordelt over fem år, og gaven ble offentliggjort på et frokostmøte i banken mandag morgen.

— Dette er en virkelig stor dag for NTNU, uttaler rektor Tor Grande.

Førsteamanuensis Inga Strümke er også henrykt over nyheten.

— Det er helt fantastisk. Det som er så deilig med dette, er at banken har et så langsiktig perspektiv, sa den landskjente NTNU-forskeren i forbindelse med offentliggjøringen av nyheten mandag morgen.

UiO tok i fjor eit initiativ for å gi flyktningar i konfliktområde høgare utdanning. No har dei utvikla grunnideen vidare saman med Flyktninghjelpa, FNs flyktningkontor, SAIH og eit elitelag av universitet, skriv Uniforum.

Totalt 18 universitet frå ni land er med på laget.

— Målet er at modellen som skal utviklast, skal kunna skalerast og dermed over tid nå mange personar i mange land, seier UiO-rektor Svein Stølen til Uniforum.

Sjølv om 18 universitet frå tre ulike kontinent i førre veke utarbeidde ein felles plan for det nærmaste året, er det likevel langt fram før det kan bli realisert, blir det understreka i artikkelen.

Desse var til stades på eit møte om samarbeidet i Oslo:

• Arizona State University, USA
• Southern New Hampshire University, USA
• EFPL, Lausanne, Sveits
• Humboldt, Berlin, Tyskland
• King's College, London, Storbritannia
• KU Leuven, Belgia
• NMBU, Noreg
• PSL, Paris, Frankrike
• SOAS, (School of Oriental and African Studies), University of London, Storbritannia
• Stellenbosch, Sør-Afrika
• Cape Town, Sør-Afrika
• UCLouvain, Belgia
• University of Geneva, Sveits
• Glasgow University, Storbritannia
• Hamburg University, Tyskland
• Oxford University, Storbritannia
• Edinburgh University, Storbritannia
• UiO, Noreg
• I tillegg:
• FNs høgkommisær for flyktningar/UNHCR
• Flykntinghjelpa/NRC, Noreg
• Flyktninghjelpa/NRC, Uganda
• SAIH

Les meir om prosjektet i artikkelen til Uniforum.

Oxford Universitys siste opptaksrapport viser at rekordmange svarte og etniske minoritetsstudenter ble tatt opp ved universitetet i fjor, skriver Times Higher Education.

Av de 2500 britiske studentene som fikk studieplass ved prestisjeuniversiteet i studieåret 2023-2024, ble nesten en tredjedel identifisert som svart, asiatisk, arabisk eller en annen etnisitet enn hvit.

Det nøyaktige tallet, 28,8 prosent, er opp ett prosentpoeng fra året i forveien. Ser man på hva som var tilfellet i 2015, er tallet doblet.

Blant de som gikk i gang med en medisinsk doktorgrad ved Oxford i fjor høst, kom over halvparten fra land som ikke er medlem i EU.

Kronprins Haakon delte mandag ut Kong Olav Vs kreftforskningspris til professor Terje Johansen ved UiT Norges arktiske universitet, skriver NTB.

Utdelingen fant sted på Universitetet i Oslo (UiO). Prisen ble tildelt Johansen for hans oppdagelser om sammenhengen mellom kreft og cellenes kildesortering.

Allerede i april ble det offentliggjort at det var Johansen som skulle tildeles prisen og én million kroner for sin forskning.

Nasjonalforeningen for folkehelsen gir fem millioner kroner i året i fem år for å berge K.G. Jebsen-senteret for Alzheimers sykdom, melder flere medier, deriblant Adressa og NRK, mandag. Avtalen kan forlenges utover de fem årene, fremkommer det i nyhetsmeldingen.

K.G. Jebsen-senteret, som ligger innunder NTNU og Kavli-instituttet, har stått i fare for nedleggelse som følge av skral økonomi. Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen, uttaler at hun håper at dette kan bli et spleiselag mellom det offentlige og frivilligheten.

Senteret, som fra høsten 2025 skal hete Nasjonalforeningens demensforskningssenter, vil fortsette å forske på hvordan Alzheimer oppstår i hjernen, de tidlige stadiene av sykdommen og på behandling mot Alzheimers sykdom.

— Jeg kjenner på en enorm trygghet og lettelse med å få Nasjonalforeningen og deres unike kompetanse med på laget, sier nobelprisvinner May-Britt Moser, som sammen med Edvard Moser leder forskningen ved K.G. Jebsen-senteret.

Lånekassens fastrenter økes fra 1. juli, melder Lånekassen i en pressemelding.

Med tre års bindingstid vil renten da være 4,784 prosent, og med fem års bindingstid 4,630 prosent. Velger man å binde renten i ti år, blir økningen litt mindre. Renten blir da 4,525 prosent.

Den flytende renten på studielånet vil være 5,214 prosent fra 1. juli.

I dag er det i underkant av 800 000 kunder som betaler ned på studielånet. 768 000 av dem har flytende rente, mens 15 000 har valgt fastrente, melder Lånekassen.

Fra og med klokken 05.30 mandag morgen blokkerer åtte studenter inngangene til rektors kontor ved Universitetet i Bergen (UiB).

Det skriver Bergens Tidende.

Studenter har i ukesvis campet utenfor kontorene til Universitetsmuseet i protest mot Universitet i Bergens institusjonelle avtaler og samarbeid med israelske institusjoner.

— Universitetets mangel på engasjement og vilje til å diskutere våre krav på deres styremøte er en skuffelse og et svik mot de verdiene vi trodde vårt universitet sto for. Vi krever å bli hørt, og vi krever handling, sier farmasistudent Miral Alabbasi fra Palestina i en pressemelding.

Det er nå bestemt at enkelte studier ved Høgskolen i Innlandet (HINN) ikke blir tilbudt høsten 2024, melder høgskolen på sin nettside fredag. Totalt dreier det seg om 20 studier. Seks har blitt trukket nå, mens 14 ble trukket tidligere i vår.

— Dette er ikke noe vi som utdanningsinstitusjon tar lett på eller ønsker, uttaler prorektor for utdanning, Stine Grønvold.

HINN hadde i årets opptak den største økningen i antall førstevalg blant samtlige høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, men på studienivå ser man likevel behov for justeringer i henhold til etablerte rammeverk og rutiner, står det i pressmeldingen.

Blant studiene som blir trukket er årsstudium i mat, ernæring og helse og bachelor i eiendomsmegling. Les mer om hvilke andre studier som blir trukket her.

Årets tildelinger innen mobilitet i Erasmus+ er klare. Til sammen er det tildelt over 37 millioner euro, som tilsvarer rundt 420 millioner norske kroner.

— Det er et rekordhøyt budsjett og interessen for å delta i Erasmus+ holder seg stabilt høy, sier fagdirektør for europeisk utdanningssamarbeid Vidar Pedersen i en pressemelding fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Det er NTNU som har fått tildelt flest midler, etterfulgt av UiB og UiO. Se oversikt over alle tildelingene her.

Totalt sett har institusjonene søkt om 6736 studentmobiliteter, noe som er en økning på 7,4 prosent sammenlignet med 2023. Når det gjelder ansattmobilitet, har institusjonene søkt om til sammen 1 675 mobiliteter, noe som er tilnærmet likt sammenlignet med 2023.

For aller første gang blir urfolkskonferansen NAISA (Native American and Indigenous Studies Association) arrangert i Europa. Fra 6. til 8. juni samles nesten 1000 forskere i kulturhovedstaden, de aller fleste med urfolksbakgrunn, skriver Nord universitet i en pressemelding.

NAISA er den største internasjonale akademiske organisasjonen for urfolksforskning. Hvert år arrangerer de en konferanse som tiltrekker seg akademikere, studenter, uavhengige forskere og lokale utdanningsaktører som er interessert i urfolkstema fra hele verden.

Folk flest i Bodø vil også kunne nyte godt av flere NAISA-arrangement. Byen blir preget av både utstillinger, samisk marked, pubinarer og konserter, står det i pressemeldingen fra Nord universitet.

— Folk flest har fortsatt for lite kunnskap om urfolk og det samiske. Det jeg brenner for er at vi må gå over fra ord til handling, og at det må bli naturlig å være opptatt av disse temaene hver dag hele året, sier leder ved Senter for samisk og urfolksstudier ved Nord universitet, Tove Mentsen Ness.

Fagskolen Møre og Romsdal studiested Kristiansund har hele 37 prosent økning i søkertallene fra i fjor, skriver Tidens Krav.

En av hovedgrunnene er ifølge rektor Helene Hanken den nært forestående innflyttingen i nye Campus Kristiansund.

Den meste av økningen i Kristiansund er innenfor prosessteknikk-utdanningen. Her er det fire flere søkere til heltidsstudiet, mens det nettbaserte studiet med samlinger opplever en dobling fra 25 til 50 søkere.

— Dette er de høyeste søkertallene skolen har hatt til prosessteknikk-utdanningen, uttaler Helene Hanken.

Til høsten ønsker 148 fremtidige studenter plass i Kristiansund, mot 108 i inneværende studieår. Også studiested Ålesund har en sterk økning i søkertallene, fra 175 til 215 studenter. Det utgjør en økning på 23 prosent.