Så mange voksne videreutdannet seg i 2022

Det er hull i Høgskoleparken i Trondheim. I forbindelse med campussamlingen gjennomfører NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske utgravinger.

– Den foreløpige hypotesen er at vi befinner oss i utkanten av et gårdstun, trolig fra vikingtiden eller tidlig middelalder, sier prosjektleder Merete Moe Henriksen til Under Dusken.

Hun sier at utgravingene ligger i området som senere skal gi plass til utbygging av campus, og det er derfor de har fått tillatelse til å gjennomføre arkeologiske undersøkelser der.

Kommunikasjonsleder Mette Siri Brønmo hos byggherreavdelingen hos Statsbygg forteller at de arkeologiske utgravningene vil pågå frem til midten av september.

– Områdene der det gjennomføres arkeologiske utgravinger skal deretter istandsettes som de var før utgravingsarbeidet startet, men trærne som er felt vil ikke bli reetablert, sier Brønmo.

Neste høst skal 24 studenter kunne ta politiutdanning i nord. Dette ble kjent i fjor, men nå er planene mer konkrete, melder NRK. Det er bestemt at de fysiske samlingene skal være i Alta. Studentene skal samles totalt åtte uker i studieåret. Det er lagt opp til fire samlinger per semester.

Johnny Steinbakk, avdelingsleder ved Politihøgskolen i Bodø, sier at målet er å få søkere som ønsker å bli i regionen.

– Det er viktig at vi i dagens sikkerhetspolitiske situasjon har stabil og har god rekruttering til politiet i Finnmark. Utdanningen vil også kunne tiltrekke seg søkere fra andre deler av landet, noe som kan bidra til positiv utvikling i regionen, sa Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum under lanseringen i 2023.

Resultater fra EUROSTUDENT-undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå (SSB) har vært involvert i, viser at det er relativt stor forskjell på praksis i høyere utdanning mellom kvinner og menn.

Mens 47 prosent av alle kvinner i høyere utdannig har praksisopphold i løpet av studietiden, er tallet 29 prosent for menn.

I 2022 hadde totalt 41 prosent av studentene i høyrer utdanning vært gjennom et praksisopphold i løpet av studietiden sin, viser tallene fra undersøkelsen.

— Kvinner og menn gjør ulike valg i universitets- og høgskoleutdanning. Kvinneandelen er større i fagfelt som lærerutdanning og helse- og sosialfag, hvor det er vanlig at studenter har praksis som en del av utdanningen, sier Anna-Lena Keute, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå og ansvarlig for undersøkelsen.

Det er store variasjoner i hvorvidt studenter har hatt praksis når vi ser på hva de studerer. Lærerutdanning og pedagogikk og helse- og sosialfag er fagfelt med høy andel studenter med praksisopphold i alle land. I Norge har henholdsvis 75 og 73 prosent av studentene i disse fagfeltene hatt praksis, fremkommer det i rapporten fra SSB.

15 prosent av studentene klarer ikke å dekke uforutsette utgifter, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

63 prosent av studentene i Norge kan betale for større, uforutsette kostnader på 8000 kroner, viser nye resultater fra EUROSTUDENT-undersøkelsen, som er gjengitt av SSB.

Ytterliggere 22 prosent oppgir at de ikke kan betale slike kostnader selv, men at familie, partner eller andre kan betale for dem.

15 prosent av studentene i Norge er altså ikke i stand til å betale uforutsette kostnader og har heller ingen andre som kan betale for dem. I Danmark og på Island er det tilsvarende tallet 17 prosent, mens det i Finland ligger på 11 prosent. I Sverige ligger prosenten på omtrent halvparten av det den gjør i Norge, nemlig 8 prosent.

En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at én av 25 (fire prosent) av studentene som startet på høyere utdanning i 2011 eller tidligere, benyttet seg av åtte år med lån og stipend fra Lånekassen.

Andelen var høyere blant studentene som tok masterutdanning, blant de med foreldre med lang høyere utdanning og de som fikk støtte til minst en annen utdanningsaktivitet i tillegg til universitets- og høgskoleutdanning, som for eksempel folkehøgskole.

Seks av ti blant de som brukte åtte år eller mer med stipend og lån hadde vært registrert i minst to utdanningsaktiviteter hos Lånekassen i perioden, fremkommer det i rapporten fra SSB.

For å kunne si om de ulike kjennetegnene ved studentene og deres studier faktisk hadde statistisk signifikant betydning for om studentene bruker mange år med stipend og lån, har SSB gjort ytterligere analyser, som blant annet viser at studenter med foreldre som selv har lang høyere utdanning har høyere odds for å bruke åtte år eller mer med stipend og lån.

Det å være kvinne eller 21 år og yngre gir også signifikant økt odds for å bruke 8 år eller mer med stipend og lån, skriver SSB i sin rapport.

Det siste funnet som trekkes frem er at et å ha hatt et utvekslingsopphold, være utenlandsstudent, samt å bytte eller forlate utdanningen etter første studieår, øker også oddsen for at man bruker åre år eller mer.

Statsbygg anbefaler at Høgskolen i Østfold (HiØ) får bygge et nytt høgskolebygg i Fredrikstad sentrum, skriver Fredriksstad Blad.

Leiekontrakten for dagens høgskolebygg på Kråkerøy utløper i 2030. Statsbygg foreslår ellers at Akademi for scenekunst fortsetter driften i dagens lokaler.

Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars Petter Jelsness-Jørgensen, uttaler at HiØ-ledelsen og styret er positive til Statsbyggs forslag.

Et eventuelt nytt høgskolebygg kan stå ferdig i 2032. Finansdepartementet skal nå kvalitetssikre tall og beregninger som er gjort i utredningen. Deretter skal saken tilbake til Kunnskapsdepartementet, som så skal ta en endelig beslutning, skriver Fredriksstad Blad.

Som Khrono har skrevet går Norges arktiske studentsamskipnad til sak mot tidligere administrerende direktør Hans Petter Kvaal. Bakgrunnen er Kvaals pensjonsavtale. Avtalen han inngikk i 2022 gir Kvaal rett til 75 prosent lønn fra 64 til 69 år – og i tillegg også en livslang pensjonspakke fra 67 år tilsvarende 69 prosent av lønnen sin, skriver Nord24.

Kvaal sluttet i studentsamskipnaden en drøy måned etter at han fylte 64 år.

Nå er det Grete Kristoffersen som er toppsjef i samskipnaden. Nordlys har bedt om innsyn – og fått – hennes pensjonsavtale.

– Hun har akkurat den samme innskuddsbaserte avtalen som øvrige ledere og alle ansatte i Norges arktiske studentsamskipnad. En vesentlig forskjell er likevel at hun ikke har en AFP-avtale slik andre ansatte i Norges arktiske studentsamskipnad har, svarer skriver samskipnadens kommunikasjonssjef Sarah Yttermo Reibo i en e-post.

Ho utdanna seg først til lektor i matematikk. Men undervegs fann Malene Seljeskog Østebø at det gjekk an å ta fleire fag medan ein var student. Etter å ha studert i seks år, har ho no totalt 835 studiepoeng - ei mastergrad og fire bacheloroppgåver.

Dette skriv Stavanger Aftenblad.

I sommar tek 25-åringen eit nettstudium, og til hausten skal ho kombinera 80 prosent lektorstilling med å fullføra nok ei bachelorgrad.

— Eg har alltid likt å lesa, og foreldra mine las mykje høgt til meg då eg var lita, seier Østebø til Aftenbladet.

En norsk statsborger er siktet for spionasje til fordel for Kina. Som Khrono har skrevet, har mannen utdanning både fra Norge og Kina. Nå går det kinesiske Utenriksdepartementet ut mot siktelsen, melder NRK.

– Anklager om spionasje er ikke nytt. De er fremsatte for sverte forholdet mellom Norge og Kina, sier en talsperson for det kinesiske Utenriksdepartementet til NRK på den daglige pressekonferansen til departementet.

Khrono har skrevet at mannen blant annet har vært i kontakt med UiO-professor Janne Haaland Matlary. Han skal også ha vært aktiv i Arbeiderpartiet i Oslo.

Blått bygg i Bodø åpner 12. august. Nybygget, som skal huse Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA), er 8400 kvadratmeter stort. Når FBA flytter på seg, frigjøres 1700

kvadratmeter. De skal huse Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det prosjektet skal være ferdig i 2025. Dette skriver Avisa Nordland.

I bygget finner man blant annet et av landets mest avanserte laboratorium, sier brukerkoordinator Øivind Torslett til Avisa Nordland.

Når bygget, som nå har fått navnet Noatun, er ferdig, er det 20 millioner kroner igjen på konto.

– Mye av årsaken til at vi har holdt budsjettet er at vi har en

totalentreprise, sier direktør for digitalisering og infrastruktur ved Nord universitet, Lasse Finsås.

— I tillegg ble det satt av nok ressurser ved universitetet slik at vi har vært i forkant av problemene som jo

alltid dukker opp i slike komplekse prosesser.

Spice Girls-medlemmet Mel B blir æresdoktor ved Leeds Becket-universitetet. Det melder BBC.

Melanie Brown ble selv en forkjemper for familievoldsofre etter å ha forlatt det hun beskriver som et voldelig forhold.

Hun har høstet stor anerkjennelse for innsatsen og ble i 2018 utnevnt til beskytter av organisasjonen Women’s Aid.

– En utrolig ære, sier Mel B i en uttalelse om æresdoktoratet ved universitetet i hjembyen, der hun selv har studert traumebevisst omsorg i voksen alder.

– Da jeg forlot ekteskapet, sa jeg til venner og familie at jeg drømte om å gå på universitetet, men jeg tror ikke de tok det på alvor. Dette ga meg en mulighet til faktisk å gjøre det, sier hun.

Professor Peter Slee, viserektor ved Leeds Beckett-universitetet, roser hvordan Spice Girls-kjendisen har brukt sin plattform for å kjempe for dem som har opplevd det samme som henne.

Hilde M.G. Danielsen(SV), vararepresentant til Stortinget

fra Sør-Trøndelag, vil ha en egen kvote på lege- og sykepleierutdanningeneide sørsamiske områdene. Det skriver Adresseavisen.

Det er snakk om NTNU, Nord universitet og Høgskolen i Innlandet. Sammen med Rødt og Venstre foreslår SV «at det settes av minst to plasser til studenter med samisk bakgrunn som behersker sørsamisk.»

UiT Norges arktiske universitet har studieplasser reservert søkere med samisk språkkompetanse på mange studieprogram. På medisinstudiet er det inntil seks studieplasser for folk som snakker samisk. På andre helsefaglige profesjonsstudier er det ti prosent av kvoten for nordnorske søkere.

– Jeg syns umiddelbart at det er et godt forslag, sier dekan Siri

Forsmo på Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU til Adressa.

– Jeg kommer ikke på noen innvendinger til forslaget. Vi må

bare finne ut hvordan det rent praktisk skal ordnes.

Forsmo slår fast at søkerne må oppfylle minstekravene for å

komme inn på medisin- eller sykepleie utdanningen.

Professor og medievitar Arne H. Krumsvik er i sommar prestevikar i Søre Sunnmøre prosti. Det skriv Sunnmørsposten.

Krumsvik, som var rektor ved Høyskolen Kristiania fram til 2022, har delt på Linkedin og Facebook at han har byrja å lese teologi på si.

No har han fått biskopen si godkjenning, annonserte han på sin Linkedin-profil for ein månad sidan. Det står i innlegget:

Brevet frå bispen er høgtideleg lest opp i Volda kyrkje. Eg har lest teologi på si ei tid. No er det tid for å prøve seg i praksis, nokre sommar-søndagar på Søre Sunnmøre.

Dette gir han fullmakt til å forrette gudstenester, dåp, nattverd og gravferd i Sunnmøre Prosti.

På Facebook kjem det fram at han har vore delaktig i fleire kyrkje.

Krumsvik ønskjer ikkje å kommentera saka, skriv Sunnmørsposten.

Den svenske nobelprisvinneren Bengt Samuelsson er død 90 år gammel, opplyser hans pårørende til avisen Aftonbladet. Det melder NTB.

Samuelsson døde 7. juli etter å ha vært syk en periode.

I 1982 vant han nobelprisen i fysiologi og medisin sammen med Sune Bergstöm og John R. Vane for oppdagelsen av prostaglandiner og relaterte stoffer.

Institutt for elektroteknologi ved UiT Norges arktiske universitet, avdeling Narvik, står i bresjen for etableringen av Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ved navn Center for Sustainable Space Operations (CUSP).

UiT avdeling Narvik har på vegne av prosjektet søkt fylkeskommunen og fått tilskudd til etableringen.

Med forbehold om at søknaden om SFI CUSP støttes av Norges forskningsråd, tildeler fylkesrådet UiT Norges arktiske universitet inntil 4 millioner kroner i tilskudd til prosjektet fordelt over 8 år. Det melder NRK.

– Det ligger et stort potensial i næringsutvikling i romsektoren fremover. En etablering som denne vil gi forskningsmessig tyngde og bidra positivt til oppbygging av en romindustri i regionen, gitt målrettet satsing for økt aktivitet ved UiT Narvik og Andøya Space.

Det sier fylkesråd for næring i Nordland fylkeskommune, Bjørn Larsen (Frp), i en pressemelding.

Senteret planlegges oppstart 1. januar 2026 og vil ha en levetid på åtte år.

Senteret skal etableres i samarbeid med NTNU som en akademisk partner, Norce som et forskningsinstitutt med tilknytning til randsonen mellom akademia og næringsliv, samt industripartnere.

Fra før har både Høgskolen i Molde, Høgskolen i Volda, Dronning Maud Minne Høgskole, Høgskulen på Vestlandet og Fagskolen Møre og Romstad utdanningstilbd i Kristiansund, under paraplyen Campus Kristiansund. Nå er det klart at også Oslo Nye Høyskole skal gi et tilbud i byen på Nordmøre. Roland Mauseth, campusprosjektleder hos fylkeskommunen, er svært fornøyd. Han sier til Tidens Krav at tilbud fra den sjette aktøren blant annet vil bli viktig for etter og videreutdanning i regionen. Han sier også at det i dag er en del personer i og rundt Kristiansund som tar nettstudier i regi av Oslo Nye Høyskole. Nå kan disse få et felles miljø på Campus Kristiansund.

Riksantikvaren inngår fem forsknings- og utviklingskontrakter for 2024. Det skriver de på egne nettsider.

Kontraktene har en verdi om lag 1,6 millioner kroner og går til NTNU Vitenskapsmuseet, Telemarksforsking og Norsk Folkemuseum og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

NTNU Vitenskapsmuseet har fått rett i overkant av 700 000 kroner til prosjektet «Skogen som kunnskapsbank: forvaltning av kulturmiljøer i skog basert på fjernmåling og folkeforskning.»

Telemarksforsking og Norsk Folkemuseum får kr 450 000 til prosjektet «Gift i bygningsvernet».

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har fått tre FoU-kontrakter. Det første er knyttet til muggsopp og malerier for å undersøke metoder for overvåking og fjerning fra sårbare malte overflater. Denne kontrakten er på totalt 120 000 kroner. Videre har de fått en kontrakt knyttet til pilotprosjekt på 3D-dokumentasjon som hjelpemiddel for helhetlig beredskap og 150.000 kroner til å utvikle digital dokumentasjon, sikring og formidling av bergkunst i Møre og Romsdal.

Sparebankstiftelsen DnB bevilger 800.000 kroner til et pilotprosjekt som skal sørge for at flere unge ønsker å søke studier innen kirkemusikk. Det melder Den norske kirke i en pressemelding.

Det er Oslo domkirke som sammen med Norges musikkhøgskole har søkt om midler til prosjektet. Pengene skal brukes til å tilrettelegge for at kirkemusikkstudenter i større grad skal få tilgang til domkirken, og kompetansen som finnes der. Studentene skal få tilgang til instrumentene, de skal få delta under gudstjenester, spille konserter og ha korpraksis med kirkens kor.

– Håpet er at dette samarbeidet stimulerer flere til å ønske å søke seg til kirkemusikkstudiet, sier daglig leder i Oslo domkirke, Geir Rebbestad.

Som Khrono har skrevet er det stor mangel på kirkemusikere.

– Hvis kirkemusikerutdannelsen blir lagt ned, slik den nesten er i ferd med å bli, så vil verk av komponister som Bach, Händel og Mozart gradvis forsvinne ut at kirken. Det vil være en tragedie, sier Rebbestad.

Ved Norges musikkhøgskole (NMH) er det også glede over tildelingen.

– Både nåværende og framtidige kirkemusikkstudenter ved NMH vil nå få mulighet til å bruke Oslo domkirke som utviklingsarena, og få delta i både gudstjenester, konserter og korarbeid, sier Otto Christian Odland, fagseksjonsleder for dirigering, sang og kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole, i pressemeldingen.

Øyvind Bryhn Pettersen er ny president i ANSA, samskipnaden og interesseorganisasjonen for norske studentar i utlandet.

— Eg takkar for tilliten og gler meg til å gå i gang med den viktige jobben med å representera norske studentar i utlandet, seier Pettersen i ei pressemelding.

I dag gjer reglar i folketrygda at det er vanskeleg for norske stuentar i utlandet å kunne jobba ved sidan av studia sine. Dette er ei av sakene Pettersen ønskjer å ta tak i.

Pettersen har studert romfartsteknikk i Delft i Nederland. Han har vore tillitsvald i ANSA sitt lokallag der, og har det siste året site i ANSA sitt hovudstyre.

Rektor Tor Grande får en årslønn på 1.850.000 kroner. Det er 120.000 kroner mindre enn Anne Borg hadde da hun sluttet, skriver Universitetsavisa (UA).

Det er Kunnskapsdepartementet (KD) som har satt foten ned for rektorlønnen ved NTNU. HR-direktør Arne Kr. Hestnes ved NTNU forteller til UA at de foreslo at Grande skulle få den samme lønnen som Anne Borg hadde, altså 1.970.000 kroner.

KD forklarer reduksjonen blant annet med at de avventer avklaringer fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet angående lederlønnsordningen i staten.

Tor Grande har ikke ønsket å kommentere saken overfor Universitetsavisa.

Tirsdag skrev Khrono om de rektorlønningene i Danmark. Den åttende best betalte rektoren i landet like sør for oss tjente 400.000 norske kroner mer enn Anne Borg i 2023. Borg var Norges best betalte rektor i 2023.