Relatert innhold
Professor er ny leder av Dronning Sonjas skolepris
Professor ved UiT Norges arktiske universitet Mirjam Harkestad Olsen er utnevnt som ny juryleder for Dronning Sonjas skolepris.
Prisen deles ut til en skole som har utmerket seg på likeverd og inkludering.
— Dronning Sonjas skolepris bidrar til å sette inkludering, likeverd og et trygt og godt skolemiljø på kartet. Prisen kan også være en motivasjon for skoler til å jobbe enda bedre med disse spørsmålene. Det er viktig at vi har en juryleder som er faglig dyktig og med bred erfaring til å ta på seg denne oppgaven, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i en pressemelding.
Harkestad Olsen overtar etter Inga Bolstad, som har hatt vervet siden 2015.
— Jeg ser fram til å ta fatt på denne oppgaven. Dronning Sonjas skolepris kan stimulere skolene våre til en mer aktiv tilnærming til en inkluderende skole. Et inkluderende læringsmiljø er et felles ansvar for alle som på ulike måter er involvert i skole og dette er en flott anledning for å belyse god praksis og lære av hverandre. Dette blir en spennende reise å få ta del i, sier Harkestad Olsen.
Dronning Sonjas skolepris ble opprettet i 2005, og delt ut første gang i 2006.
Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer
I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.
Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.
Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.
Vant pris for beste forskningsartikkel
UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.
— En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.
Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.
Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.
Vil ha 20 mill. til nytt arktisk skip
Når forskningsskipet Helmer Hansen pensjoneres snart, ønsker tre aktører i nord 20 millioner til en arvtaker.
UiT Norges arktiske universitet mener man ikke lenger kan reparere og modernisere Helmer Hansen, som ble bygget i 1988. Derfor ber de om en siste bevilgning på 25 millioner til vedlikehold på Helmer Hansen, og 20 millioner til et nytt forskningsskip, melder iTromsø.
UiT samarbeider med NTNU og Universitetssenteret på Svalbard om det nye forskningsskipet. prosjektet mellom de tre aktørene kalles et flytende, arktisk campus.
— En ny flytende arktisk campus legger til rette for å samle data fra satellitter i rommet like effektivt som trålen i havet. Dette gjør det mulig å kartlegge våre enorme havområder i en helt annen skala enn på dagens fartøy, sier Jørgen Berge, dekan for UiTs fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi i en pressemelding.
Helmer Hansen vil være ferdig seilet i 2030.
Ny instituttleder på UiT
Marie Lindsjørn Nordvik har nylig blitt instituttleder for Institutt for barnevern og sosialt arbeid (IBS).
Nordvik startet i rollen i midten av oktober, og kommer fra en postdoktorstilling fra Juridisk fakultet ved UiT. Hun forteller til iHarstad at instituttets primære fagfelt også er noe hun engasjerer seg i.
— Som jurist har min primære faglige interesse hele tiden kretset rundt spørsmål om rettssikkerheten for barn og familier i kontakt med velferdstjenester, og menneskers rett til sosiale tjenester, barnevernstjenester og helse- og omsorgstjenester, forklarer hun.
— Instituttet har også en veldig gledelig og solid utvikling på forskningssiden, med store prosjekter og store satsinger, noe instituttet og UiT kan være stolte av, sier hun.
UiT inngår samarbeid med næringsliv
UiT Norges arktiske universitet inngår et strategisk samarbeid med Kupa, et innovasjons- og konsulentselskap.
— Vi må være et så attraktivt lærested at langt flere enn nordlendinger vil studere hos oss. Vi må rett og slett være bedre enn alle andre steder, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen til Harstad Tidende.
Hensikten med avtalen er å skape koblinger til næringslivet. Kupa vil dermed få en viktig rolle når UiT skal spisse utdanning mot de yrkene som næringslivet trenger.
— Jeg er overbevist at gjennom denne avtalen skal vi få til koblingen mellom bedriftene og akademia som er så viktig for å utdanne de folkene som fremtidens arbeidsliv trenger, sier Olsen.
UiT-forsker vant pris
Førsteamanuensis Alexander Tøsdal Tveit mottok den prestisjetunge Frederik Paulsen-prisen under Arctic Circle-konferansen, skriver UiT - Norges arktiske universitet på sin nettside.
Tveit har deltatt i et forskningsprosjekt om hvordan arktiske bakterier brukes til å bekjempe utslipp av klimagasser. Det følger 100.000 euro med til prisen, noe som tilsvarer rundt 1,2 millioner norske kroner. I prosjektet samarbeidet han med professor Lisa Stein fra Universitetet i Alberta og forsker Fang Wian fra Lawrence Livermore National Laboratory.
– Vi er beæret over å motta denne prisen som anerkjenner potensialet i prosjektet vårt. Selv om vårt prosjekt bare er en av mange mulige løsninger for å håndtere klimaendringer, understreker denne anerkjennelsen rollen som innovasjon kan spille i årene som kommer, sier Tveit.
Tveit jobber ved UiT sitt Institutt for arktisk og marin biologi. I prosjektet Biosink har han utviklet biofiltre, der arktiske bakterier brukes til å absorbere fossilt brennstoff, landbruk eller metanutslipp fra avfall. Metan fanget av filteret kan omdannes til biomasse som brukes til gjødsel.
Han er ny studiedirekør i Volda
Høgskulestyret ved Høgskulen i Volda har konstituert Håkon Bø som studiedirektør ved Høgskulen i Volda. Han er i dag tilsett som seniorrådgivar ved høgskulen.
Som Khrono har skrive, har den tidlegare studiedirektøren ved Høgskulen i Volda slutta - og fått med seg ein sluttpakke. Høgskulestyret vedtok tidlegare i haust at stillinga som studiedirektør ikkje skal lysast ut no.
Høgskulen melder at Bø tok til i stillinga måndag 14. oktober. Han er konstituert i inntil seks månader, slik at ein får tid til ein god prosess knytt til vidare utlysing av stillinga som studiedirektør ved Høgskulen i Volda. Rolla til studiedirektøren er mellom anna å leia studieadministrasjonen ved høgskulen.
115 ledige studentboliger i Alta
Av 299 boenheter for studenter er det 115 som står ledig i Alta, melder iFinnmark.
Norges arktiske studentsamskipnad sier det er på grunn av endringer i hvordan undervisning legges opp for studenter ved UiT- Norges arktiske universitet. Dert er store variasjoner i når studentene har undervisning, og er dermed færre studenter som leier studentbolig i Alta.
— Grunnlaget for å drive som i dag, er ikke til stede. Det er for stor variasjon og for stor uforutsigbarhet i når det er studenter i Alta. Deler av året er det veldig få studenter i Alta, mens i andre deler er det stort trykk, sa Elin Bang Tverfjeld, assisterende direktør i Norges Arktiske Studentsamskipnad.
Tromsøundersøkelsen sikret finansiering
Regjeringen spytter inn 20 millioner kroner i Tromsøundersøkelsen, skriver Nordlys fredag.
Med beskjeden fra statsråd Jan Christian Vestre er finansieringen for denne runden med datainnsamling på plass.
Beskjeden kommer samtidig som at undersøkelsen starter 50-årsmarkeringen denne helgen.
Tromsøundersøkelsen fyller 50 år
I helgen blir det 50-årslag to dager til ende for en av landets tre store befolkningsundersøkelser, Tromsøundersøkelsen.
Festen starter fredag med seminaret «The Tromsø Study Through 50 Years» på universitetets campus i Tromsø. Der vil UiT-ledelsen, stortingspolitikere og andre prominente gjester få et historisk tilbakeblikk på undersøkelsens opprinnelse og et frempek på noen av nåtidens og fremtidens folkehelseutfordringer, ifølge en pressemelding.
Lørdag fortsetter festen med «Lørdagsuniversitetet spesial» om undersøkelsen på Verdensteateret i Tromsø sentrum.
50-årsmarkeringen sammenfaller med de siste forberedelsene på statsbudsjettet for 2025, et statsbudsjett hvor Tromsøundersøkelsen allerede har signalisert at de har betydelige behov for penger hvis de skal kunne fortsette datainnsamlingen.
Lager hull i Høgskoleparken
Det er hull i Høgskoleparken i Trondheim. I forbindelse med campussamlingen gjennomfører NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske utgravinger.
– Den foreløpige hypotesen er at vi befinner oss i utkanten av et gårdstun, trolig fra vikingtiden eller tidlig middelalder, sier prosjektleder Merete Moe Henriksen til Under Dusken.
Hun sier at utgravingene ligger i området som senere skal gi plass til utbygging av campus, og det er derfor de har fått tillatelse til å gjennomføre arkeologiske undersøkelser der.
Kommunikasjonsleder Mette Siri Brønmo hos byggherreavdelingen hos Statsbygg forteller at de arkeologiske utgravningene vil pågå frem til midten av september.
– Områdene der det gjennomføres arkeologiske utgravinger skal deretter istandsettes som de var før utgravingsarbeidet startet, men trærne som er felt vil ikke bli reetablert, sier Brønmo.
Konkretiserer politiutdanning i nord
Neste høst skal 24 studenter kunne ta politiutdanning i nord. Dette ble kjent i fjor, men nå er planene mer konkrete, melder NRK. Det er bestemt at de fysiske samlingene skal være i Alta. Studentene skal samles totalt åtte uker i studieåret. Det er lagt opp til fire samlinger per semester.
Johnny Steinbakk, avdelingsleder ved Politihøgskolen i Bodø, sier at målet er å få søkere som ønsker å bli i regionen.
– Det er viktig at vi i dagens sikkerhetspolitiske situasjon har stabil og har god rekruttering til politiet i Finnmark. Utdanningen vil også kunne tiltrekke seg søkere fra andre deler av landet, noe som kan bidra til positiv utvikling i regionen, sa Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum under lanseringen i 2023.
UiT får én million ekstra til «guttesatsing»
Regjeringen gir én million kroner ekstra til UiT sitt arbeid med å få flere gutter til å velge helse- og omsorgsutdanning.
UiT jobber for at flere gutter skal velge seg inn i helse- og omsorgsutdanning i Troms. Prosjektet, som allerede har fått tre millioner kroner i støtte fra regjeringen, får nå ytterligere én million så det kan utvides til å omfatte også Finnmark og Nordland, skriver regjeringen i en pressemelding.
Prosjektet retter seg mot elever og ansatte i ungdomsskole og videregående.
— Vi må gi flere unge gutter og menn kunnskap om hvor bra og meningsfylt det kan være å jobbe innen helse og omsorg, for vi trenger deres perspektiver og erfaringer, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).
Målet er at prosjektet skal bygges ut til et nasjonalt og flerårig tiltak.
Norsk forsker vant pris
Førsteamanuensis Nina Holden vant i forrige uke pris på den niende Europeiske kongressen for matematikk, skriver Den europeiske matematiske forening på nettsiden sin.
Hun er en av 14 forskere som vant prisen for fremragende forskning under konferansen. Vinnere må være under 35 år gamle, og får et diplom og pengebeløp, som i år er på rett i underkant av 60.000 kroner.
Holden vinner prisen for hennes vesentlige bidrag til forskning på sannsynlighetsteori og hvordan den kan brukes på statistisk fysikk. Holden er førsteamanuensis ved Universitetet i New York, ved Courant Institute of Matematical Sciences.
Seks drepne. Vil stenge alle universitet
Styresmaktene i Bangladesh har oppmoda alle universiteta i landet om å stenge, etter at minst seks menneske døde i valdelege samanstøyt, melder nyheitsbyrået AP.
Bakgrunnen for uroa er motstand mot ei kvoteordning som reserverer jobbar i det offentlege for bestemte grupper. Oppstanden har utspring ved universitetet i hovudstaden Dhaka, men har spreidd seg til fleire stader i landet.
Samanstøyten har stått mellom studentdemonstrantar som er imot kvoteordninga og regjeringsvennlege studentar og politiet. Politiet skal også ha gjennomført ein razzia i hovudkvarteret til det største opposisjonspartiet, ifølgje AP.
Forsker utnevnt til tre utvalg
Stipendiat Ingrid Hjorth ved institutt for samfunnsøkonomi på Handelshøyskolen BI skal lede et regjeringsutnevnt ekspertutvalg om klimaendringer, og utnevnes i tillegg som medlem i to nye utvalg nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Det skriver høyskolen på sine nettsider.
– Jeg ser frem til å lede dette ekspertutvalget om klimatilpasning, og så vil nok beregning av klimatilpasningskostnader bli mer og mer aktuelt i årene som kommer – og med erfaring og mer kunnskap må estimatene fra vår rapport bli kontinuerlig oppdatert, sier Hjort.
Hensikten med klimautvalget er å skaffe kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer for utsatte sektorer og regioner i Norge. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. juli 2026.
– Vi vet at klimaet vil endre seg fremover. I tillegg til å kutte utslipp raskt må hele samfunnet tilpasse seg. For å gjøre det på best mulig måte må vi vite hva klimaendringene koster oss nå og i framtiden, og hvilke tiltak som lønner seg, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding fra regjeringen.
De to utvalgene fra Helse- og omsorgsdepartementet skal fokusere på henholdsvis råd om prioritering for folkehelsetiltak, og utsikter for sykehusøkonomi.
Høyere lønn for samme studium som foreldre
Studenter som går i foreldrenes fotspor i høyere utdanning tjener mer enn dem som ikke gjør det, skriver Forskning.
En dansk forsker har sammenlignet lønn etter studier for dem som har studert det samme som en forelder og dem som ikke har det.
10 prosent av dem med høyere utdanning i Danmark har minst en forelder med lignende utdanning. Først og fremst innen medisin, 20 prosent; undervisning, 19 prosent; og ingeniørfag, 18 prosent.
Det har økonomiske fordeler. 2 prosent mer tjener de som går i foreldrenes fotspor. Dette gjelder på tvers av alle utdanningsområder.
Det øker innenfor juss, der det er 9 prosent høyere lønn, og medisin, der det er 6 prosent høyere lønn. For lærere og sykepleiere, derimot, gir det ingen utslag.
Mel B får æresdoktorgrad
Mel B, kjent fra musikkgruppen Spice Girls, får æresdoktorgrad fra Leeds Beckett universitet, skriver BBC. Utdelingen vil skje på en seremoni senere i juli.
Sangeren får ærestittelen på grunn av sitt engasjement og veldedighetsarbeid for ofre for vold i nære relasjoner. Hun har tidligere fått tittelen MBE, forkortelse for member of the british empire, av dronningen. MBE deles ut til personer som har hatt stor innvirkning på sine fagfelt.
— Gratulerer til Mel B som får denne ærestittelen, sier visekanseller Peter Splee ved Leeds Becket universitet.
Mel B kaller det en stor ære. Hun forteller at hun den siste tiden har studert og fullført et emne i traumebevisst omsorg ved Leeds Beckett. Hun ville ikke kun ta imot en pris, hun ville også være student.
Mel B har tidligere fortalt om et voldelig forhold hun var i. Hun beskrev vold, emosjonell vold og økonomisk overstyring fra hennes daværende ektemannen. Eksmannen, Stephen Belafonte, nekter for anklagene fra Mel B.
Ny direktør får ikke like gode pensjonsvilkår
Som Khrono har skrevet går Norges arktiske studentsamskipnad til sak mot tidligere administrerende direktør Hans Petter Kvaal. Bakgrunnen er Kvaals pensjonsavtale. Avtalen han inngikk i 2022 gir Kvaal rett til 75 prosent lønn fra 64 til 69 år – og i tillegg også en livslang pensjonspakke fra 67 år tilsvarende 69 prosent av lønnen sin, skriver Nord24.
Kvaal sluttet i studentsamskipnaden en drøy måned etter at han fylte 64 år.
Nå er det Grete Kristoffersen som er toppsjef i samskipnaden. Nordlys har bedt om innsyn – og fått – hennes pensjonsavtale.
– Hun har akkurat den samme innskuddsbaserte avtalen som øvrige ledere og alle ansatte i Norges arktiske studentsamskipnad. En vesentlig forskjell er likevel at hun ikke har en AFP-avtale slik andre ansatte i Norges arktiske studentsamskipnad har, svarer skriver samskipnadens kommunikasjonssjef Sarah Yttermo Reibo i en e-post.