Vil gi fire millioner til romsenter

Fagskolen i Nord og UiT Norges arktiske universitet skal samarbeide tettere.

Det er klart etter at det tirsdag denne uken ble signert en avtale som markerer starten på et strategisk samarbeid mellom de to utdanningsinstitusjonene.

I en pressemelding fra UiT kan man lese at avtalen har som mål å styrke relasjonen mellom partene og øke den samlede kunnskapen og kompetansen på viktige samarbeidsområder.

— Et nært samarbeid med UiT vil styrke vår felles evne til å bidra til livslang læring og nye næringer i nord, uttaler Harry Haugen, rektor ved Fagskolen i Nord.

— Ved å samarbeide tettere med Fagskolen i Nord så blir vi bare sterkere, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet.

UiT, med sine 11 studiesteder spredt over hele Nord-Norge, og Fagskolen i Nord, med 4 studiesteder i Troms, har begge et oppdrag om å levere utdanning og kompetanse av høy kvalitet. Den nye avtalen, som gjelder i fem år, åpner for mange former for samarbeid, står det i pressemeldingen fra UiT.

Statsminister Jonas Gahr Støre avlyser deltakelsen sin på Arctic Frontiers i morgen.

Støre skulle egentlig delta på en paneldebatt om hybride trusler, i morgen klokken 15:30. Utenriksminister Espen Barth Eide vil delta istedenfor Støre. Statsministeren skal delta på Arbeiderpartiets gruppemøte i morgen og rekker derfor ikke konferansen.

– Statsmininsteren hadde sett fram til deltakelsen på Arctic Frontiers, en svært viktig møteplass i en urolig tid, sier statssekretær Kristoffer Thoner ved Statsministerens kontor til NRK.

Støre vil holde forelesning om nordområdene ved UiT Norges arktiske universitet som planlagt. Arctic Frontier blir beskrevet som et arktisk toppmøte, og UiT er svært involvert i programmet.

2024 gav rekordbesøk for universitetsmuseene i Tromsø, drevet av turiststrøm og nordlysturisme. Det skriver UiT i en pressemelding.

Den økende turismen omtales spesifikt som en av årsakene til at fjoråret ble et rekordår for de fire besøksarenaene, men også tromsøværingene bruker museene mer enn tidligere.

Polarmuseet hadde flest besøk med 137.333. Totalt var 265.500 innom ett av de fire museene i fjor, noe som er en økning på rundt 50.000 besøkende.

— Museets forskning på skeiv polarhistorie, som har resultert i ei utstilling i Sjøboden i den historiske Tollbodbrygga, har åpnet for nye perspektiver som de besøkende tydelig setter stor pris på, sier Polarmuseets daglige leder Marit Anne Hauan i en uttalelse.

Tromsø, Balsfjord og Lyngen kommune har sendt søknad til nærings- og fiskeridepartementet for finansiering av Nasjonalt Snøskredsenter i Lyngen.

Det skriver Nordlys.

Forskningsmiljøet CARE ved UIT Norges Arktiske Universitet vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.

De nevnte kommunene søker om 1,6 millioner kroner i revidert statsbudsjett for 2025 og årlig 11,8 millioner fra 2026.

— Målsettingen er å teste ut piloter mot forebyggende arbeid av snøskred som er overførbar til alle kommuner med snøskredproblematikk, skriver kommunene i en pressemelding.

Det nye universitetsmuseet skal få helt nye lokaler i Tromsø sentrum.

— Dette er startskuddet for et splitter nytt museumsbygg som vil få stor betydning for Tromsø som kunnskapsby. Her skal sentrale deler av vår felles kulturarv formidles til både lokalbefolkningen og de stadig flere turistene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.

Det har vært en lang prosess rundt museet. Blant annet har kostnadsrammen vært langt høyere enn det regjeringen ville forplikte seg til. I 2016 var prislappen på 1,5 milliarder, som økte til 2,8 milliarder i 2023. For et år siden sa Statsbygg at de hadde estimat på 1,95 milliarder kroner.

— Jeg gleder meg stort til å følge med på utviklingen av det nye museet, sier Hoel.

UiTs rektor Dag Rune Olsen forventer at regjeringen raskt følger opp med penger.

– Nå må spaden i jorda så raskt som mulig! Vi skal sammen med Statsbygg gå raskt i gang med å planlegge ferdig museet på denne tomta, og da regner vi med at pengene til å bygge kommer i statsbudsjettet, sier Olsen i en pressemelding fra universitetet.

Han minner om at den nordnorske byggenæringa trenger mer aktivitet for å ta vare på kapasiteten og kompetansen i landsdelen.

I konseptvalgutredningen som ble levert for ett år siden, konkluderte Statsbygg med at det nye museet bør ligge i Tromsø sentrum, på tomta som allerede er regulert og blir kjøpt for formålet.

Tirsdag starter det som betegnes som verdens nordligste konferanse innen kunstig intelligens (KI), i en pressemelding fra UiT Norges arktiske universitet.

Det er den årlige forskningskonferansen Northern Lights Deep Learning Conference (NLDL) som går av stabelen i Tromsø fram til og med torsdag.

Konferansen er en arena hvor internasjonale forskere utveksler erfaringer og kompetanse rundt forskning på KI. Slik oppmuntres deltakerne til å stifte nye fremtidige forskningssamarbeid innen feltet, står det i pressmeldingen fra UiT.

250 forskere er påmeldt konferansen.

Prorektor ved UiT Norges arktiske universitet Kathrine Tveiterås melder overgang til Norges sjømatråd.

Hun går til en nyopprettet stilling som direktør for forretningsstøtte, strategi og organisasjon i Norges sjømatråd.

— Jeg har fått en fantastisk mulighet i Norges sjømatråd, som på samme måte som UiT har et oppdrag med internasjonal, nasjonal og regional betydning. Det syns jeg er givende! Det er selvsagt litt vemodig å skulle forlate UiT, men aller mest kjenner jeg på takknemlighet for alle jeg har fått jobbe sammen med, og for det vi har skapt i lag, sier Tveiterås i en pressemelding.

Tveiterås fratrer 1. april 2025 for å gå over i sin nye rolle. UiT-rektor Dag Rune Olsen sier Norges sjømatråd hr gjort en stjernesignering.

— Jeg har hatt stor glede av å arbeide tett med prorektor Tveiterås og sett hennes lederpotensial. Flinke folk har vi til låns, og nå ønsker jeg Kathrine lykke til med nye utfordringer i en spennende og viktig bransje for Nord-Norge og nasjonen, avslutter rektor Olsen.

CIA tipset Norge om en mulig spion ved UiT Norges arktiske universitet.

Den amerikanske avisa Wall Street Journal avslører at det var CIA som tipset Norge om at gjesteforskeren ved UiT kunne være spion. Saken er først omtalt i Norge av TV2.

CIA ledet en stor jakt etter spioner som allerede var i gang da Russland angrep Ukraina i 2022, og ledet til flere russiske antatte spioner. Et internasjonalt samarbeid avdekket at russisk etterretning brukte Brasil som base for illegalister, som er spioner fordekt som vanlige borgere.

Høsten 2022 ble en brasiliansk gjesteforsker pågrepet på vei til jobb ved UiT. Senere har det vist seg at han er en russisk statsborger ved navn Mikhail Mikusjin, og i høst ble han utlevert til Russland i forbindelse med en fangeutveksling.

Pågripelsen av en annen mistenkt russisk spion førte til avsløringen av den russiske gjesteforskeren ved UiT. Etter tips fra CIA kunne nederlandsk etterretning gi beskjed til Brasil om at en russisk mann brukte en brasiliansk identitet for å skjule tilknytning til den militære etterretningstjenesten GRU.

Et halvt år etter dette varslet Justisdepartementet om at det man trodde var en brasiliansk gjesteforsker i Tromsø, kunne være en russisk borger. Det var et par dager før han ble arrestert.

Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

— Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

Studentene er nå sykepleiere med samisk spisskompetanse.

Uteksamineringen ble markert i Kautokeino 26. november, skriver UiT Norges arktiske universitet på sine nettsider.

Alle studentene har samisk bakgrunn. De fem uteksaminerte studentene startet på den samiske sykepleierutdanningen i 2021. Programmet er et samarbeid mellom UiT og Samisk høgskole.

— Tenk hvor viktig det er for de samiske barna som er syke at de kan møtes av sykepleiere som snakker samisk, og tenk på de gamle samiske pasientene som kanskje ikke er så gode i norsk, og tenk på de samiske pasientene som er psykisk syke og som kanskje har et spesielt behov for at sykepleierne også forstår den samiske kulturen, sa Gunbjørg Svineng, dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT, på markeringen i går.

Dekanen ytret også et ønske om at de samiske sykepleierne i framtiden kommer tilbake og underviser nye kull på utdanningen.

Professor ved UiT Norges arktiske universitet Mirjam Harkestad Olsen er utnevnt som ny juryleder for Dronning Sonjas skolepris.

Prisen deles ut til en skole som har utmerket seg på likeverd og inkludering.

— Dronning Sonjas skolepris bidrar til å sette inkludering, likeverd og et trygt og godt skolemiljø på kartet. Prisen kan også være en motivasjon for skoler til å jobbe enda bedre med disse spørsmålene. Det er viktig at vi har en juryleder som er faglig dyktig og med bred erfaring til å ta på seg denne oppgaven, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i en pressemelding.

Harkestad Olsen overtar etter Inga Bolstad, som har hatt vervet siden 2015.

— Jeg ser fram til å ta fatt på denne oppgaven. Dronning Sonjas skolepris kan stimulere skolene våre til en mer aktiv tilnærming til en inkluderende skole. Et inkluderende læringsmiljø er et felles ansvar for alle som på ulike måter er involvert i skole og dette er en flott anledning for å belyse god praksis og lære av hverandre. Dette blir en spennende reise å få ta del i, sier Harkestad Olsen.

Dronning Sonjas skolepris ble opprettet i 2005, og delt ut første gang i 2006.

I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

— En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

Når forskningsskipet Helmer Hansen pensjoneres snart, ønsker tre aktører i nord 20 millioner til en arvtaker.

UiT Norges arktiske universitet mener man ikke lenger kan reparere og modernisere Helmer Hansen, som ble bygget i 1988. Derfor ber de om en siste bevilgning på 25 millioner til vedlikehold på Helmer Hansen, og 20 millioner til et nytt forskningsskip, melder iTromsø.

UiT samarbeider med NTNU og Universitetssenteret på Svalbard om det nye forskningsskipet. prosjektet mellom de tre aktørene kalles et flytende, arktisk campus.

— En ny flytende arktisk campus legger til rette for å samle data fra satellitter i rommet like effektivt som trålen i havet. Dette gjør det mulig å kartlegge våre enorme havområder i en helt annen skala enn på dagens fartøy, sier Jørgen Berge, dekan for UiTs fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi i en pressemelding.

Helmer Hansen vil være ferdig seilet i 2030.

Marie Lindsjørn Nordvik har nylig blitt instituttleder for Institutt for barnevern og sosialt arbeid (IBS).

Nordvik startet i rollen i midten av oktober, og kommer fra en postdoktorstilling fra Juridisk fakultet ved UiT. Hun forteller til iHarstad at instituttets primære fagfelt også er noe hun engasjerer seg i.

— Som jurist har min primære faglige interesse hele tiden kretset rundt spørsmål om rettssikkerheten for barn og familier i kontakt med velferdstjenester, og menneskers rett til sosiale tjenester, barnevernstjenester og helse- og omsorgstjenester, forklarer hun.

— Instituttet har også en veldig gledelig og solid utvikling på forskningssiden, med store prosjekter og store satsinger, noe instituttet og UiT kan være stolte av, sier hun.

UiT Norges arktiske universitet inngår et strategisk samarbeid med Kupa, et innovasjons- og konsulentselskap.

— Vi må være et så attraktivt lærested at langt flere enn nordlendinger vil studere hos oss. Vi må rett og slett være bedre enn alle andre steder, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen til Harstad Tidende.

Hensikten med avtalen er å skape koblinger til næringslivet. Kupa vil dermed få en viktig rolle når UiT skal spisse utdanning mot de yrkene som næringslivet trenger.

— Jeg er overbevist at gjennom denne avtalen skal vi få til koblingen mellom bedriftene og akademia som er så viktig for å utdanne de folkene som fremtidens arbeidsliv trenger, sier Olsen.

Førsteamanuensis Alexander Tøsdal Tveit mottok den prestisjetunge Frederik Paulsen-prisen under Arctic Circle-konferansen, skriver UiT - Norges arktiske universitet på sin nettside.

Tveit har deltatt i et forskningsprosjekt om hvordan arktiske bakterier brukes til å bekjempe utslipp av klimagasser. Det følger 100.000 euro med til prisen, noe som tilsvarer rundt 1,2 millioner norske kroner. I prosjektet samarbeidet han med professor Lisa Stein fra Universitetet i Alberta og forsker Fang Wian fra Lawrence Livermore National Laboratory.

– Vi er beæret over å motta denne prisen som anerkjenner potensialet i prosjektet vårt. Selv om vårt prosjekt bare er en av mange mulige løsninger for å håndtere klimaendringer, understreker denne anerkjennelsen rollen som innovasjon kan spille i årene som kommer, sier Tveit.

Tveit jobber ved UiT sitt Institutt for arktisk og marin biologi. I prosjektet Biosink har han utviklet biofiltre, der arktiske bakterier brukes til å absorbere fossilt brennstoff, landbruk eller metanutslipp fra avfall. Metan fanget av filteret kan omdannes til biomasse som brukes til gjødsel.

Høgskulestyret ved Høgskulen i Volda har konstituert Håkon Bø som studiedirektør ved Høgskulen i Volda. Han er i dag tilsett som seniorrådgivar ved høgskulen.

Som Khrono har skrive, har den tidlegare studiedirektøren ved Høgskulen i Volda slutta - og fått med seg ein sluttpakke. Høgskulestyret vedtok tidlegare i haust at stillinga som studiedirektør ikkje skal lysast ut no.

Høgskulen melder at Bø tok til i stillinga måndag 14. oktober. Han er konstituert i inntil seks månader, slik at ein får tid til ein god prosess knytt til vidare utlysing av stillinga som studiedirektør ved Høgskulen i Volda. Rolla til studiedirektøren er mellom anna å leia studieadministrasjonen ved høgskulen.