Internasjonalisering

Norske og utanlandske forskarar sit på kvar si tue

Dei som beherskar norsk flytande, grupperer seg. Det same gjer internasjonale som brukar engelsk som arbeidsspråk, viser ei undersøking av samhandling og samtale i akademia.
Njord V. Svendsen
Tekst: Njord V. Svendsen
Publisert

— Den kollegiale samtalen står i fare for å døy ut, seier dosent Marit Greek.

Tendensen går i retning av meir «meg og mitt» og mindre «vi og vårt». På den måten går universiteta glipp av kompetanse som kjem med internasjonaliseringa.

Saman med professor og kollega ved Akademisk språk på OsloMet, Kari M. Jonsmoen, har ho sett på korleis internasjonaliseringa endrar ein lite undersøkt del av arbeidet ved utdanningsinstitusjonane: samtalen mellom kollegaer. Den dreier seg om alt frå kaffipausen til allmøte, faglege samtalar med kollegaer og dialog med leiinga, både formell og uformell.

I ein artikkel i siste utgåva av Nytt Norsk Tidsskrift viser Greek og Jonsmoen korleis vitskapeleg tilsette opplever «arbeidshverdagens språklige interaksjoner, nærmere bestemt bruk av norsk og engelsk mellom kolleger, og den kollegiale samtalens betydning for faglig utvikling og personlig vekst».

I strevet etter publiseringspoeng og personlege og institusjonelle merittar, blir samtalen sett til side

Marit Greek, dosent OsloMet

Internasjonalisering er høgt prioritert og verdsett på alle nivå. Men, skriv Greek og Jonsmoen, «skal den internasjonale og faglige kompetansen til (de internasjonale) være en styrke innad i fagmiljøene, må de ansatte kommunisere med hverandre slik at de kan nyttiggjøre seg hverandres ressurser».

Det gjer dei ikkje i dag, ifølgje undersøkinga, som er basert på feltarbeid ved to profesjonsretta institutt ved eit norsk universitet.

Kan forsterke fordommar

— Vi ser ein slåande mangel på kollegial samtale. Dei tilsette meiner sjølve dette har med arbeidssituasjonen og manglande organisering og tilrettelegging å gjere Det er ikkje rom for det. Dette skuldast ikkje først og fremst dei internasjonalt tilsette, sjølv om dei ofte får skulda. Det er heller snakk om «dropen», seier Greek.

Med det meiner ho at profesjonsutdanningane frå før slit med å sameine «to kulturar»: dei som kjem frå profesjonane og har erfaring i det praktiske – og dei som kjem frå forskinga eller går strake vegen inn i eit forskarløp.

— I dette ligg det også eit generasjonsskilje. Når språklege utfordringar og andre kulturelle barrierar kjem på toppen av dette, blir det ekstra vanskeleg.

Gjennom observasjonar og samtalar har ho og Jonsmoen avdekt mange av hindringane for samhandling:

  • Fleire informantar peikar på strukturelle hindringar for samarbeid, for eksempel at stor undervisningsbyrde på ulike tidspunkt avgrensar tid til meir utstrekt samarbeid.
  • Fleire av informantane ser ein tendens til at kollegaer med same språklege bakgrunn søker saman. Dei som beherskar norsk flytande, grupperer seg. Det same gjer internasjonale som brukar engelsk som arbeidsspråk.
  • Ifølgje informantane er det ein tendens til at tillitsverv og deltaking i ulike vedtaksprosessar fell på dei som beherskar norsk.
  • Enkelte hevdar skeivfordeling av arbeidsoppgåver mellom internasjonale og dei norske bidrar til splitting av kollegiet, som gjer det vanskelegare å samarbeide. Dei meiner at denne splittinga kan forsterke fordommar.
  • Meir heterogene miljø har ført til at den kollegiale samtalen primært blir ført mellom tilsette som kjenner kvarandre og alt har inngått fagleg samarbeid, eller mellom dei som har felles språk og referanserammer.

Greek peikar på at den sosiale samtalen mellom kollegaer er sentral for den faglege samtalen, at desse overlappar og er ei drivkraft i fagleg utvikling.

Språk berre del av bildet

— Ein må spørje seg kva universitetet ønsker seg frå eit fagmiljø. Er det å styrke og bruke det internasjonale mangfaldet til forsking, fagleg utvikling og auka studiekvalitet for studentane? Eller dyrke enkeltpublikasjonar som ein kan skilte med som institusjon? seier Greek.

Ho meiner det første er i ferd med å gå tapt. Det betalar seg ikkje å legge innsats i å utvikle strukturar for kollegial samtale. Desto meir lønsamt for karriereutviklinga kan det vere å prioritere si eiga forsking og publisering, framfor å bruke tid på kollegaer.

På denne måten går også ein stor del av gevinsten med internasjonaliseringa for norske institusjonar tapt, slik Greek ser det. Undersøkinga underbygger dette: Både internasjonale og norske tilsette nedprioriterer den kollegiale samtalen til fordel for eiga forskingstid.

— I strevet etter publiseringspoeng og personlege og institusjonelle merittar, blir samtalen sett til side. Med internasjonaliseringa treng vi samtalen endå meir enn før. Men i staden for å bli ei positiv kraft, står mangfaldet i fare for å gjere ting vanskelegare, på grunn av mangelen på samhandling. Om samtalen skjer på norsk eller engelsk er i denne samanhengen ikkje avgjerande. Likevel spelar språket ei rolle, når nokon er ukomfortable med engelsk og andre ikkje beherskar norsk, seier Greek.

Men det er ikkje internasjonaliseringa som i utgangspunktet struper den kollegiale samtalen, ifølgje Greek og Jonsomoen.

«We need to talk»

— Dette har med arbeidsplanar, innstilling og prioritering på institusjonelt nivå å gjere. Kven blir verdsett? Det blir delt ut arbeidsmiljøprisar og prisar for god undervisning. Men til sjuande og sist er det forsking og publisering som gir den enkelte «score» og karrierepoeng, ikkje kor godt du jobbar eller innsatsen du gjer for å legge til rette for godt arbeidsmiljø og kollegiale samtalar, seier Greek.

Dosent ved OsloMet, Marit Greek.

Ho meiner verdien av den kollegiale samtalen er undervurdert, og at det er ein tendens til at institusjonar jobbar og «smykkar» seg med internasjonalisering – for så å gløyme dynamikken som får internasjonaliseringa til å verke.

I artikkelen konkluderer Greek og Jonsmoen med at «den kollegiale samtalen bør styrkes dersom universitetet skal nyttiggjøre seg den samlete kompetansen i et flerspråklig, internasjonalt arbeidsmiljø».

Då må noko skapast, som i for liten grad finst i dag: eit arbeidsmiljø der kollegaer møtes, blir kjent og snakkar med kvarandre – på tvers av faglege, kulturelle og språklege forskjellar.

profesjonsstudier oslomet nytt norsk tidsskrift nyheter marit greek kommunikasjon kollegial samtale utenlandske forskere språk kari mari jonsmoen internasjonalisering
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS