Norske myndigheter stopper allerede mange internasjonale prosjekter. Hva når de nå får tusenvis av flere søknader?

Om kort tid sender Utenriksdepartementet (UD) ut et høringsnotat om hvordan de skal skjerpe kontrollen med overføring av kunnskap på en mest mulig effektiv måte.

Landets universiteter og forskningsmiljøer har lenge vært bekymret for hva som kan komme i den nye forskriften, og frykter at flere internasjonale forskningssamarbeid, og også prinsippet om akademisk frihet står i fare når regjeringen innfører strengere krav om lisenssøknader for internasjonale forskningsprosjekter som Utenriksdepartementet skal godkjenne, og ikke minst hvem som skal kunne delta i dem.

Statssekretær i Utenriksdepartementet var klar i sin tale på et seminar om det nye og innstrammede eksportregelverket nylig. Regjeringen frykter at kunnskap som internasjonale forskere fra land utenfor Nato, EU og EØS kan opparbeide seg i Norge kan brukes i de respektives hjemland til å utvikle masseødeleggelsesvåpen eller teknologi for digital overvåking.

Personer fra land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, som Russland, Kina Iran og Etiopia kan bli rammet.

– Temaet reiser flere dilemma. Vi må erkjenne at sikkerhet vil kunne veie tyngre enn akademisk frihet, sa statssekretær Eivind Vad Petersson i sitt åpningsinnlegg på seminaret.

Regjeringen sendte ut åpningsinnlegget hans som en pressemelding.

Bekymret ut fra dagens behandling

Arnoldo Frigessi er leder for Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi ved Institutt for medisinske basalfag (IMB) ved Universitetet i Oslo. Han leder også et senter for fremragende innovasjon med navn «Biginsight» som ble etablert i 2015.

— Det skjer allerede i dag at Utlendingsdirektoratet (UDI) stopper eller forsinker internasjonale forskningsprosjekter, forteller Frigessi.

Han legger til:

— UDI er et byråkrati som sikkert har mange veldig viktigere saker enn våre forskningsstudenter og ikke har nok tid for våre forskningsprosjekter eller er for lite motivert om å undersøke saker grundig, forstå situasjonen og behandle slike saker. Min erfaring er at de ikke engang klarer å svare på min klage. Hvordan blir det da hvis de får tusenvis av flere saker på sitt bord, spør Frigessi.

Han frykter konsekvensene for internasjonal forskning og prosjekter i Norge som en konsekvens av et nytt eksportregelverk.

PhD-kandidater fra Etiopia

Frigessis historie handler om ph.d.-studenter fra Etiopia. Etiopia er et land i såkalt rød gruppe der reglene er at man kun i spesielle situasjoner kan får sin søknad individuelt behandlet. Alle Frigessis studenter har fått direkte avslag, uten at sakene er individuelt behandlet.

Frigessis poeng er at studentenes hans kan dokumentere alt som kreves for å få sin sak individuelt behandlet, tross reglene for land i rød gruppe, men at det norske Utlendingsdirektoratet ikke gjør dette.

Man vet ikke ennå om det er UDI som skal forvalte et nytt eksportregelverket om kunnskapsoverføring, men Frigessi frykter det og han advarer om konsekvensene ut ifra hvordan han har opplevd direktoratets håndtering av studentene hans.

— Jeg ser at UDI ikke følger nøye nok de regler som vi har. sier Frigessi.

— Slik begrenser UDI i dag internasjonal forskning og samarbeid

— Det er UDI i dag som gir tillatelse eller eventuelt avslag på visumsøknader fra studenter og forskere, som de også gjør for alle andre personer som trenger visum til Norge, sier Frigessi.

Landene Afghanistan, Demokratisk Republikk Kongo (DRC), Elfenbenskysten, Eritrea, Etiopia, Gambia, Guinea, Irak, Jemen, Kamerun, Libya, Nord-Korea, Somalia, statsløse borgere, Sudan, Syria og Sør-Sudan er i såkalt rød gruppe.

I regelverket for rød gruppe heter det om doktorgradsstudenter:

«Tillatelse gis som hovedregel ikke, med mindre søkeren har betydelig tilknytning til hjemlandet eller andre konkrete omstendigheter tilsier at søkeren vil returnere etter endt opphold i Norge, se punkt 2.2. Tillatelse kan likevel gis etter en konkret vurdering når oppholdet i Norge knytter seg til et utvekslingsprogram, når kompetansen er særskilt etterspurt eller når den gir gode muligheter for jobb videre i Norge.»

Søkere fra disse landene kan få avslag på sin visumsøknad uten at deres søknad blir individuelt behandlet, men her kan det gjøres unntak.

Frigessi forteller at han i mange år har hatt gående et forskningsprosjekt som er finansiert av Norad i samarbeid med forskningsmiljøer i Etiopia.

— Og dette prosjektet er en suksess. Som et av mange resultater har Etiopia selv nå en rekke masterprogram knyttet til statistikk ved sine universiteter, det er utdannet mange masterkandidater i statistikk og matematikk, det er for første gang ph.d.-studenter som disputerer i statistikk i Etiopia, forteller Frigessi.

Han legger til at det er publisert mange gode artikler som følge av prosjektet og man har hatt rundt 20 studenter fra Etiopia som både har tilbrakt tid i Oslo og Trondheim i forbindelse med prosjektet, og som har endt opp med å få sin grad i Etiopia.

— Jeg har nå på starten av året fem PhD-studenter i Etiopia som har søkt om visum og som alle fem har fått direkte avslag uten at saken deres er behandlet individuelt.

Frigessi trekker fram at hans studenter er koblet til de norske utvekslingsprogrammene Norhed eller Norpart.

— Hvis vi klarer å få dem gjennom deres ph.d. vil de ha muligheter for en akademisk karriere i Etiopia, slik det ble for den første ph.d.-studenten. De er ikke kvalifisert for jobber i Norge med den kompetansen de har nå, men i Etiopia er det stor mangel på denne kunnskapen, og mulighetene er gode, understreker Frigessi.

Mener de ikke følger reglene

Frigessi trekker fram følgende punkter i regelverket for land i rød gruppe:

«Søkerens konkrete situasjon i hjemlandet kan styrke sannsynligheten for at vedkommende vil returnere ved tillatelsens utløp. Her ser vi på om søkeren har familie i hjemlandet, eiendom, arbeid/verv eller andre sosiale/økonomiske forpliktelser. Hvis søkeren kan dokumentere tidligere reisevirksomhet og eventuelt har vært i Schengen, så styrker det returforutsetningene. Dersom søkeren tidligere har vist oppholdshensikt ved å søke om beskyttelse eller annen oppholdstillatelse, svekker dette søkerens returforutsetninger.»

Frigessi understreker at alle hans fem studenter har familie og små barn i Etiopia. Han forteller at fire av fem av studentene har vært i Norge allerede en eller flere ganger, og ingen av dem har noen gang søkt om oppholdstillatelse, verken i Norge eller andre land.

— Derfor mener jeg at mine studenter, på tross av at Etiopia er et rødt land, og med forankring i regelverket, har krav på en individuell behandling, og gjennom det bør ha et sterkt utgangspunkt for faktisk å få et visum. Derfor har jeg kontaktet UDI og skrevet at det at de ikke får behandlet søknadene sine individuelt åpenbart er galt, sier Frigessi.

Så langt har han altså ikke fått svar.

— Kompleks og uoversiktlig situasjon i Etiopia

Christiane Heffermehl Lange er teamleder i Oppholdsavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI). Hun understreker at alle saker behandles individuelt av UDI, men hun presiserer at det er en forutsetning for å innvilge en søknad om oppholdstillatelse i forbindelse med studier i Norge at søkeren kan sannsynliggjøre at hun/han skal reise tilbake til hjemlandet etter endt studium.

— Det er en pågående konflikt i Etiopia som eskalerte fra oktober 2021 og det har vært innført en nasjonal unntakstilstand som opphørte nylig (26. januar). Situasjonen i Etiopia er svært kompleks og uoversiktlig med mange aktører, og det er stor usikkerhet rundt hvordan situasjonen i landet vil utvikle seg videre, peker Lange på i en e-post til Khrono.

Lange trekker også fram at det fremgår av Landinfos (utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon) oppdateringer at situasjonen fremdeles er uforutsigbar og uoversiktlig.

— Både UDI og UNE (Utlendingsnemnda red.mrk) har derfor fremdeles suspendert utreiseplikten frem til 30. april, noe som understreker den vanskelige situasjonen i landet. Denne negative utviklingen i Etiopia har derfor også fått betydning for vår vurdering av om vilkårene for en studietillatelse er oppfylt, understreker Lange.

— Hvorfor får ikke forskere svar på sine henvendelser i disse sakene?

— Vi har brukt lengre tid enn vanlig på behandlingen av disse sakene nettopp fordi det har tatt tid å vurdere betydningen av den endrede situasjonen i Etiopia som beskrevet ovenfor, svarer Lange.

— Kan også handle om opphold og visum

Når det gjelder spørsmål om hvem som skal forvalte utvidelser i det nye eksportregelverket opplyser Lange at det er Utenriksdepartementet ved seksjon for eksportkontroll som er ansvarlig for den nasjonale gjennomføringen av eksportkontrollregelverket. PST har ansvar for å forebygge og etterforske brudd på eksportkontrollregelverket.

— Forskere frykter konsekvensene hvis dere skal få tusenvis av nye saker på deres bord. Hva tenker dere om den bekymringen?

— Eksportkontrollhensyn kan også få betydning ved søknader om oppholdstillatelse og visum, svarer Lange.

Hun skriver i eposten at dette er beskrevet i punkt 4.1 i Justis- og beredskapsdepartementets instruks GI-08/2018 – Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

— Utlendingsdirektoratets (og utlendingsmyndighetenes) rolle i gjennomføringen av eksportkontrollregelverket har vært den samme over flere år og vi er ikke kjent med at det er planlagt endringer i våre oppgaver knyttet til eksportkontrollregelverket, svarer Lange