Misforståelser om norskkrav ved ansettelser

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har en visjon om å levere kunnskap som løser samfunnets utfordringer. Vårt mest synlige bidrag til dette er kandidater som jobber i velferdssamfunnets viktigste profesjoner. Disse utdanningene er praksisnære og godt fundert i hva som kreves for å levere gode velferdstjenester.

Vi jobber kontinuerlig for å heve kvaliteten på utdanningene og forskningen vi leverer. Et ledd i dette arbeidet har jeg nylig utdypet i et notat om rekrutteringspolicy. Notatet har blitt lest i noen tilfeller annerledes enn hva som er min intensjon og det ønsker jeg å avklare her.

Den siste tiden har debatt i Khrono og flere medier hvor det har blitt oppfattet som at jeg fjerner et krav om å kunne norsk for å undervise på Høgskolen i Oslo og Akershus. Det medfører ikke riktighet. Den som tolker notatet dithen har ikke fått med seg at det står helt eksplisitt i notatet at «for ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger kreves gode ferdigheter i norsk og engelsk».

Samtidig er det slik hos HiOA og meg bekjent samtlige institusjonene i UH-sektoren at man kan lyse ut stillinger internasjonalt og at man kan gi nytilsatte fra utlandet noen få år til å tilegne seg tilstrekkelig norsk kompetanse. Frem til de har tilegnet seg norsk kan man undervise på engelsk. Dette har vært policy ved HiOA siden før min tid som rektor.

Høyere utdanning i Norge i dag er tospråklig, der studentene i de fleste fagene har pensumstoff på engelsk og kan oppleve å få forelesninger på engelsk. Dette utfordrer på ingen måte vårt ansvar til å forberede studenter til norskspråklige arbeidsplasser, ei heller vårt ansvar til å bidra til utvikling av norsk fagspråk. Når deler av pensum og undervisning er på engelsk kan det også være et bidrag til å heve engelskkompetansen hos våre studenter, hvilket også er en meget viktig ferdighet i mange settinger i norsk arbeidsliv.

Ved HiOA skal vi primært lyse ut alle våre undervisnings- og forskerstillinger internasjonalt. Mens den beste kandidaten til en jobb ofte vil være i Norge, så vil det av og til kunne skje at den beste er i utlandet. Den personen finner vi kun hvis vi lyser ut stillingene våre internasjonalt. Målet med dette kravet er å respektere kvalifikasjonsprinsippet som sier at den best kvalifiserte skal få jobben, hvilket er en viktig del av den norske arbeidslivsmodellen, også blant universiteter og høgskoler.

Flere har i sine innvendinger understreket at det i noen fag er et behov for at de ansatte har god kompetanse på norske forhold. I noen sammenhenger er det selvfølgelig riktig. Da skal fagmiljøet presisere dette i utlysningen og det kravet blir en del av grunnlaget til vurdering av kandidatene.

Internasjonal utlysning gir oss den viktige bredden og åpenheten i rekrutteringsprosessen som bør ligge til grunn når vi leter etter den beste kandidaten.

I tillegg til å videreføre den eksisterende praksis rundt språkkompetanse og å innføre et primært krav om internasjonal utlysninger, så har jeg også presisert at vi først og fremst ønsker oss flere faglige ansatte med førstekompetanse — noe som betyr at man enten har en doktorgrad eller at man har annen type kompetanse på det nivået. Dette har også lenge vært forventningen ved HiOA.

Vi står i fare for å ha et underskudd på antallet professorer eller ansatte med førstestillingskompetanse innen flere fagfelt. Derfor er det viktig for oss å understreke i utlysninger at vi først og fremst ser etter personer med førstekompetanse. Unntak og skjønnsmessige vurderinger vil fremdeles være mulig, men målet må være at alle fagmiljø har en kompetanseprofil som gir solide fagmiljøer. Tilbakemeldinger i NOKUTs vurdering av vår universitetssøknad uttrykte også eksplisitt forventninger om at andel med førstekompetanse må heves. Dette er også viktige tilbakemeldinger i departementets styringsdialog med oss.

HiOA skal være en attraktiv arbeidsplass hvor fagmiljøene blir satt best mulig i stand til å utføre sitt enormt viktige arbeid med å utdanne kandidater som går ut i samfunnet med oppdatert kunnskap og forståelse av arbeidsmarkedet de skal inn i.

Vi setter stor pris på alle våre ansatte, og i blant dem en stor andel uten førstestillingskompetanse eller professortittel. Vi er opptatt av at alle ansatte skal ha gode muligheter til å utvikle seg og sin kompetanse, og vi skal være opptatt av å finne de beste kollegaene til dem når vi rekrutterer nye ansatte.

At akademia er en arena hvor kvalitet og kompetanse er viktigere enn hvor du kommer fra, er en oppfattelse vi bør fortsette å ha. HiOA skal fortsette å styrke våre fagmiljøer med både norske og internasjonale ansatte og sørge for at både forskning og utdanning bringer god, relevant og anvendbar kunnskap og kompetanse til norske profesjoner, og arbeidsliv generelt.​