Slagstad: Regler for rekruttering er akademiseringsvanvidd

Publisert - Sist oppdatert
— Det er synd for Høgskolen i Oslo og Akershus at den har en rektor som har så liten sans for det HiOA egentlig skal drive med. sier professor emeritus, Rune Slagstad om den nye rekrutteringspolitikken til rektor Curt Rice. Foto: HiOA

— Det er synd for Høgskolen i Oslo og Akershus at den har en rektor som har så liten sans for det HiOA egentlig skal drive med. sier professor emeritus, Rune Slagstad om den nye rekrutteringspolitikken til rektor Curt Rice. Foto: HiOA

Rekruttering. Rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, vil spisse politikken for rekruttering, og fjerne krav om at faglige ansatte skal beherske et skandinavisk språk. — Uttrykk for akademiseringsvanvidd, sier professor Rune Slagstad.

Rektor Curt Rice på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vil spisse den internasjonale profilen til HiOA. I et notat poengterer han nye regler for rekrutteringen til det kommende universitetet, HiOA.

Her heter det blant annet:

«Alle undervisnings- og forskerstillinger skal lyses ut internasjonalt, og det skal ikke stilles krav til norsk/skandinavisk ved ansettelsestidspunktet uten i særlige tilfeller. Også for teknisk/administrative stillinger bør internasjonal utlysning vurderes.»

Se også: Her er notatet fra Rice

Og videre kreves det at alle vitenskapelige stillinger skal lyses ut med krav om førstekompetanse, og man må søke dekan og informere rektor hvis dette kravet skal fravikes.

— Det er synd for Høgskolen i Oslo og Akershus at den har en rektor som har så liten sans for det HiOA egentlig skal drive med, sier tidligere professor ved Senter for profesjonsstudier ved HiOA, Rune Slagstad. Han mener at Rice med sine nye regler bedriver et «akademiseringsvanvidd som er institusjonsødeleggende».

Det opp-
legget vi ser i dette notatet er uttrykk for et akademi-serings-
vanvidd med institusjons-ødeleggende følger.
Rune Slagstad
Professor emeritus

Reagerer på notatet fra rektor

Førsteamanuensis på barnehagelærerutdaningen ved HiOA og vara til styret ved høgskolen, Clas Jostein Claussen, har reagert skarpt på notatet og har fått mange reaksjoner på sitt innlegg i Khrono om at høgskolens akademisering og internasjonalisering er på «ville veier», som han skriver.

Les også: Akademisering og internasjonalisering på ville veier

Claussen poengterer blant annet:

«I notatet gir rektor seg selv rett til å stoppe utlysninger som ikke tilfredsstiller hans krav. Dette vil i praksis bety at utdanningene nektes å rekruttere medarbeidere med viktig erfaring fra arbeids-, og samfunns- og organisasjonsliv, utenfor høgskole- og universitetssektoren. Man kan altså risikere at man blir tvunget til å rekruttere lærere til sosialarbeiderutdanningene som i beskjeden grad har vært i kontakt med klienter. Personer med master og mer omfattende klienterfaring og erfaring fra næringsliv eller ideelle organisasjoner anses ikke å være kvalifisert for oppgaver i en utdanningsinstitusjon som sårt trenger inspirasjon fra sektorer den skal betjene. Det er nesten ikke til å tro!»

Støtte fra profesjonsnestor Rune Slagstad

En av de som langt på vei sier seg enig med Clausens vurderinger er Rune Slagstad, professor emeritus ved Institutt for samfunnsforskning, og tidligere professor på nettopp Senter for profesjonsstudier, på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Forskning er per
definisjon internasjonal. Det finnes ikke det fagområdet som kjenner
nasjonale grenser.
Curt Rice
Rektor, HiOA

Sammen med Jan Messel lanserte Rune Slagstad 800 sider med profesjonshistorie i 2014. Ifølge sin innledning den gangen minnet han om at han allerede i 2007 hadde foreslått to universiteter i Oslo: Deler av Universitetet i Oslo (UiO) som et eliteuniversitet på Bislett, der HiOA ligger i dag, og et nytt profesjonsuniversitet på Blindern. Slagstad minnet om at UiO i sin tid startet som et profesjonsuniversitet med medisin, jus og teologi:

Professor Rune Slagstad og Jan Messel lanserte verket Profesjonshistorier på Høgskolen i Oslo og Akershus 2014. Foto: Petter Egge

Professor Rune Slagstad og Jan Messel lanserte verket Profesjonshistorier på Høgskolen i Oslo og Akershus 2014. Foto: Petter Egge

— La pedagogene bli en del av lærerutdanningen, medieviterne en del av journalistutdanningen og omorganiser Blindern til et profesjonsuniversitet, sa Slagstad i 2014 hvor han også mente at Gudmund Hernes (kunnskapsminister fra 1990-1995) lokket høgskolene inn i akademiseringsfellen.

— Det er for få som verdsetter en kort og praksisnær utdanning, sa Slagstad den gangen.

Det er synd for Høgskolen i Oslo og Akershus at den har en rektor som har så liten sans for det HiOA egentlig skal drive med.
Rune Slagstad
Professor emeritus

Les også: Slagstad og Messel lanserte 800 sider profesjonshistorier

Rune Slagstad er fortsatt kritisk til akademiseringen av landets høgskoler, og reagerer også på rektor Curt Rice sin nye rekrutteringspolitikk:

— En slik rekrutteringspolitikk er problematisk i profesjoner der innsyn og kjennskap til norske forhold er av helt vesentlig betydning, og det gjelder mange, understreker Slagstad overfor Khrono.

— Kandidatene fra mange av profesjonsutdanningene skal ut å betjene norske borgere som fremdeles i all hovedsak snakker norsk, sier han.

Uttrykk for akademiseringsvanvidd

Slagstad trekker fram at dette er en debatt som ikke bare skjer i Norge, men også i resten av Europa og kanskje i særlig grad i Tyskland.

— Det opplegget vi ser i dette notatet er uttrykk for et akademiseringsvanvidd med institusjonsødeleggende følger, sier Slagstad, og fortsetter:

— Devalueringen av den spesifikke profesjonskompetansen ved høgskolene har vært vedvarende i lengre tid, og fikk et ekstra puff som følge av fusjonsopplegget som Stjernø-uvalget la opp til fra 2008.

Slagstad framhever at siden den gang har man sett en utvikling der sterke profesjonshøgskoler utvikler seg til svake forskningsuniversiteter, og han trekker fram at HiOA lenge har lagt opp til å gå samme vei.

— HiOAs strategi for å bli universitet, helt siden fusjonen mellom høgskolene i Akershus og Oslo, har overskygget høgskolens spesifikke profesjonsoppdrag, sier Slagstad, og legger til:

— Det er synd for Høgskolen i Oslo og Akershus at den har en rektor som har så liten sans for det HiOA egentlig skal drive med.

— Den akademiske driften tar overhånd

Rune Slagstad er bekymret for en utvikling der den akademiske driften underminerer profesjonsdriften.

— Hva er konsekvensen?

— Avstanden til de som håndhever praksiskompetansen blir stadig større, og denne kompetansen anerkjennes ikke i samme grad som akademisk kompetanse, sier Slagstad.

Han trekker fram at profesjonsutdanningene og fagene får en svakere forankring i samfunnet, og avstanden mellom teori og praksis vil øke, og man får en fremmedgjøring av praksissammenhengen i faget.

— Hvis arbeidsliv og næringsliv på sikt ikke føler at de får den kvalifiserte arbeidskraften de har bruk for, må de se seg om etter andre steder og måter å få skaffet til veie den kompetansen de trenger, og det var vel ikke slik vi så for oss utviklingen for høyere utdanning, spør Slagstad.

— Forskning er internasjonal

Rektor Curt Rice har vanskelig å forstå den kritikken som nå reises mot hans notat.

— Forskning er per definisjon internasjonal. Det finnes ikke det fagområdet som kjenner nasjonale grenser, sier Rice, og legger til:

Er det
virkelig riktig at alle norske skoler utelukkende må ha norske
lærere. Er det kompetanse eller stats-borgerskap som er viktig?
Curt Rice
Rektor, HiOA

— Når vi skal ansette skal vi finne den beste til stillingen. Kanskje er den beste i utlandet, og derfor skal vi lyse ut stillingen internasjonalt. Hvis vi skal kreve at vedkommende kan norsk før de starter her, blir jo den internasjonale utlysningen kun illusorisk, sier Rice.

Samtidig poengterer han at det blir krevd at de som ansettes skal lære seg norsk de første årene.

— Jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig at de bruker engelsk som undervisningsspråk fram til da.

Rektor Curt Rice med statsråd Torbjørn Røe Isaksen på besøk på HiOA.

Rektor Curt Rice med statsråd Torbjørn Røe Isaksen på besøk på HiOA.

Fagmiljøet som helhet

— Dine kritikere framhever blant annet at kjennskap til og kunnskap om det norske samfunnet og kulturelle sammenhenger er av stor betydning i mange av profesjonene HiOA utdanner til. Ser du det poenget?

— Hvis det er viktig er det jo bare å skrive det inn i utlysningsteksten, sier Rice og legger til:

— Det er fagmiljøene som helhet som skal sikre og sørge for at HIOA har den kompetanse vi skal ha for å utføre vårt samfunnsoppdrag. Disse kravene skal vi ikke hele tiden stille på individnivå, mener han.

Rice trekker også fram at han mener kritikerne overvurderer betydningen av kjennskap til norske forhold i alle profesjoner.

— Det er mye av kompetansen i eksempelvis sykepleie som er internasjonal. I Norge ansetter vi jo mange sykepleiere som til og med har sin utdanning fra utlandet, sier Rice og spør i tillegg:

— Er det virkelig riktig at alle norske skoler utelukkende må ha norske lærere. Er det kompetanse eller statsborgerskap som er viktig?

Rice legger til at det ikke betyr at han ikke forstår at kompetanse og kjennskap til norske forhold, velferdsamfunn og kulturelle sammenhenger også er viktig, men han gjentar at dette er det fagmiljøet som helhet som må svare for.

Går lengre enn de «nye» universitetene

Khrono har spurt universitetene i Stavanger (UiS) og Agder (UiA), samt Nord universitet om deres regler for rekruttering, og om de har lignende krav som HiOA.

Alle tre universiteter forteller at de krever at ansatte skal beherske norsk eller et skandinavisk språk innen to til tre år. Dette er likt som det Curt Rice legger opp til, men mens man nå på HiOA understreker at man ikke skal kreve denne språkkompetansen i utlysninger, er det ingen av de tre andre som legger opp til at man ikke kan utlyse stillinger der man krever nettopp slik språkkompetanse fra dag 1.

May Merete Tjessem Opdal er senior HR-rådgiver i HR-avdelingen ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Hun forteller at UiS kan ansette folk som ikke behersker norsk eller skandinavisk, men at de krever at de skal beherske norsk innen tre år.

Se også: Retningslinjene ved UiS

Ved Nord universitet får vi opplyst at de ikke har hatt en politikk der man på generelt grunnlag ikke krever norsk eller skandinavisk.

Agder: Fakultetene har stor påvirkning

Universitetsdirektør i Agder Seunn Smith-Tønnessen svarer i en epost:

Rektor på Universitetet i Agder(UiA), Frank Reichert, og direktør på UiA, Seunn Smith-Tønnesen. Foto: Henriette Dæhlie

Rektor på Universitetet i Agder(UiA), Frank Reichert, og direktør på UiA, Seunn Smith-Tønnesen. Foto: Henriette Dæhlie

— Jeg kjenner ikke til HiOAs arbeid, så jeg kan bare si noe om UiA. I vår personalpolitikk står det:

  • at det tilrettelegges for, og uttrykkes forventninger om at utenlandske ansatte lærer norsk innen to år
  • at fast ansatte som ikke behersker norsk eller annet skandinavisk språk ved tilsetting gjennomfører og består krav til norsk for høyere utdanning etter to år.

Hovedregelen for vitenskapelige stillinger er at de skal lyses ut internasjonalt. Men det er fakultetene selv som vurderer dette.

— Hvordan har dere opplevd overgang fra høgskole til universitet med tanke på konflikten mellom akademisering og profesjonstilknytning?

— Jeg kjenner ikke til om det var noen omfattende problemstilling ved overgangen til universitet. I forrige strategiperiode (2010-2016) var det et strategisk mål at andel førstestillinger skulle være 70 prosent ved strategiperiodens utløp. Det målet nådde vi, og ligger nå i overkant av 70 prosent. Diskusjonen i forbindelse med dette måltallet handlet om at fakultetene da ville kunne balansere sine stillingsbehov ut fra hensynet til praksiskompetanse, samtidig som vi fikk en overvekt av førstestillinger (akademisering), sier Smith-Tønnessen.

Fakta

Profesjoner og rekruttering

Rektor Curt Rice på Høgskolen i Oslo og Akershus har skrevet et notat om rekrutteringspolitikken på Høgskolen i oslo og Akershus.

Han vil at alle faglige stillinger skal lyses ut internasjonalt, og poengterer at man ikke skal få lov å kreve at de som søke behersker norsk eller et skandinavisk språk.

I tillegg skal man kreve førstekompetanse av alle søkere.

Se også: Her er notatet fra Rice

Førsteamanuensis på barnehagelærerutdaningen ved HiOA og vara til styret ved høgskolen, Clas Jostein Claussen, har reagert skarpt på notatet og har fått mange reaksjoner på sitt innlegg i Khrono om at høgskolens akademisering og internasjonalisering er på ville veier.

Les også: Akademisering og internasjonalisering på ville veier

BOTT i boks. Etter at styrene ved Universitetet i Oslo og UiT i dag sa ja til forslaget om nytt felles administrativt it-system, er den såkalte BOTT-avtalen i boks og fire universiteter skal investere 152 millioner.