Norsk rektor reiser debatt:
– Skal aldri utradere historien

Hvordan skal et universitet håndtere de delene av sin egen historie som sett med dagens øyne virker forkastelig?

En slik debatt går nå på svenske Karolinska Institutet (KI). Ved dette universitetet har nemlig flere lokaler fått navn etter far og sønn Anders (1796-1860) og Gustaf (1842-1919) Retzius som var sentrale innen rasebiologien. Begge var professorer ved KI.

Anders Retzius «sondret blant annet mellom menneskerasene på grunnlag av skallens form. Dette gav støtet til en ny arbeidsmetode i etnologien», skriver Store norske leksikon.

Det finnes også minnesmerker av Retzius-ene på universitetets campus.

Rektor ved Karolinska Institutet, norske Ole Petter Ottersen har valgt å sette ned en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan denne problemstillingen skal håndteres, og hva man skal gjøre med byster, navngitte haller og statuer på universitetet.

Vil rekontekstualisere historien

— Mange universiteter har en forhistorie med forskning på skaller. Anders Retzius var inspektør, rektor på KI i mange år, og bygget opp en kraniesamling her. I lys av dagens verdigrunnlag, er det naturlig å stille spørsmålstegn ved det han gjorde, men det skal være en nyansert debatt, der man er veldig omhyggelig med å ikke utradere historien. Det skal man aldri gjøre, sier Ottersen til Khrono.

Han forteller at ledelsen har tatt initiativ til å gå gjennom KIs historie.

— Dette var en ønsket debatt fra min side. Arbeidsgruppen skal se på hvordan vi kan rekontekstualisere historien, og bringe flere nyanser inn i oppfatningen av våre egen historie, i lys av dagens verdigrunnlag, sier han.

— Hvorfor bestemte du deg for å ta det initiativet?

— I fjor laget vi en ny strategi fram mot 2030. Vi er bevisst på hvilket verdigrunnlag vi vil ha her på KI, og det er flott å få en debatt om det. Et godt utgangspunkt er KIs egen historie, sier han.

Det er også satt ned et etikkråd, som skal gå gjennom historien sammen med arbeidsgruppen. Og i februar er det satt opp et debattmøte om tema.

les også:

Vil avlyse «hysteriet» om ytringsfridom i akademia

Ikke like greit i dag

Ottersen understreker at universitetet har en stolt historie på mange måter.

— Men som alle andre universiteter, er det selvsagt deler av vår historie som vi ikke er så stolte av. Det har skjedd en naturlig utvikling, og i dag stiller vi spørsmålstegn ved en del forskning som på den tiden den ble gjort, ble sett på som helt legitim, sier han.

— Hvis ikke du hadde tatt dette opp, hadde det vel kommet opp uansett?

— Ja, det har allerede vært oppe flere ganger tidligere. Denne gangen er det mitt initiativ. Det er interessant at debatter av denne typen virkelig kan fenge. I Storbritannia diskuterer de nå for eksempel om marmorskulpturer som har stått i et britisk museum i mange år, skal tilbakeføres til Hellas. For over 100 år siden var det legitimt å ta ting fra et annet land. Det er ikke like greit idag, sier han.

— Noen studentorganisasjoner på KI har blant annet foreslått at Retzius-navnet kan byttes ut med Hans Rosling sitt navn. Hva tenker du om det?

— Ja, det er et av forslagene som diskuteres. Skal vi bytte ut navnene? Jeg vil ikke komme med noen forhåndsvurdering av forslagene, men det er klart en mulighet. Vi har allerede endret og nyansert tekster som er tilknyttet saler med Retzius-navn, og minnesmerker knyttet til Anders Retzius, sier han.

Samtidig trekker Ottersen fram at Anders Retzius også gjorde mye annet enn å forske på skaller.

— Alt det andre han gjorde må også trekkes inn, sier han.

les også:

Professor med kritikk av UiB og NTNU: – Faresignaler for ytringsfriheten

Fundamentalt galt å ødelegge minnesmerker

— Hva er dine tanker generelt om å hedring av historiske skikkelser? Hvor skal grensene gå?

— Med regelmessige mellomrom bør universiteter ta sin egen historie opp til diskusjon. Det skjer ikke minst nå etter Black Lives Matter-bevegelsen har fått mye oppmerksomhet. Det er en livlig diskusjon på mange universiteter for tiden. Man kan aldri sette et punktum for en slik diskusjon. Om ti år har vi kanskje utviklet et nytt syn på hvordan forskning skal drives. Dette må være en kontinuerlig samtale, sier Ottersen.

— Det finnes ingen absolutt grense. Det viktige er å nyansere, legger han til.

— Hva tenker du om denne debatten som går om «cancel culture» og identitetspolitikk. I Norge snakker vi om «svenske tilstander». Er det helt feil perspektiv?

— Ja, hva skal jeg si. Vi prater ikke om revidering av historien. Det skal vi aldri gjøre. Når du spør direkte, ser jeg at man enkelte steder i verden forsøker å utradere historien. Det mener jeg er feil. Det er aldri riktig å rive ned statuer og destruere byster. Da får man heller flytte dem inn i en annen kontekst, som på et museum. Å ødelegge et minnesmerke er fundamentalt galt. Det er min mening, sier han.

les også:

Professor og antirasist: – Jeg elsker Linné