Debatt ● Adeline Berntsen Landro og Elin Dahling
Alle heier på yrkesfag, men …
Høyere yrkesfaglig utdanning trekkes frem som vesentlig for å møte kompetansebehovet i fremtida, men i det norske utdanningssystemet er fagskoleutdanning bokstavelig talt skjøvet ut på sidelinja.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det oppleves diskriminerende at den eneste veien oppover i systemet, er via akademia. Et argument for å låse fagskoleutdanning på et nivå under bachelor har nettopp vært frykt for akademisering, og at fagskolene kan miste egenart. Rådet for offentlige fagskoler vil påstå at det norske utdanningssystemet i dag allerede er sterkt akademisert, og det er uheldig at videreutdanning av høyere praktiske ferdigheter må skje gjennom akademia. Når det er en målsetting om at flere skal velge yrkesfag, må også høyere yrkesfaglig utdanning få en større plass i utdanningssystemet.
Det er tverrpolitisk enighet om at når en fagskolestudent tar en grad innen høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) skal det kunne kalles bachelor, master eller ph.d.. Likevel er den uteksaminerte låst til nivået mellom videregående og bachelor.
Et samla Fagskole-Norge på Nokuts sluttrapport som skal evaluere Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Rådet for offentlige fagskoler forventer at rapporten presenterer radikale endringer i nivåinnplassering for HYU. For det første eksisterer det allerede yrkesutdanninger som gir kompetanse tilsvarende både bachelor- og masternivå i henhold til internasjonale standarder, og for det andre peker både politikere og arbeids- og næringsliv på et økende behov for fagutdanna i møte med utfordringene i helsesektoren, industrien og for digital og grønn omstilling.
Den typiske fagskolestudenten har allerede lang erfaring etter sine fire år inkludert fagbrev på i videregående skole. Hen har opparbeida seg fagkompetanse over mange år, og vil ta et heltids- eller deltidsstudium ved en fagskole for å spesialisere seg, eller få økonomi- og ledelseskompetanse. I andre tilfeller ber bedrifter fagskolen om å utvikle spesifikke utdanninger for at de ansatte skal tilegne seg kompetanse, for eksempel fordi bedriften skal over i ny, grønn næring. Studentene tar med seg sin unike fagkompetanse og erfaring med å løse oppgaver på best mulige praktiske måter, og spesialiserer seg videre. Fagskoleloven åpner for å gi utdanningstilbud på 180 studiepoeng, men et fagskolestudium begrenses i dag like fullt til å sette kompetansen til nivå 5 i NKR. Dermed er den uteksaminerte paradoksalt nok ikke formelt kvalifisert til å søke på jobber der det kreves bachelor eller master.
Det gir lav eller ingen lønnsmessig uttelling å spesialisere seg innen eget felt, hvis lønn er knytta til utdanningsnivå. I praksis kan helsefagarbeidere ha til sammen like mange år på skolebenken, og ofte lengre erfaring enn sykepleieren de jobber sammen med, men lønn og status er lavere. Vi veit at vi trenger flere folk i helsesektoren, sist gjort greie for i Helsepersonellrapporten (NOU 2023: 4) som helseminister Kjerkol fikk overlevert i februar. Her blir helsefagarbeideren trukket fram som viktig for å møte eldrebølgen og andre utfordringer i helsesektoren. Fagskolene kan levere kompetente hoder med driftige hender, men da må det bli enklere å starte utdanninger, inkludert utdanninger på praksisbasert bachelor- og masternivå (6-7 i NKR), og studentene må oppleve at innsatsen og kompetansen gjenspeiles både på vitnemålet og på lønnsslippen.
Norge er annerledeslandet sammenlikna med de fleste europeiske land, inkludert Sverige, Tyskland og Sveits. De anerkjenner HYU både på nivå 6, 7 og 8, altså praksis- og erfaringsbaserte bachelor-, master- og doktorgrader. At det lovmessig umulig i Norge, får konsekvenser for en del norske bedrifter som konkurrerer i det internasjonale markedet og må følge internasjonale krav om utdanning på nivå 6 og 7. Ta eksempelet sveisere. Fagskolen i Nord, avdeling Harstad, tilbyr utdanning i avansert sveiseteknologi på et nivå de kan akkreditere på nivå 6 og 7 i det europeiske kvalifikasjonsrammeverket, men i det norske systemet blir det 5 okke som. Dette fører til at norske bedrifter får problemer med å dokumentere sine ansattes kompetanse i internasjonale anbudsrunder, og må enten sørge for at ansatte i tillegg bruker tid og penger på en (faglig sett overflødig) internasjonal sertifisering, eller de rekrutterer utenlandske fagfolk med rett grad fra sin faghøyskole.
Når det er mangel på kompetent arbeidskraft, er det mildt sagt et paradoks at man ikke kan oppnå en tittel som gjenspeiler en god del av de studiene som allerede tilbys i fagskolene. Det er på høy tid at norsk regelverk slutter å spenne bein på framtidas nasjonale kompetanseutvikling, og anerkjenner HYU for det det er, også på papiret. Fagskolene gjør allerede utdanningsjobben, gi dem også fullmakt til å gjøre papirarbeidet!
