Analyse av ERC-tildelinger avdekker norske styrker og svakheter

— Når Europas beste grunnforskere skal bestemme prosjektene selv sitter de ikke i elfenbenstårn, mange prøver også å finne løsninger på ting som er relevante, selvsagt med forskning som vil ha virkning på lengre sikt.

Dét sier Eystein Jansen, professor ved Universitetet i Bergen og medlem av det vitenskapelige rådet som styrer Det europeiske forskningsrådet (ERC), til Khrono.

Bakteppet er en fersk kartlegging ERC har gjort av sine egne tildelinger under rammeprogrammet Horisont 2020, som ble presentert under EuroScience Open Forum i Leiden i Nederland torsdag.

Norske styrker og svakheter

De har analysert 6707 forskningsprosjekter ERC finansierte mellom 2014 og 2020. De har et samlet budsjett på 13,3 milliarder euro, nær 140 milliarder norske kroner.

Jansen har selv vært medlem av arbeidsgruppen som har jobbet med kartleggingen. Han sier de har gått detaljert til verks, med en egen metode for å kartlegge både innholdet i forskningen, hvordan den henger sammen tematisk, hvilke land og institusjoner som hevder seg på ulike områder og hvordan den svarer på politiske mål.

For Norges del viser tallene at to prosent av ERC-milliardene har gått til 101 prosjekter ledet av forskere ved norske institusjoner. Men oversikten viser også at det er store forskjeller på hvor godt norske forskere gjør det på ulike områder.

— Det varierer ekstremt mye mellom fag og områder, som Jansen sier det før han tegner opp bildet over norske styrker og svakheter:

— Norge gjør det godt innen miljøforskning og klimaforskning, men dårligere innen teknologisk forskning og andre sider av naturvitenskapene, som fysikk og kjemi. Det er også relativt svakt innen viktige deler av livsvitenskap. Norge gjør det også bra i humaniora og samfunnsfag.

Svarer på politiske mål

ERC har rettet inn siktet mot tre politiske strategier fra EU-kommisjonen, for å se på hvordan tildelingene svarer på konkrete politiske mål i EU: «European Green Deal», «Europe fit for the digital age» og «EU4Health».

Kartleggingen viser at en stor andel adresser disse målene, slår Jansen fast.

Kartleggingen konkluderer med at 34 prosent av de analyserte ERC-prosjektene sannsynligvis bidrar til helsepolitikken, mens ett av ti prosjekter tok for seg problemer knyttet til den digitale overgangen, halvparten av dem innen kunstig intelligens. De konkluderer også med at 14 prosent av prosjektene er relevante for klimapolitikken.

— Hvordan har man definert hva som er relevant?

— Det er selvsagt enn viss subjektivitet i dette, klassfiseringen er gjort av staben i ERC. Hva man egentlig får bruk for av grunnforskning vet man først når forskningen er utført, men det er åpenbart ut fra klassifiseringen at veldig mye av ERC-forskningen er relevant for europeiske utfordringer, sier Jansen.

ERC-president Maria Leptin mener rapporten «tilbakeviser påstanden om at du må fortelle forskerne hva de skal gjøre, at de ellers aldri vil gå inn i praktiske spørsmål og presserende problemer», som det heter i en uttalelse fra Leptin. Ingenting er lengre fra sannheten, sier hun og ber beslutningstakere gi forskere midler til å forfølge sine beste ideer.

Her gjør norske forskere det sterkt

Brutt ned på land viser oversikten at det er stor forskjell på hvor norske forskere gjør det sterkt.

• 10 av 771 forskere som leder prosjekter som regnes som relevante for «Europe fit for the digital age» ledes av forskere ved norske institusjoner. Det utgjør 1,3 prosent.
• 29 av 1018 forskere som leder prosjekter som regnes for relevante for «Green Deal» ledes av forskere i Norge, det utgjør 2,85 prosent.
• 25 av 2377 forskere som leder prosjekter som regnes som relevante for «EU4Health» ledes av forskere i Norge, her snakker vi like over 1 prosent.

Med ERC-analysen som bakteppe pirker Jansen også ved debatten etter innstrammingene som ble varslet etter at forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) kastet styret i Forskningsrådet.

les også

Prestisjetungt stipend til ni forskere i Norge, disse får millioner fra ERC

Han advarer blant annet mot kutt i Sentre for fremragende forskning (SFF), som har spilt en sentral rolle når millioner i forskningsmidler fra ERC har gått til norske forskere. Jansen er selv tidligere leder for Bjerknessenteret for klimaforskning, som har huset flere ERC-prosjekter.

— Om målet er å ha fremragende forskningen som gjør det godt i ERC er denne usikkerheten, med kutt i sentrale nasjonale programmer, problematisk. Uten de nasjonale programmene gjør du det heller ikke godt i ERC, sier han.

En stor andel til forskere i noen land

Tallene fra ERC-analysen bekrefter også et kjent bilde av hvordan en stor andel av midlene er konsentrert til noen få vesteuropeiske land. Hele 55 prosent av ERC-milliardene har gått til forskere i fire land: Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Nederland.

På den andre siden har mindre enn én prosent gått til forskere i Polen og Ungarn. Jansen sier ERC gjør en del for å øke konkurransekraften i disse landene i kampen om forskningsmidlene.

— Det er noe som vil ta tid, sier han og legger til at de ser en svak forbedring, slik også kjønnsbalansen blir bedre. Forskjellen er at det går raskere med kjønnsbalansen.

Ifølge Jansen er balansen bedre for Starting Grants, som gis til forskere tidlig i karrieren, enn for de andre stipendene. Det er derfor grunn til å tro at det vil bedre seg, mener han.

Jansen mener gapet i hvor midlene går blant annet handler om forskningstradisjoner og en generelt svak forskningsfinansiering.

— Når det investeres lite i grunnforskning får en ikke fram talentene, om mulighetene er svake vil dessuten en del talenter reise andre steder. Det handler mye om å bygge ut bedre forskningssystemer. Polen gjør en del og jeg forventer de vil bedre seg. Det er en utfordring alle landene ser.

les også

Ny ERC-sjef til Khrono: — Vi kunne lett ha finansiert dobbelt så mange prosjekter

På noen områder er konsentrasjonen større enn andre. Innen samfunnsvitenskap og humaniora har 40 prosent av midlene gått til forskere i to land, Storbritannia og Nederland. Innen matematikk har over 20 prosent av midlene gått til forskere i Frankrike.

Hva nå, med Storbritannia og Sveits ute?

Hele 1200 ERC-finansierte prosjekter er i Storbritannia, det tilsvarer hele 18 prosent av milliardene som er delt ut i Horisont 2020. Blant de assosierte landene er 456 pr0sjekter i Sveits, flere enn i noe annet assosiert land.

— Nå blir mest sannsynlig begge disse landene stående utenfor Horisont Europa, hva betyr det for ERC?

— Det betyr først og fremst noe for europeisk forskning, for denne er en slik fragmentering skadelig. Virkningen kan være større for den delen som ikke handler om ERC, men en går jo glipp av mange strålende forskere, kvaliteten går ned. Alle vil ha Storbritannia og Sveits med, selv om konkurranseforholdene for de som er igjen blir bedre, sier Jansen.