ERC advanced grants
To forskere henter hjem 28 millioner kroner hver i prestisjestipender fra EU
Arter i fare for å dø ut og isbreer som smelter, står i sentrum for to forskningsprosjekter som tildeles 28 millioner kroner hver fra Det europeiske forskningsrådet.
To forskere i Norge hadde god grunn til å juble da Det europeiske forskningsrådet (ERC) i dag delte ut 544 millioner euro — over seks milliarder norske kroner — i såkalte advanced grants.
De er blant 218 forskere som tildeles det som er et av de mest prestisjefylte stipendene fra ERC, som gis til forskere som er ledende innen sitt felt.
Disse to har sikret seg stipendet:
- Professor Regine Hock ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo, får penger til prosjektet Past and Future Highresolution Global Glacier Mass
Changes (GLACMASS)
- Professor Bernt-Erik Sæther ved Institutt for biologi, NTNU, får penger til prosjektet Eco-Evolutionary Rescue of Fragmented Populations (EcoEvoRescue)
Hard konkurranse om midlene
Grensen for hva en forsker kan få i advanced grant er på 2,5 millioner euro. Både Hock og Sæther mottar et slikt beløp, som tilsvarer i overkant av 28 millioner norske kroner, over fem år.
— Et vitnesbyrd om den enestående kvaliteten på forskning utført over hele Europa, heter det i en uttalelse fra ERC-sjef Maria Leptin om de 218 prosjektene som får støtte.
Hun peker også på et høyt antall kvinnelige mottakere, og at kvinner i økende grad lykkes i konkurransen om disse midlene. Nær en av fire, mer nøyaktig 23 prosent, av mottakerne er kvinner. Det er ifølge ERC den høyeste kvinneandelen noen gang i utdelingen av advanced grants.
Konkurransen om midlene er hard, bare 13,2 prosent av 1650 søkere sikret seg millioner på forskningskontoen.
De norske institusjonene må se seg slått av institusjoner i andre nordiske land. Mens det er to mottakere i Norge, er det til sammenligning hele 13 i Sverige, sju i Danmark og fire i Finland.
Arter i fare for å dø ut
Ifølge Gemini, som utgis av NTNU og Sintef, er Bernt-Erik Sæther tildelt midler til et prosjekt der arter som står i fare for å dø ut, står i sentrum. Det vises til at arter forsvinner i et voldsomt omfang, med store konsekvenser.
Sæther skal se på hva som kan gjøres for å berge arter i fare for å dø ut.
– Målet er å utvikle tommelfingerregler for å identifisere hva som skal til for å unngå at en art dør ut i et område på kort sikt. Samtidig må vi sikre at en bestands evne til å tilpasse seg endrete miljøbetingelser blir varig over tid, sier professoren til Gemini.
I forskningen skal det brukes avanserte matematiske modeller for å beskrive levedyktigheten til bestander av gråspurv på øyer langs Helgelandskysten, heter det i meldingen fra NTNU, som viser til at forskere ved universitetet har jobbet der siden starten av 1990-tallet.
– Om vi greier å få de banebrytende resultatene vi satser på, vil dette utvilsomt ha betydning for å utarbeide konkrete tiltak som kan redusere omfanget av naturkrisa også på globalt nivå, heter det i en uttalelse fra Sæther.
Isbreer som smelter
UiO-professor Regine Hock er kjent for forskning på isbreer. Sammen med forskere fra hele verden presenterte hun ifølge Titan.uio.no nylig beregninger som viste at halvparten av isbreene i verden vil smelte bort i løpet av dette århundret, selv om vi holder oss innenfor 1,5-gradersmålet.
Nettstedet skrev videre at det fram mot år 2100 vil gå verst ut over områder med få breer.
– Vi anslår at Skandinavia vil miste minst 60–80 prosent av isen, selv uten ytterligere oppvarming, sa Hock til Titan.
Det er også isbreene som står i sentrum for prosjektet hun nå får millioner til, der målet er å utvide et nytt globalt rammeverk for modellering for å studere endringer i bremassen.
35 forskere i Storbritannia
Som i alle de siste tildelingene fra ERC understrekes det at tallene ikke er endelige. Grunnen er at britisk deltakelse i Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, står skrevet inn i avtalen EU og Storbritannia inngikk i desember 2020, etter Brexit.
Men som kjent er assosieringsavtalen fortsatt ikke på plass, på grunn av striden rundt Nord-Irland-protokollen. Britiske forskere kan søke, men bare motta midlene om avtalen kommer på plass før kontrakten skal signeres, eller de finner seg en vertsinstitusjon i et annet land.
Av de 218 mottakerne er hele 35 ved britiske institusjoner.
Nyeste artikler
Ingen andre har skrive avhandling om dette emnet
Nekter å sende ankesaker videre til det nasjonale granskningsutvalget
Ujevn film om Gunnar Sønstebys krigsinnsats
Vurderer om studenter er skikket: — En myte at vi vil utestenge flest mulig
Kjærlighetsrevolusjon og frie forskere i akademia? Ja, takk!
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet