Debatt ● Marianne Molin, Gro jAMTVEDT OG Kjell Sverre Pettersen

Nordmenns skepsis til Dureks påstander er et sunnhetstegn

Det er store forskjeller i befolkningens helsekompetanse. Dette skaper sårbare grupper, som antakelig er mer påvirkelige, skriver Marianne Molin, Kjell Sverre Pettersen og Gro Jamtvedt.

Durek Verrett sammen med prinsesse Märtha Louise i forbindelse med prinsesse Ingrid Alexandras myndighetsdag i juni.Foto: Lise Åserud / NTB / POOL
Gro Jamtvedt
Dekan på fakultet for helsevitenskap ved Oslo Met Gro Jamtvedt
Kjell Sverre Pettersen
Professor emeritus i helsekommunikasjon ved OsloMet Kjell Sverre Pettersen
Marianne Molin
Professor i samfunnsernæring ved OsloMet Marianne Molin
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Durek Verrett sine påstander om bruk av sin såkalte «spirit optimizer» som et ledd i å «heale» seg selv fra korona, vekker oppsikt og debatt blant nordmenn. Få saker i mediene vekker mer interesse enn dem som omhandler helse, spesielt saker som påstår at de kan gjøre deg friskere eller sykere.

Tenk deg at du har en bekjent som nettopp har fått en kreftdiagnose. Dette gjør deg bekymret og redd for din egen helse, og på internett søker du etter råd om hvordan du kan forebygge sykdommen. Her kommer du over en livsstilsblogger som gir råd om at du kan spise gurkemeie, på bakgrunn av «kreftforebyggende egenskaper». Det er jo genialt, tenker du, men er det så enkelt?

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Fremveksten av ulike sosiale medier fører til at vi kontinuerlig eksponeres for et stort antall mediekanaler, men hvem kan du egentlig stole på? For den jevne forbruker er det vanskelig å manøvrere seg i jungelen av informasjon og skille seriøse fra useriøse kilder. Falske nyheter, interessekonflikter, innholdsmarkedsføring og varierende forutsetninger for kritisk å vurdere helsenyheter, bidrar til å komplisere bildet.

Ved hjelp av sosiale medier kan hvem som helst spre informasjon, uten den samme kvalitetssikring som tradisjonelle nyhetskanaler har. Saker i sosiale medier er tilrettelagt for å få mest mulig klikk. Saker som viser seg som er ekstreme eller som vekker sinne, spres raskere i sosiale medier enn virkelige nyheter.

Massemedias helsepåstander bruker også ofte et forenklet, retorisk og til dels forførende språk. De kan også bruke illustrasjoner mange blir fascinerte av. Verden fremstilles nærmest som «magisk», i motsetning til den vitenskapelige fagterminologien, logikken og de restriktive presentasjonsformene som evidensbasert helsekunnskap bruker.

Det er heldigvis ikke slik at kunnskap er statisk. For eksempel blir kreftbehandling stadig bedre og mer spesialisert. Dette er en del av moderne vitenskapelig metode; all kunnskap er midlertidig, og ingen kjenner den absolutte sannheten. Ny kunnskap bygger på eksisterende kunnskap, og nye enkeltstående forskningsstudier må derfor ses i sammenheng, og oppsummeres med hva man allerede vet om temaet.

World Cancer Research Fund er et eksempel på en organisasjon som jobber med å lage kunnskapsoppsummeringer om kreft, med blant annet helsetiltak som har tilstrekkelig dokumentasjon som enten hemmende eller fremmende for utvikling av ulike kreftformer. Et av deres hovedråd for kreftforebygging lyder: «Do not use supplements for cancer prevention». Dette støtter altså ikke påstanden om at gurkemeie er kreftforebyggende.

Det å være nysgjerrig og kritisk til påstander som blir fremsatt, handler om å stille viktige spørsmål til påstander og kilder. Man må både gå i dybden og undersøke hvorvidt det er faglig hold i påstandene og etterspørre dokumentasjon.

For å være i stand til å ta individuelle og informerte valg om helse, er det ikke tilstrekkelig med informasjon. Men det er viktig å vurdere hvordan helsepåstander kommuniseres, av hvem og hvordan man forstår disse. Flere studier har vist at mange synes det er utfordrende å finne, forstå, kritisk vurdere og benytte helseinformasjon. Blant annet viste en landsdekkende undersøkelse om helsekompetansen i den norske befolkningen fra 2019 at nesten halvparten syntes det var det er vanskelig å vurdere om helseinformasjon i massemedia er til å stole på.

Alle bachelorstudenter på helsefakultetet ved OsloMet får undervisning for økt helsekompetanse, blant annet gjennom prosjektet «Bak Overskriftene». Med utgangspunkt i reelle nyhetssaker, blant annet med Durek, skal studenter lære seg noen grep for å bli bedre rustet til å kritisk vurdere helsepåstander.

Derfor er det et sunnhetstegn, og ikke «kulturkrasj», at mange nordmenn er skeptiske til produkter med udokumenterte helsepåstander for behandling av alvorlige sykdommer, som at en medaljong kan hjelpe mot korona. Likevel er det store forskjeller i befolkningens helsekompetanse, noe som skaper sårbare grupper som antakelig er mer påvirkelige for markedsføringen av slike produkter. Kanskje kan den pågående debatten bidra til økt fokus på hvilke tiltak man kan gjøre for fremme helsekompetanse?

debatt meninger helsekommunikasjon falske nyheter kommunikasjon forskningsformidling
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS