Satser nasjonalt for å få flere menn inn i helsefag

Ålesund (Khrono): Deltakere fra universiteter og høgskoler fra hele landet var mandag med på ei samling i Ålesund. Her fikk de forklaringer på hvorfor noen menn velger utradisjonelt, hvorfor mange skygger unna og hva det er som gjør at mange slutter underveis i studiet. Nettverkssamlinga fortsetter tirsdag.

Arrangør er UiT Norges arktiske universitet og NTNU i Ålesund. Bakgrunnen er at kun 17,3 prosent av dem som i dag jobber i helse- og omsorgssektoren er menn.

Elin Glad er prosjektleder for et ettårig pilotprosjekt som starter i januar 2023. Oppdragsgiver er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og UiT har fått 2 millioner kroner.

— Vi håper at piloten kan være starten på et langsiktig og målrettet arbeid med jevnere kjønnsbalanse i helsefagene. Denne typen arbeid er komplekst og tar tid, og det er når vi trekker sammen at vi får ting til å skje, sier Elin Glad.

Prosjektet skal utvikle et nasjonalt rammeverk med praktiske rekrutteringstiltak som alle innenfor høyere utdanning kan benytte.

NTNU i Ålesund er offisiell samarbeidende utdanningsinstitusjon og UiT vil fortsette samarbeidet med dem

— En del av arbeidet ligger i å kartlegge hvilke tiltak som allerede finnes i dag. For å få til dette, er det viktig å inkludere de andre høyere utdanningsinstitusjonene, og andre aktører som jobber med rekruttering av menn til helsefagene, sier Glad.

Hovedmålene er:

• Synliggjøre rollemodeller for gutter
• Bidra til at gutter i videregående skole og ungdomsskolen får god og nyansert informasjon om om mulighetene innenfor helsesektoren.
• Bidra til at ansatte i skolen får økt kunnskap om problemstillinga og opplever tiltaket som et verktøy.

Ole — guttas svar på Ada

UiT starter ikke helt fra bunnen av. Siden 2019 har de sikret at menn har deltatt på skolebesøk, at bildebruken og markedsføringsmateriellet viser menn, gjort studentintervjuer og har hatt en nasjonal kampanje i sosiale medier med menn som rollemodeller.

Medarrangør av dagens konferanse, NTNU i Ålesund, har i flere år hatt Ole-prosjektet, et motsvar til Ada, som er ei satsing for å få kvinner inn i ingeniørfagene. Ole-prosjektet samler mannlige sykepleierstudenter til sosialt samvær, der de får møte mannlige sykepleiere som har erfaring fra yrket. Primus motorer for dette har vært universitetslektorene Gunhild Thunem og Lars André Olsen.

I piloten skal UiT og andre utdanningsinstitusjoner teste et utvalg av eksisterende tiltak. Ole-prosjektet kan være ett av disse.

Etter dagens samling er kontakter dannet mellom universiteter og høgskoler, en kontakt som skal holdes varm digitalt og resultere i ei ny nettverkssamling i kjølvannet av piloten.

— Send tiltak til meg

— Dere representerer en sterkt kvinnedominert utdanning, sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, som deltok digitalt i starten av konferansen.

Statsråden pekte på at menn utgjorde 18,6 prosent av søkerne til sykepleierutdanninga i 2021. 2 av 10 menn jobber i yrket.

Ei ny stortingsmelding er på trappene, som skal ha ha et eksplisitt kjønnsperspektiv, ifølge Trettebergstuen. Den skal handle om hvordan legge til rette for at flere menn velger helse- og omsorgsfagene.

— Pilotprosjektet ved UiT kan danne grunnlaget for et større prosjekt som kan få flere menn inn i utdanningene.

— Utarbeider dere gode tiltak i dag, så send dem til meg, oppfordret hun.

Menn starter ofte i voksen alder

Få menn søker seg til helsefagene og mange slutter før de har fullført utdanninga. «Hvorfor er det så få menn innenfor helse?» var tema for Runa Brandal Myklebusts innledning. Hun er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og har spesielt forsket på sykepleierutdanninga, men mener funnene er gyldige for andre kvinnedominerte helsefag.

Helt fram til nå har det vært mest forskning om kvinner i mannsdominerte utdanningslinjer og yrker.

— Manglende erfaring og rollemodeller gjør at menn ikke søker seg til sykepleieryrket. Det er en smal oppfatning av hva yrket handler om, og vi vet fra forskning at det å ta kjønnsutypiske valg krever en viss erfaring, sa Myklebust.

Hun intervjuet 17-18-åringer, som ikke hadde tanke for sykepleieryrket i det hele tatt. De vurderte det ikke som et alternativ. Dette kan skyldes at det er en sårbar alder, da er det ikke lett å velge utradisjonelt og kunnskapen er begrenset.

Alle som valgte studiet hadde en inngang til det, for eksempel i form av friår med arbeid på sykehjem eller gjennom Forsvarets sanitet.

— Forsvaret er en rekrutteringskanal inn i yrket, her får de erfaring og lærer noe de ikke visste om. Den erfaringa er ganske tilfeldig. Resultatet blir at de velger noe de ikke har vurdert tidligere, sa Myklebust.

Mange mannlige sykepleiestudenter er eldre når de starter på studiet og har hatt en annen yrkeskarriere først.

Mange slutter underveis

Når menn først er rekruttert inn i utdanninga, er det halvparten som slutter underveis. For kvinner er det 19 prosent, viser en studie fra OsloMet. Samme studie viser også at menn med gode karakterer slutter, ikke bare dem som hadde dårlige karakterer før de startet og strevde med studiet.

— Vi vet for lite om frafall og sosial trivsel ved å være en kjønnsminoritet på kvinnedominerte studier. Ett problem kan være at menn kan oppleve å bli stilt kjønnsforventninger til som menn. For eksempel i barnehager skal de være de sporty og aktive, de skal ta med ungene på tur og være tøysete. Noen er fortrolige med slike roller, andre ikke, sa Myklebust.

— Det er viktig å være oppmerksom på disse tingene i utforming av tiltak for å rekruttere og beholde menn. Vi må ikke reprodusere og sementere oppfatninger av kjønn, som i verste fall kan virke mot sin hensikt, advarte forsker Runa Brandal Myklebust.

— Handler om mye mer enn stell

Én av dem som lyttet interessert til Myklebusts forskningsresultater, var sykepleiestudent Daniel Tørresvoll Stabu. Han skal selv holde innlegg tirsdag. Nå har han permisjon fra studiet for å jobbe ett år i NSF Student, som organiserer studentmedlemmene i Norsk sykepleierforbund.

Stabu er ferdig med to år av studiene ved Lovisenberg diakonale høgskole. Hans motivasjon for å starte på studiet, bekrefter noen av Myklebusts poenger: Mannlige sykepleiestudenter starter gjerne seinere på studiet enn de kvinnelige og har yrkeserfaring fra før.

— Jeg jobbet først som helsefagarbeider og kjente at jeg hadde et sterkt behov for å få mer kompetanseutvikling. Jeg tenkte at det ville jeg få ved å studere til å bli sykepleier.

Stabu gikk altså fra ett helsefag til et annet. At han først ble helsearbeider, hadde sammenheng med at begge foreldrene er det. Fra han var liten var han innom jobben deres og fikk innsikt i hva det vil si å jobbe innenfor helse.

— Jeg forsto at det var mer enn det karikerte bildet av sykepleieryrket. Holdninger går ut på at det primært handler om stell, men det er mye mer enn det. Det som ser ut som en helt vanlig samtale med en pasient, er i realiteten en kartlegging av pasientens hjelpebehov og ressurser. Det er et trent blikk og en kommunikasjonsstrategi.

«Er du skeiv?»

Selv samlet han en del mannlige sykepleierstudenter på Lovisenberg før nettverkssamlinga i Ålesund. Han spurte hva utfordringene er.

— Det er en frykt for å bli sett på som å være en mindre mann. Som heterofil må man forsvare at sykepleieryrket er like naturlig for menn som for kvinner. Vi blir gjerne møtt med holdninger om at vi enten er skeive, eller at det er et marked for å sjekke damer.

Noen av dem han snakket med, var klar over at slike holdninger eksisterer, men ikke at de kommer fra medstudenter. Dessuten får de når de er ute i praksis, ofte spørsmål fra pasienter om de er den nye legen.

— Flere mannlige sykepleierstudenter føler behov for å understreke i samtaler at de har annen yrkeserfaring fra før. Da kan de vri samtalen over på det i stedet for å få sleivete spørsmål om hvorfor du som mann vil være sykepleier, forteller Stabu.

Pensumlitteraturen er også sterkt preget av at studiet og yrket er kvinnedominert, ifølge Daniel Tørresvoll Stabu. Sykepleiere blir omtalt som hun og pasienten som han.

— Også pensum legger føringer. For ikke å snakke om at vi trenger flere menn som skriver pensumlitteraturen.

Stabu sier det er veldig viktig å ha denne konferansen.

— Det er et kjempeinitiativ! Det var spennende det Runa Brandal Myklebust sa om at mannlige sykepleiere kommer inn på studiet som en reorientering og ofte er eldre enn de kvinnelige studentene.