Nordiske rektorer i Norge måtte lære seg  «omkamp»

Stavanger (Khrono): — Omkamp er noe man ikke kjenner fra Danmark, sier Irene Alma Lønne, rektor ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo.

— En ledelsesstil med dialog er fint, men man kan bli utålmodig og frustrert over at man ikke kan få tatt en beslutning og kommet seg videre, sier hun.

Sammen med BI-rektor Karen Spens ga hun toppene i norsk akademia på Universitets- og høgskolerådets representantskapsmøte i Stavanger nylig et utenfra-blikk. 

De to fortalte om hvordan det var å komme fra henholdsvis Danmark og Finland til toppjobber i Norge. 

Begge tok fatt på sine rektorperioder 1. august 2022.

Liker det, på sett og vis

Ingen av dem kjente til begrepet omkamp fra før og trakk fram det som noe av det som overrasket dem mest da de kom til Norge.

— Finlands ambassadør i Norge sa da jeg kom hit at det er to ting jeg måtte vite om Norge. Det ene var «ingen møter etter klokken 12 fredag» og det andre var «du skal lære deg ordet omkamp». Og allerede første uken som rektor var det mange omkamper, fortalte Karen Spens til mye latter blant rektorene og direktørene som satt i salen.

— Men jeg liker omkampen på sett og vis, la hun til.

Det gjør Lønne også, på en måte.

— Det er fint med kritiske innspill og ha en dialog. Det et er lov å si fra om ting, og ja, ta en omkamp, sa hun.

likestilling

Kvinnerekord i rektorstolen

Karen Spens var rektor ved det finske Hanken School of Economics i Helsinki før hun kom til Norge. Hun er professor i humanitær logistikk eller «Supply Chain Management and Corporate Geography», som handler om koordineringsarbeid ved katastrofer.

Irene Lønne var ervervs- innovasjonsdirektør ved Det Kongelige Akademi — Arkitektur, Design og Konservering i København før hun kom til Arkitekt og designhøgskolen i Oslo (AHO). Hun er utdannet arkitekt fra Århus og har hatt en lang karriere i arkitektur og designbransjen og som leder i akademia i Danmark i ulike stillinger.

En annen struktur

En stor forskjell som Spens ser i forhold til Finland, er at universitetene der i mye større grad jobber med fundraising, eller sponsing som man også kan kalle det. 

— Det har myndighetene laget ordninger for, og universitetene er dyktige på det, sa hun og fortalte som et eksempel at Helsinki University selv samler inn 40 prosent av sitt budsjett.

For Irene Lønne er en av forskjellene at strukturen i akademia er annerledes.

— Det er mer oppdelt i Danmark og vi har ikke noe UHR (Universitets- og høgskolerådrådet, red, anm.). Derfor blir dialogene også annerledes. Strukturen er også flatere i Norge, og det liker jeg, Som rektor har man god tilgang på politikere og beslutningstakere, sa hun.

Åpnere enn sitt rykte

— Hva er best og verst med Norge, fikk de to rektorene spørsmål om av Universitets- og høgskolerådets styreleder Sunniva Whittaker.

— Trafikken i Oslo, den er helt utrolig. Og så savner jeg mannen og hunden min i Finland, fortalte Spens.

Irene Lønne har en annen opplevelse av trafikken.

— Jeg går til jobb, og det er ikke det samme kaos som i København. Det er mye roligere. Og jeg elsker AHO, det er en fantastisk skole med fine studenter, sa hun.

— Og nordmenn er mer åpne enn sitt rykte, selv om det kan være vanskelig å lese norske ansiktsuttrykk, sa hun.

Karen Spens

BIs første kvinnelige rektor: — Dette er en utfordring jeg kun får en gang i livet