Karen Spens

BIs første kvinnelige rektor: — Dette er en utfordring jeg kun får en gang i livet

Finske Karen Spens sier det er en ære å være Handelshøyskolen BIs første kvinnelige rektor, men hun tror selv at kjønn har lite betydning.

Spens er ansatt i en åremålsstilling som varer til 2026.
Spens er ansatt i en åremålsstilling som varer til 2026.
Publisert Oppdatert

— Etter innvielsesseremonien minnet min mann meg på en samtale vi hadde for mange år siden. Da hadde jeg sagt at det var kun to steder jeg kunne tenke meg å være rektor: Den ene var Hanken og andre var BI, sier Karen Spens.

Den 1. august tar hun over som ny rektor ved Handelshøyskolen BI. Og det er ikke uten et visst historisk sus at hun overtar etter Inge Jan Henjesand.

Finske Spens blir den første kvinnelige rektoren ved BI og den første fra et land utenfor Norge. Siden 1943 har ni menn sittet i sjefsstolen ved institusjoner.

— Det er en stor ære og jeg er stolt over å ha blitt valgt som første kvinnelige rektor. Selv har jeg alltid vært én kvinne i en rekke av kvinner. Ved Hanken er jeg den tredje kvinnelige rektoren. Jeg har aldri reflektert over at det er en stor greie at jeg har kommet inn som den første kvinnelige rektoren. Samtidig er det kun 3 av 14 rektorer i Finland som er kvinner, svarer hun på svensk på en Zoom-samtale fra Finland.

Selv om hun liker at BI nå har ansatt sin første kvinnelige rektor, er hun tydelig på at de også har ansatt en rektor med erfaring.

— Jeg tror ikke kjønn har så stor betydning. Det er viktigere hvem personen er.

BI - en «benchmark»

Først litt fakta om den nye BI-rektoren.

Siden 2015 har hun jobbet som rektor ved Hanken School of Economics i Helsingfors i Finland. Først i en femårsperiode, og deretter utvidet med ytterligere tre år. Før dette var hun «Dean of Education», en stilling tilsvarende prorektor i Norge, ved samme høgskole i fem år.

Rent faglig er hun professor i «Supply Chain Management and Corporate Geography», som det heter på engelsk.

— Hva gjorde at du søkte denne jobben?

— BI har vært en «benchmark» for mye av det vi har gjort ved Hanken. Da jeg hørte om rektorjobben, innså at jeg at dette er noe jeg kunne vært interessert i. Jeg trivdes veldig godt ved Hanken, og så ikke etter nytt arbeid, men jeg tenkte at jeg har veldig mye å gi til denne jobben. Jeg tror dette er en utfordring jeg kun får én gang i livet.

Handelshøyskolen BI er den største handelshøyskolen i Norge og den nest største i hele Europa. Handelshøyskolen har 988 ansatte, fordelt på 510 administrativt ansatte og 478 faglig ansatte og over 21.000 studenter, fordelt på fire ulike campus i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.

— Nå var tiden riktig for å ta et neste steg i karrieren. Dels fordi BI er en fin institusjon som jeg beundrer, men også fordi det er en annerledes institusjon. Den er vesentlig større enn Hanken.

Spens har vært jobbet med Hanken i en årrekke. Nå venter nye utfordringer i Norge. Bildet er tatt under en seremoni 15. juni.
Spens har vært jobbet med Hanken i en årrekke. Nå venter nye utfordringer i Norge. Bildet er tatt under en seremoni 15. juni.

Foregangslandet Finland

— Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?

— Jeg vil beskrive meg seg som en lyttende og inkluderende leder. En leder som forstår seg på mennesker og liker mennesker. I dette yrket, og på et stort sted som BI, er det viktig å like å jobbe med mennesker.

Spens sitt hjemland Finland blir av mange regnet for å ha et av de beste utdanningssystemene i verden. Der nabolandet i øst ligger i toppen i PISA-testene (Programme for International Student Assessment), er norske 15-åringer langt mer gjennomsnittlig.

PISA har siden år 2000 målt 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag på tvers av OECD-landene (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).

I Finland har elever på grunnskolen og ungdomsskolen knapt standardiserte prøver. I stedet evaluerer og vurderer lærerne selv hvordan elevene utvikler seg både faglig og sosialt.

—Universitetssektoren i Finland har ennå mye å lære av grunnskolesektoren. De har vært mer innovative enn oss, selv om det selvfølgelig kommer inn til oss gjennom studentene. Noen av studentene får nok noe sjokk når de kommer til oss. Det er nok mer vi kan gjøre på dette området.

Karen Spens overtar rektornøkkelen fra Inge Jan Henjesand. Han har sittet to perioder som rektor ved Handelshøyskolen BI.
Karen Spens overtar rektornøkkelen fra Inge Jan Henjesand. Han har sittet to perioder som rektor ved Handelshøyskolen BI.

Universitetet?

— Hva opplever du som forskjellen mellom høyere utdanning i Norge og Finland?

— Jeg kan snakke mest om handelshøyskolene for det er de jeg kjenner til, og de to landene er ganske like i strukturen. Alle går gjennom lignende akkrediteringsprosesser, og derfor er det langt flere likheter enn det er forskjeller. Alle sliter med de samme utfordringene knyttet til internasjonalisering og tiltrekke seg de beste studentene.

Den andre store private høyskolen i Norge, Høyskolen Kristiania, har i mange år hatt en målsetting om å bli det første private universitetet i Norge. Men hva med BI?

— BI er en handelshøyskole og skal fortsette å være en handelshøyskole. Mastergraden i forretningsjus som er under utvikling er veldig interessant. Det vil kunne bringe inn nye viktige dimensjoner i vår portefølje, sier den påtroppende rektoren.

Hun viser til BIs søknad om å opprette en mastergrad i rettsvitenskap. I 2021 bestemte Stortinget at monopolbestemmelsen for rettsvitenskap, psykologi og teologi tas bort. Det betød at andre enn de «gamle» universitetene kunne tilby disse utdanningene.

Rangeringer

Konkurransen mellom BI og Norges Handelshøyskole (NHH) om å tiltrekke seg de skarpeste økonomistudentene i landet, er tøff. De to handelshøyskolene kniver ofte om å gjøre det best på en rekke rangeringer, og BI har i flere år slått NHH på Financial Times samlede skolerangeringen av beste handelshøyskoler i Europa.

NHH var så vidt foran BI på fjorårets delrangering av de beste siviløkonomiutdanningene i verden.

For Spens er rangeringene viktige fordi studenter, og ikke minst foreldrene til studenter, bruker dem for å differensiere de ulike studietilbudene. Men:

— Vi går alltid ut og sier: Vi er best! Men vi burde egentlig ikke sammenligne oss med hverandre nasjonalt. Sannheten er at vi konkurrerer om studenter og ansatte internasjonalt. Jeg vet ikke om det spiller en rolle om man er best i Norge med tanke på den internasjonale konkurransen. Norge som helhet burde gjøre det bedre på disse rangeringene. Det er viktig at vi har synlige universiteter og høgskoler fra Norge.

— Kan nok gjøre mer

Hun tar fatt på rektorgjerningen om litt over én måned, og før hun er på plass i Oslo er hun varsom med å røpe ambisjonene hun har som rektor. Men Spens er klar på at det er noen utfordringer alle handelshøyskoler står ovenfor.

— Et av de viktigste spørsmålene er «societal impact» og hvordan forskningen påvirker samfunnet. Vi kan ikke ha forskning for forskningen skyld, men det må ha nytte for samfunnet og næringslivet. Her vet jeg at BI gjør mye bra, men det finnes nok mer vi kan gjøre på dette området.

Powered by Labrador CMS