Sebastian Stephansen, tidligere lærerstudent ved davæeende Høgskolen i oslo og Akershus. her i jobb på Morellbakken skole, Oslo. Foto: Evelyn Pecori
Sebastian Stephansen, tidligere lærerstudent ved davæeende Høgskolen i oslo og Akershus. her i jobb på Morellbakken skole, Oslo. Foto: Evelyn Pecori

Nye tall om lærermangel

Lærermangel. Grunnskolestatistikken for 2017 viste at i 20 prosent av kommunene i Nord-Norge var det mer enn 20 prosent ufaglærte; i sju kommuner var der mer enn 30 prosent.

Publisert   Sist oppdatert

Ifølge et oppslag i Aftenposten 13. oktober hadde 7,6 prosent av ca 75.000 grunnskolelærere i 2017, snaue 5500 lærere, bare videregående skole eller lavere. Underlagsmaterialet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at dette er litt flere enn i 2015 (7,3 prosent) og 2016 (7,5 prosent).

Disse tallene er høyere enn det som fremkommer i grunnskolestatistikken, hvor det oppgis ca 3800 ufaglærte lærere i 2017. Det er pussig at man i offentlige statistikker har så store forskjeller for noe som skulle være nokså enkelt å definere. Utviklingen har heller ikke vært den samme i de to statistikkene – i grunnskolestatistikken økte antallet ufaglærte fra 3500 i skoleåret 15/16, til 3950 i 16/17, for så å falle til 3800 i 17/18.

Som kjent er problemene størst i Nord-Norge. Her viser tallene fra SSB at antallet ufaglærte i Nordland og Troms hoppet fra hhv 9,3 og 8,6 prosent i 2015, til hhv 10,4 ot 9,9 prosent i 2106, det er en økning på 12 prosent i begge fylker. I Finnmark lå andelen konstant på 9,5 prosent. I 2017 bedret situasjonen seg noe i alle disse fylkene, marginalt i Nordland (ned til 10,3 prosent), mer i Troms (ned til 9,3 prosent) og enda litt mer i Finnmark (ned til 8,8 prosent).

Tallene fra SSB holder seg på fylkesnivå. Grunnskolestatistikken for 2017 viste at i 20 prosent av kommunene i Nord-Norge var det mer enn 20 prosent ufaglærte; i sju kommuner var der mer enn 30 prosent.

Det utdannes tilstrekkelig med lærere for trinn 5 og oppover, så mangelen vil primært finnes på trinn 1-4, i Nord-Norge og andre utkanter.
Karl Øyvind Jordell
Professor, UiO

Ifølge Aftenposten mener Skolenes landsforbund at regjeringen bør sørge for å ta opp flere til lærerutdanningene, ved bl a å fjerne kravet om 4 i matematikk og kravet om masterutdanning, og justere ned gjennomsnittskravet for å komme inn på lærerutdanningen (3,5). Dette ligger nær synspunkter jeg jevnlig har fremmet, bl a i Klassekampen og Khrono. De to førstnevnte faktorene er ikke årsaker til dagens lærermangel – den skyldes at man ikke har vært villig til å justere gjennomsnittskravet ned til f eks 3,3.

I desember vil det foreligge nye tall i fra grunnskolestatistikken. Det er neppe håp om at den smule forbedring som kunne spores i forrige skoleår, vil fortsette. Som følge av lærernormen, som KrF tvang gjennom, er det opprettet ca 1300 stillinger, som det ikke står lærere i kø for å fylle. KrF utdanningspolitiske talsmann Grøvan har hevdet at en lærernorm ville få lærere som ikke jobber i skolen, tilbake dit. Jeg har i Vårt Land utfordret Grøvan til å undersøke hvor mange av de nytilsatte i Osloskolen som i år kom fra andre yrker; utfordringen er blitt ignorert. Ifølge Utdanningsnytt (8.10.) håper nå også Høyres statsråd Sanner, som nok var enig med sitt parti i at lærernormen ikke var noen god ide, på at normen får flere lærere utenfor yrket tilbake til klasserommene. Han kan sjekke berettigelsen av sitt håp ved å undersøke hvor mange som kom tilbake til klasserommene i Oslo.

Neste skoleår vi lærernormen innebære enda flere tomme stillinger, og i 2021 vil man ikke utdanne grunnskolelærere, de skriver da sin masteroppgave. Hvis vi nå har en lærermangel på 4500 (noe midt imellom hva de to statistikkene viser), lærernormen innebærer en økning på snaue 3000, og det heller ikke utdannes 3000 grunnskolelærere i 2021, vil lærermangelen kunne nå 10.000. Det utdannes tilstrekkelig med lærere for trinn 5 og oppover, så mangelen vil primært finnes på trinn 1-4, i Nord-Norge og andre utkanter.