Norce-avtalene kan være i strid med regelverket

De nye arbeidsavtalene i Norce-konsernet har skapt uro. Fire arbeidstakerorganisasjoner har protestert mot avtalene og mener de er i strid med regelverket når det kommer til åndsverk og rettigheter. Avtalene gir på generelt grunnlag arbeidsgiver råderett over Norce-forskernes resultater og eksempelvis publisering av disse.

Strengere regler

Førsteamanuensis Torger Kielland ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen er kritisk. Han forklarer at utgangspunktet i norsk rett er at opphavsretten til åndsverk skapt i arbeidsforhold går over til arbeidsgiver i den grad dette er nødvendig for at arbeidsforholdet skal fungere.

— For forskningsresultater skapt av ansatte i institutt- og høyskolesektoren, gjelder derimot en strengere regel, hvor forskere beholder rettighetene til egne forskningsresultater som er skapt i arbeidsforholdet. I instituttsektoren er forskningen riktignok i større grad knyttet til konkrete prosjekter, hvor det oftere ligger forutsetninger og reguleringer som gjør at forskerens råderett blir mindre, sier Kielland.

les også

— Om du ønsker at alt skal være åpent er ikke institutt­sektoren stedet å være

Ytringsfrihet

Han forklarer at den strengere regelen er begrunnet i at forskerstillinger er en stilling med særlig frihet, og at ytringsfrihetshensyn tilsier at forskere må kunne bestemme når og hvordan deres forskningsresultater skal formidles.

— Disse hensynene gjør seg også gjeldende i instituttsektoren, sier Kielland.

Han poengterer imidlertid at det er mulig å avtale en annen regulering.

— Bortsett fra avtaler knyttet til konkrete prosjekter, er slike avtaler imidlertid sjeldne, i alle fall i universitets- og høyskolesektoren, sier Kielland.

Teksten i de nye Norce-arbeidsavtalene som gjelder fra 2021, lyder slik når det gjelder immaterielle rettigheter:

«Arbeidsgiver overtar rettighetene til alle resultater, frembringelser og immaterielle rettigheter som Arbeidstaker skaper i samband med tjenesten. Rettighetsoverdragelsen inkluderer retten til å endre og videreoverdra åndsverk som inngår i resultatene og frembringelsene, jf. åndsverkloven § 68. Rettighetsoverdragelsen gjelder ikke opphavers ideelle rettigheter, jf. åndsverkloven § 5. Arbeidsgivers bruk skal være i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskningsetiske regler.»

les også

Omstridt avtale for å få faglig opprykk i Norce

Skeptisk til ny underskrift

Torger Kielland mener Norce-avtalene burde vært knyttet til prosjekter og ikke ha en generell bestemmelse om overdragelse av opphavsrettighetene.

Førsteamanuensen er også skeptisk til at Norce-konsernet har innført nye arbeidsavtaler som de i utgangspunktet ønsker at også de allerede faste ansatte skriver under på. Forskere i Norce som ønsker opprykk i stillingen, får ikke faglig opprykk uten at de skriver under den nye arbeidsavtalen.

— En forutsetning for å inngå slike avtaler er at det er snakk om et nytt arbeidsforhold. Arbeidsgiver kan derfor ikke ensidig regulere rettighetsoverdragelser i et pågående arbeidsforhold. Jeg stiller meg tvilende til om opprykk til en høyere forskerstilling kan anses som et nytt arbeidsforhold, hvor man kan stille nye vilkår overfor forskeren, sier Kielland.

Organisasjonsdirektør Christina Therese Brunner har tidligere sagt til Forskerforum at Norce mener at den akademiske friheten til forskere ved Norce er godt ivaretatt i arbeidsavtalen. Hun har også avvist overfor Khrono å kommentere det hun benevner som interne forhold i Norce når det gjelder arbeidsavtalene og at ansatte ikke får opprykk uten å underskrive nye kontrakter.

les også

Norce skal samarbeide med forsvaret

Forskningens kjerne

Kielland mener også at en generell overføring av opphavsretten til åndsverk til arbeidsgiveren vil være problematisk.

— Uansett kan man stille spørsmål om forskningsfriheten har en kjerne som ikke kan avtales bort, og at man derfor ikke kan avtale en fullstendig overdragelse av egne forskningsresultater til arbeidsgiver, sier Kielland.

Ikke for alle

Styreleder Lars Holden i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) har i et intervju med Khrono sagt at forskere som ønsker at alt skal være åpent, ikke vil passe inn i instituttsektoren, og at instituttsektoren ikke er som akademia.

— Dersom du har som premiss at alt skal være åpent som forsker, er rett og slett instituttsektoren ikke et sted å være, sa Holden.

les også

Bytter fra Norce til Sintef

Avventer komiteene

Avdelingssjef Bjørn T. Berg i arbeidslivsavdelingen hos Forskerforbundet sier de er enige med Holden i at det er forskjell på instituttsektoren og universitet- og høgskolesektoren når det gjelder akademisk frihet.

— Men det trengs ikke noen bestemmelse i arbeidsavtaler som overfører opphavsretten på generelt grunnlag. Den såkalte arbeidsgiverregelen ivaretar dette allerede. Den innebærer at opphavsretten til verk som skapes i ansettelsesforhold går over til arbeidsgiver i den utstrekning som er rimelig og nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål, sier Berg.

Han mener dette i hovedsak er tilstrekkelig for å ivareta arbeidsgivers interesser når det gjelder overføring av rettigheter. Så må overføring av rettigheter til arbeidsgiver ut over dette avtales for hvert enkelt prosjekt, sier Berg.

Han avventer hva de forskningsetiske komiteene sier etter at arbeidstakerorganisasjonene ved Norce har bedt dem klargjøre sin vurdering av arbeidsavtalene.

— Så får vi se. Uansett vil vi nok ta et nytt møte med Norce-ledelsen om denne saken. Jeg synes det er rart dersom det skal bli stor uenighet om dette spørsmålet. Dette handler også om tillit til forskningen og at den skjer etter de prinsippene som gjelder for alle forskere, sier Bjørn T. Berg.